Sancerre

Ved de maleriske, krittholdige skråningene ned mot den øvre delen av elven Loire i Frankrike ligger et AOC-område på 2.600 ha, med 500 produsenter. Det kalles Sancerre, og ligger temmelig nøyaktig midt i Frankrike. For det meste er det snakk om ganske små produsenter, for 400 av dem har vinmarker som er mindre enn 8 ha. Det dekker kommunene Bannay, Bué, Crézancy, Menetou-Râtel, Ménétréol, Montigny, Saint-Satur, Sainte-Gemme, Sancerre, Sury-en-Vaux, Thauvenay, Veaugues, Verdigny og Vinon. Mange regner dette for å være den ”tyngste” appellasjonen i denne delen av Frankrike, sammen med Pouilly-Fumé. Nesten hele appellasjonen ligger på Loires venstre bredd, tvers over for nettopp Pouilly-Fumé, og de lager langt mer vin enn dem. Noen av vinmarkene har fått et spesielt godt rykte på seg, som Clos de la Poussie, Chêne Marchand, og Le Grand Chemarin, men siden midt på 1990-tallet ble det forbudt å skrive vinmarksnavn på etikettene.

Sancerrelandskap

Litt historie
Området ble antakelig grunnlagt av den mektige keltiske stammen Biturigerne (Gaule Celtique/Bituriges-Cubi)). Disse hadde site hovedsete i Bourges (Avaricum). Men etter at de ble slått av romerne ved Bourges, ble det en del av det romerske Aquitania. Man har indikasjoner på at det eksisterte et tempel til ære for Julius Cæsar i området. Et augustiner-kloster ble grunnlagt i Saint Satur i 1034.
Selve byen Sancerre med sin gamle borg ligger på toppen av en liten høyde med nydelig utsikt over Loiredalen. Den er bygget rundt en kirke som opprinnelig het Saint Romble (St. Romulus), senere Saint Cère – som ble til Sancerre. Borgen tilhørte på 1100-tallet Hertugen av Champagne. Borgen har seks tårn, og et av dem ble brukt til å tenne et varselsbål i tilfelle angrep (Saint George-tårnet). Bålet kunne ses på 4 mils avstand. Borgen (og byen) sto i mot de engelske styrkene to ganger under Hundreårskrigen, men området rundt ble knust av den engelske prins Edward (The Black Prince).

Selve vinmarkene daterer seg tilbake til ca. 100 e.Kr.

Det er noe spesielt ved Sancerre-vinene. De stikker seg ikke fram, er heller litt tilbakeholdne, men de beste har en renhet som mer går i retning av sitrus, mineralitet og kalk, enn påtrengende frukt-aromaer og smaker. Man kan kanskje kalle det slankhet kontra fedme. Dog er det viktig å understreke at de beste vinene lages av de mest engasjerte og seriøse vinmakerne. Som så mange andre steder. Legg merke til at her har de fleste produsentene meget lange familietradisjoner. Det er slike som hele vekstsesongen pusler omkring plantene sine, sørger for en lav avkasning (som gir konsentrerte druer), høster kun helt modne druer for hånd, og trikser ikke med kjellerteknikkene. På sitt beste er det  lyse, rene og forfriskende viner med spor av nesle, stikkelsbær, grapefrukt, solbærblader og asparges. Sammen med en karakteristisk mineralitet. De beste landsbyene er Bué, Chavignol og Verdigny. Beste produsenter er Paul Cotat, Lucien Crochet, André Neveu, Vincent Pinard, Edmond Vatan og J.M. Roger.

75% av produksjonen er hvitvin, og det er bare Sauvignon Blanc og Pinot Noir som er tillatte druer. Mange hevder at det er det området i verden som lager de mest vellykkede Sauvignon Blanc-viner. Området ligger mellom 200 og 400 meter over havet. Klimaet er forholdsvis mildt (området ligger ganske nøyaktig midt i Frankrike). Jordsmonnet består av leirkalk, kalkstein og kiesel/kalkjord.

