Om vin

Videre østover langs Loire-elven kommer vi til de sentrale vinmarkene – Sancerre, Pouilly-Fumé, med flere – Loire’s siste bastion. Disse ligger på en måte isolert fra resten av Loire. Og faktisk ligger Chablis, mot nordøst, og Côte d’Or, mot øst, nærmere enn de vi nettopp har snakket om. Og som en refleksjon av overgangen fra Loire til Burgund, har vi her Pinot Noir og Sauvignon Blanc i stedet for Loire’s store druer – Chenin Blanc og Cabernet Franc.

Sancerre

Dette er den mest berømte appellasjonen her. Onde tunger vil ha det til at Sancerre, som Chinon, er berømt fordi det er lett å uttale det. Appellasjonen, for hvitvin spesifikt, ble fastlagt i 1936, rød og rosé kom ikke før i 1959. Det er fjorten kommuner, inkludert byen Sancerre, som hører med til appellasjonen. De fleste av disse sprer seg ut vestover, når Loire ligger mot øst, og har flere viktige produksjonssteder som landsbyene Maimbray og Chavignol. Av disse 14 er kun 5 autorisert for bare hvitvin (100% Sauvignon Blanc, selvfølgelig), og 9 for rød og rosé i tillegg (100% Pinot Noir). De første 5 er Bannay, Ménétréol-sous-Sancerre, Saint-Satur, Thauvenay og Veaugues, mens de siste 9 er Bué, Crézancy-en-Sancerre, Menetou-Râtel, Montigny, Sainte-Gemme-en-Sancerrois, Sancerre selv, Sury-en-Vaux, Verdigny og Vinon. De 14 kommunene har en blanding av tre distinkte typer jordsmonn. Først er det caillottes, kalkrik jord som er meget typisk for området og dekker omtrent 40% av appellasjonen, og som gir viner med utpregede aromaer. Så er det terres blanches, Kimmeridge mergel-jord dominert av kalkstein og leire som også dekker ca. 40%, og som kanskje minner mer om jordsmonnet i Chablis enn i Loire, (det er bare å se på Pouilly-Fumé). I Sancerre er disse jordtypere mest vanlig vest i  appellasjonen, inkludert steder som Les Monts Damnés og Côte de Beaujeu, og de gir strukturerte viner som må lagres. Til slutt har vi silex, eller flint, som er å finne på 20% av vinmarkene. Dette jordsmonnet er konsentrert rundt Sancerre, St-Satur, Ménétréol-sous-Sancerre og Thauvenay i øst, nær elven.

Hvit Sancerre kommer i mange forskjellige stiler, men de fleste er friske og balanserte, med noen mineraltoner, som passer godt til sjømat. Noen domener bruker lieux-dits for sine mest seriøse viner, eller bruker gamle vinstokker, men aldri uten å gå på akkord med vintypen. En og annen bruker tre, enten ved gjæringen eller ved lagringen, eller hele veien, men disse er i mindretall. Stort sett er hvitvinene best når de drikkes innen et par år etter årgangen, men vær oppmerksom på at det også dukker opp noen som egner seg svært godt for kjelleren.

Rosé er laget for å drikkes unge, mens rødvinene uten tvil vil bli bedre med litt kjelleropphold. Begge lages av Pinot Noir, med en utbyttegrense på 55 hl/ha (60 hl/ha for hvit), og de vokser i samme avgrensede region som for Sauvignon Blanc. Men rød- og rosé-vinene er i mindretall, med omtrent 600 ha Pinot Noir sammenliknet med over 2000 ha med Sauvignon Blanc. Bare noen ganske få produsenter av rød Sancerre får til et svært bra resultat, men de som gjør det viser at disse vinene kan være en stor opplevelse med en deilig, silkeaktig karakter.

