Om vin

Med en slik myriade av viner som det er i Loiredanen, er det ekstremt vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men om det er noen viner her som vil fortjene en plass blant de beste, er det de som kommer fra Coteaux du Layon (selv om Savennières kan sies å være en moderne, tørr utfordrer til den samme tronen). Derfor starter vi med denne, en av Loire’s beste søtvins-appellasjoner.

Det er kanskje det viktigste vindistriktet i Anjou, og det ligger langs breddene til den lille bielven Layon, sør i Loire. Appellasjonen er fra 1950. Terrenget er småkupert med en rekke slake åsrygger. Jordsmonnet er steinete og mineralrikt, med innslag av granitt. Over 1700 ha. vinmarker, fordelt på 27 kommuner,  er beplantet med Chenin Blanc, og hevdes å være verdens beste for denne druen. Distriktet produserer også en mengde hvitvin fra mindre gode vingårder. De selges simpelthen som Anjou-vin. En hel del Rosé-vin lages av Cabernet Franc og Groslot druene, og selges enten som Rosé de Cabernet eller Anjou Rosé. De fine hvitvinene fra Côteaux du Layon går fra de temmelig tørre til de meget søte, avhengig av vingården og årgangen. Når de er best, er de rike, gyllene viner med forbløffende rase og fylde, som lar seg sammenligne med de finere Sauternes, Barsac og de store Auslese-vinene fra Rhinen. De er antagelig blant verdens mest underestimerte søte hvitviner.
De to mest berømte vingårds-områdene er Bonnezeaux og Quarts de Chaume, og fra et kvalitets-standpunkt er de ledende landsbyene Rochefort-sur-Loire, Beaulieu-sur-Layon, Saint Aubin-de-Luigne, Rablay, Faye og Chavagnes.
Maksimum tillatt utbytte etter INAO’s bestemmelser er 35 hl/ha, og det må være minimum 204 g/l med sukker i mosten, noe som gir minst 34 g/l restsukker etter gjæringen.

Topp-domener i Coteaux du Layon

Pierre-Bise
Domaines des Baumard
Jo Pithon
Philippe Delesvaux
Domaine des Forges
Patrick Baudoin
Domaine Ogereau
Chateau Soucherie
Chateau de la Genaiserie
Domaine Cady

De resterende to, St-Lambert-du-Lattay og Rochefort-sur-Loire, ligger på hver sin side av elven idet den nærmer seg La Loire. Disse navnene er verd å være på utkikk etter, som også Chaume er, en liten landsby like ved St-Aubin-de-Luigné. Vinene fra Chaume har alltid hatt begrensningen 25 hl/ha, et lavere utbytte enn resten av Layon kommunene, men det kan ikke sies å være så mye som indikerer akkurat det, for appellasjonen er en ganske så vanlig Coteaux du Layon, der landsbynavnet legges på til Coteaux du Layon Chaume, som for de andre 6 kommunene. Men i 2003 fikk disse vinene for en kort periode smykke seg med tittelen Chaume, Premier Cru des Coteaux du Layon. Dette ble opphevet igjen i 2005. INAO/Chaume puslespillet fortsatte til sent i 2006, da landsbyen igjen fikk sin egen appellasjon, denne gang bare Chaume, basert på den unike karakteren denne spesielle søte vinen fikk. Den er avhengig av passerillage  like mye som av botrytis. Minimum sukkerkonsentrasjon i mosten skal være 272 g/l, mye høyere enn andre søte viner fra Coteaux du Layon, og den ferdige vinen må ha en alkoholstyrke på minst 12% og minst 68 g/l restsukker. Men etter protester fra Quarts de Chaume, et nærliggende Layon cru, bestemte The Conseil d’Etat i 2009 at denne fine appellasjonen atter igjen skal hete Coteaux du Layon Chaume.

De to Coteaux du Layon cru appellasjonene ligger langs den samme elvestrekningen ved Beaulieu-sur-Layon. Noen km utenfor ligger Bonnezeaux. Vinmarkene her dekker bare 97 ha, og ligger på 3 bakketopper, La Montagne, Fesles og Beauregard. Disse vinmarkene, med deres skifer-jord med innslag av kvarts, flint og kisel, fikk AOC status i 1951 for 152 ha.
Vinene fra Bonnezeaux er høstet med et utbyttr på 22 hl/ha, med et minimum på 230 g/l sukker i mosten – det høyeste av alle Layon appellasjonene – med en rik karakter som resultat.

Topp-domener i Quarts de Chaume

Pierre-Bise
Domaines des Baumard
Chateau Bellerive

Topp-domener i Bonnezeaux

Ferme de la Sansonnière
Chateau de Fesles

Et litt annerledes eksempel på hva regionen kan frembringe, finner man i Quarts de Chaume. Denne Cru-appellasjonen fulgte like etter Bonnezeaux, og ble definert i 1954. Skråningene her har et spesielt mesoklima som følger bakken helt ned til Layon, nemlig nattetåke som har en tendes til å bli liggende i åssiden med de gunstige forholdene for botrytis som det fører med seg, dessuten er jordsmonnet en kompleks blanding, takket være erosjonen i de samme bakkene. Navnet har ingen ting med kvarts å gjøre, det er et ord som står for innhøstingsavgift. En gang i tiden leide eierne av av bakkeskråningene landet ut til munkene i Ronceray, og betalingen var en fjerdedel av høsten, derav Quarts de Chaume.
I dag kultiveres 41 ha vinmarker, av mulig 48, og de eies og drives av ledende vinmakere som Claude Papin og Florent Baumard, og produktet av deres anstrengelser er fantastiske, rike, fullkroppede viner som kan lagres lenge. Frukten høstes med et utbytte på 17 hl/ha i flere omganger, så det er kanskje ingen overraskelse at i gunstige årganger er disse av de største vinene i hele Loire.