Noe utmerket rosévin produseres i distriktet av Pinot Noir druen, og igjen er det manges mening at det er Frankrikes beste rosévin. De røde (også av Pinot Noir) utgjør 20% av produksjonen, men er sjelden anbefalelsesverdige.
Fram til 1900-tallet var det imidlertid rødvin (av Pinot Noir og Gamay) som var dominerende. Dessverre (eller i dette tilfellet – kanskje heldigvis) ble de fleste vinmarkene ødelagt av phylloxera på slutten av 1800-tallet. Vingårdene ble da replantet med Sauvignon Blanc, mest fordi de var enklere å pode, og mer standhaftige enn andre sorter.

Sancerre fikk sin AOC-betegnelse i 1936 (for hvit- og rosé-vin), mens rødvin kom med i 1959. AOC-området er utvidet fire ganger i årenes løp, sist i 1998. Det har samme type kalholdige jordsmonn som Champagne og Chablis, og noen av vinene kan minne om Chablis. Tre underområder heter Ménétréol-sous-Sancerre, Chavignol og Bué.

Reverdy's vinmarker i Verdigny

Sancerreviner det er lettest å få tak i på polutsalgene: (Det er mange fler på bestillingsutvalget og i nettbutikken):

 

Balland-Chapuis Le Chatillet 2010. Kr. 174,-

Holder til like sørvest for byen Sancerre, i den sjarmerende lille landsbyen Bué. Balland-Chapuis har ca. 35 ha vinmarker, tvers over for Pouilly-Fumé. Saget-familien med far Jean-Louis og sønnene Arnaud og Laurent har laget vin her i åtte generasjoner, opprinnelig på Pouilly-Fumé-siden, men ekspanderte over elven i 1998.

 

Bourgeois Sancerre Grande Réserve 2010. Kr. 179,-

Laget av Henri Bourgeois fra Chavignol. Da han tok over det 9 generasjoners vinforetaket, var det 2 ha. vin marker. I dag rår han over 65. Vinen er typisk for Sancerre, aromatisk og frisk. Urteaktig med et steif av grapefrukt. Passer meget godt til den lokale geitosten  Crottin de Chavignol. Prøv den også med mais, men i tillegg også blåskjell eller muslinger, kreps eller hummer, røkelaks. 89 p. i Aperitif.

Cherrier Sancerre 2010. Kr. 189,-
Flott årgang av en flott vin. Aromatisk med fine sitrustoner. Lime, grapefrukt og kiwi balanseres av en tydelig mineralitet.
Domaine Cherrier er en familieeiendom i den gamle landsbyen Amigny, som startet opp i 1930, og alltid vært opptatt av kvalitet.
Aromaene er dominert av sitrus, og smaken har mye melon og steinfrukter i seg, med toner av gress og mineraler.

Dezat Sancerre 2010. Kr. 190,-
Meget flink med roséviner.

Domaine de la Villaudière Sancerre 2009. Kr. 170,-
Denne kommer fra den nordre delen av Sancerre-området, og drives av Jean Marie Reverdy som er en ung produsent. Vinen er typisk Sancerre, med sitrus, grønne epler, med hint av solbærblader. Raffinert og elegant.

Guy Saget Sancerre 2010 er en 3-liters BiB til kr. 490,-

Joseph Mellot Le Rabault Sancerre 2010. Kr. 139,-
God rosévin.

La Moussière Sancerre 2010. Kr. 210,-
Domaine de la Moussière drives i 14. generasjon av Alphonse Mellot. Han har 47 ha vinmarker, og 35 av dem er et eneste stort jorde – «La Moussière» – like sør for Sancerre by. Drives organisk. Siden 1983 har de plantet nytt med en tetthet på 10.000 planter/ha. for det hjelper plantene med å produsere tartarsyre.