Pouilly-Fumé og Pouilly-sur-Loire

Pouilly ligger på den andre bredden, og gir oss to viner, den som nesten alle kaller Pouilly-Fumé, og den mer ukjente Pouilly-sur-Loire. Den første er Pouilly nå berømt for, en ren Sauvignon Blanc (som nå dyrkes på mer enn 95% av vinmarkene, i overkant av 1000 ha), mens den andre lages av Chasselas, som en gang var en svært viktig drue i dette området, men som nå bare kan sies å være en raritet, og dyrkes på 38 ha. Ingen av dem må forveksles med Pouilly-Fuissé, som er fra Burgund, vest for Mâcon, og naturligvis er 100% Chardonnay.

Pouilly-Fumé sies ofte å ha en distinkt røykaktig, mineralsk karakter med toner av flint. Men det er mange av dem som kommer med noe helt annet, nemlig en gressaktig grapefrukt-karakter som gjør at ded er vanskelig å skille dem fra Sancerre. Det er 7 kommuner i appellasjonen, og det sies ofte at det er flere tydelige forskjeller mellom individuelle kommuner i Sancerre og Pouilly enn det er mellom de to appellasjonene selv. Jordsmonnet har noe mer leire enn Sancerre, men tydeligst er sanden og grusen, over kalkstein.

Naboene

Like ved er det en del alternative appellasjoner, som alle minner om de to store nevt ovenfor. Her kommer hvit, rød og rosé, fra Sauvignon Blanc og Pinot Noir. Selv om de ikke er på langt nær så godt kjent som Sancerre og Pouilly, kan man gjøre svært gode kjøp her.

Quincy fikk AOC status i 1936, og bare for Sauvignon Blanc, den andre i hele Frankrike som fikk det (etter Chateauneuf du Pape). Vinene er bløtere enn de fra andre landsbyer i nærheten. Reuilly fikk sin AOC i 1937 for hvitviner, 1961 for røde og rosé. Disse er best når de drikkes unge. Til slutt har vi Menetou-Salon. Etter Sancerre og Pouilly er det kanskje denne som er den viktigste. Vinmarkene strekker seg sørvestover fra Sancerre. Vinene minner ikke noe særlig om Sancerre, på tross av den geografiske nærheten, men det er likevel gode kjøp å finne, i klassisk stil.

Topp domener i Sancerre

Alphonse Mellot
Vacheron
Henri Bourgeois
Cotat Frères
Vincent Pinard
Pascal & Nicolas Reverdy

Pouilly-Fumé

Didier Dagueneau,
Ladoucette
Chateau de Tracy
Menetou-Salon
Henri Pellé

I tillegg er det noen få appellasjoner av mindre interesse, og som man neppe kommer borti uten å være der. Den første av disse er Chateaumeillant, som bare er for rød og rosé. Dette lille AOC-området er under oppgradering fra VDQS. Det er på mindre enn 100 ha. Så har vi Coteaux du Giennois, også en appellasjon som tidligere var VDQS, og ble oppgradert til AOC i 1998. Alle stiler lages her, Sauvignon for hvite, Pinot Noir og Gamay for røde. Til slutt finner vi rundt byen Orleans en VDQS som heter Vins de l’Orleannais, etablert i 1951, også denne for alle tre farger, men med et lite vinmarksområde vineyard som dyrkes polykulturelt, der frukt, grønnsaker og korn er like viktige. Men her finner man også to av Loire’s nyeste appellasjoner, Orleans og Orleans-Cléry. Den første tillater alle farger, den siste bare rød.

Auvergne er en provins nær Loireelvens utspring. Den var berømt for sine viner før i tiden (frem til 1870, da det var Frankrikes nest største område), men som ikke har særlig stor betydning i dag. Navn som Chanturges , Châteaugay og Corent har ikke lenger noen klang og vinene herfra, som ble laget av Gamay, Pinot Noir eller Chardonnay er ikke lenger bemerkelsesverdige. Men det er fortsatt noen viner herfra som er berettiget til V.D.Q.S.-merket: Côtes d’Auvergne, Côtes du Forez, Côtes Roannaises og Saint-Poucain-sur-Sioule. I 1950-årene begynte man igjen å lage vin, og produksjonen har tatt seg opp år for år.

For de som vil ha mer, er denne linken interessant (og meget detaljrik):

http://jimsloire.blogspot.com/