La Terre des Anges Sancerre 2010. Kr. 160,-
En klassisk Sancerre, eller kanskje riktigere: en klassisk Sauvignon Blanc. Elegant, frisk, rik frukt.
Lages av Domaine Laporte. Kanskje litt for lett å like.

Laporte les Grandmontains Sancerre 2010. Kr. 160,-
Frisk og syrlig med urtepreg. Kan godt ligge 2-3 år.

Les Montachins Sancerre 2009. Kr. 175,-
Vinmaker er Gitton. Ren, klar og tydelig fruktig, aromatisk. Mineraler, flintpreg i starten. Senere mer fruktig og litt ubalansert. Hint av sødme.

Natter Sancerre 2010. Kr. 180,-
Også her hint av sødme, og kraftige fruktaromaer. Umiskjennelig Sancerre og Sauvignon Blanc, men kanskje litt vel mye?

Paul Buisse Sancerre 2010. Kr. 140. Finnes også som 3 l. til Kr. 490,-
Maison Paul Buisse holder til i middelalderbyen Montrichard. Her er det syrlighet og mineraler, fruktighet i retning av stikkelsbær (og litt asparges).

Reverdy Sancerre 2010. Kr. 172,-
Lages av Domaine Jean Reverdy i Verdigny, en av landsbyene utenfor Sancerre. Familiehistorien i forhold til vin går 10 generasjoner tilbake, og drives i dag av Christophe Reverdy. Har 12 ha. vinmarker, delt i 15 parseller i Verdigny, Saint Satur, Sancerre og Thauvenay.
Den fineste for de hvite vinene heter «La Reine Blanche».
Denne er klassisk Sancerre med mye sitrus.

  1. 12. oktober 2011 klokken 13:56 | #1

    Noen tanker om hvorfor det ble ulovlig å skrive navnet på vinmarken på etiketten, Helge? I andre Pinot Noir-områder som Burgund og rundt om på New Zealand er jo noe av moroa å kjøpe fra parsell-ditt og parsell-datt…

  2. Helge Skappel
    12. oktober 2011 klokken 16:10 | #2

    Det inntrykket jeg har fått er at de fleste viner fra Sancerre (og Pouilly-Fumé) ofte er blandingsviner av de tre jordtypene som finnes i Sancerre: Cailottes, et kalkrikt jordsmonn som er mest utbredt ; Kimmeridge merl (terres blanches) ; og Silex (eller flint). Det er altså cuvéer. De fleste eiendommene er som jeg har nevnt små (og de enkelte parsellene er ofte bittesmå), og mange produsenter kjøper grunnvin og druer av andre dyrkere. Du har kanskje også lagt merke til at det ikke finnes noe kvalitetshierarki her (f.eks. crus). Etter det jeg har lest meg til hos den godeste Wine-doctor (Chris Kissack), har hver produsent lagt seg på en egen stil – som ofte blir annerledes enn naboens. Vi skal heller ikke glemme at det her er snakk om vinmakertradisjoner gjennom utallige generasjoner, og at folk er veldig flinke til å ta vare på tradisjoner. Etter mitt skjønn er de helt på linje med Alsace.
    Er det noen andre som kan bidra med opplysninger?

  3. 12. oktober 2011 klokken 20:56 | #3

    Det høres jo ut som en svært sannsynlig forklaring på hvorfor det rent praktisk ikke er slik at man oppgir enkeltmarker der dette er brukt. Men det virker rart å forby det. Det kunne jo f. eks. hende at en idealist fra Burgund rotet seg inn i Sancerre og fant en parsell han gjerne ville vise til verden, og så måtte han allikevel selge den som en «generikk» Sancerre. Slik historien forresten er om Trapet Riquewihr Riesling fra Alsace, som herved anbefales sånn helt ang passang…

  1. Ingen tilbakesporinger så langt.