Om vin

Pays Nantais er Muscadet-land.
Dette er den vestligste strekningen med vingårder i Loire, og som følger elven de siste 70 km fram til Atlanterhavet, en region som markerer det nordvest-ligste punktet blant Frankrikes vinmarker. Markene er sentrert omkring byen Nantes , og utgjør bare en liten del av det sandete landskapet.
Det er tre VDQS-regioner her – Fiefs Vendéens, Gros Plant du Pays Nantais og Coteaux d’Ancenis. Men hovedfokus er på de fire Muscadet-områdene Côtes de Grand Lieu, Sevre & Maine, Coteaux de la Loire, og Muscadet. Muscadet-druen kalles her Melon de Bourgogne, eller bare Melon. Jordsmonnet er meget rikt på sand med lokale innslag av leire, granitt, schist og gneis. Mange vinmakere dyrker etter biodynamiske metoder.
Muscadet

Muscadet-appellasjonen kom til i 1936, med fastsettelsen av Sèvre-et-Maine og Coteaux de la Loire dette året, og Muscadet kom til å gjelde fra årgangen etter. Den yngste i området er Côtes de Grand Lieu, som kom til i 1994. Det er tydelige likheter mellom de fire regionene, men også mange forskjeller. Alt er sentralisert omkring en eneste stil tørr hvitvin. Jordsmonnet er for det meste sandig, men det er viktig å merke seg at visse områder også har leire, granitt, schist og gneiss.

Disse vinene hadde en gang ry på seg for i beste fall å være en nøytral ledsager til sjømat, dersom de ble drukket tilstrekkelig unge, men i verste fall ble de sett på som en mild, smakløs, lett og vanndig drikk. Mange tror nok at det fortsatt er slik, men test ut Muscadet, og det er mulig å finne virkelig dedikerte vinmakere som har en pasjon for vinstokkene sine. De produserer viner som matcher de man finner i de beste av Frankrikes mange vinregioner. Vinmarkene kultiveres med stor omsorg, de bruker biodynamiske metoder, produserer et utvalg av terroir-baserte cuvéer, og utnytter batonnage (lagring på bunnfallet) og eik på fin måte (som innebærer forsiktighet), slik at sluttresultatet blir interessante viner som forblir karakteristisk Muscadet, men samtidig bryter ut av det mønsteret av kjedelig forutsigbarhet som denne druen har skapt. Noen av vinene kan til og med (med fordel) lagres en god stund, og de blir da viner med flotte sekundære karakteristikker.

Muscadet de Sèvre-et-Maine

Dette er den regionen de fleste vinelskere vil kjenne best, ofte forbundet med uttrykket Sur Lie, en opplysning som sier at vinen er blitt lagret på sitt eget bunnfall før tapping på flaske, med det siktemålet å tilføre mest mulig smak til vinen. Appellasjonen betegnes ofte som den ‘beste’ av de fire, men det er nok mange som ikke vet at denne ansamlingen av vinmarker, som er spredt over 23 kommuner rundt samløpet av Sèvre og Maine elvene på sin vei mot Loire, står for hele 81% av Muscadet-vinstokkene. Og de lokale forholdene kan være meget forskjellige. Dette gjør derfor denne appellasjonen lite brukbar som en målestokk for særpregete karakteristikker, og mange lokale vinmakere har derfor slått seg sammen og laget sine egne superior-klassifikasjoner, som f.eks. Hermine d’Or betegnelsen, som brukes av en gruppe kvalites-bevisste produsenter ledet av Guy Bossard. INAO og Conseil Interprofessionnel des Vins de Nantes har inntil nå ikke greid å legge på bordet en bedre løsning for å skille de gode fra de mindre gode.
På noen flasker brukes kommune-navn, og det er kanskje starten på noe nytt og brukbart, for det indikerer at det er et element av regionalitet i Muscadet de Sèvre-et-Maine, men det er neppe den beste løsningen. Salget av Muscadet de Sèvre-et-Maine fortsetter i mellomtiden å falle år for år.

De gjenværende 19% består for det meste av Côtes de Grand Lieu og Coteaux de la Loire. Produsentene her kan også bruke den regionale Muscadet- appellasjonen på etiketten, men nesten ingen gjør det. Bare de som har landområder som ligger utenfor appellasjons-grensene, ofte bare såvidt, ønsker å bruke denne generiske betegnelsen (i mangel av noe bedre).
Vinmarkene i Coteaux de la Loire ligger langs den høyre bredden av elven, på sin ferd mot Nantes. Disse sies å være de eldste dyrkingsområdene, men regionen i seg selv sies å ha blitt brukt til vinformål fra Keiser Probus’s tid, som hersket i Roma på 200-tallet. Det er dog viktig å huske på, at druen Melon de Bourgogne først kom til Nantais i 1635, og ble dominerende i 1709 etter en tung og svært kald vinter som sendte mange andre, tidligere vinstokker i graven. Vinmarkene i Côtes de Grand Lieu, definert i 1994, ligger vest for Sèvre-et-Maine, og mange lokale produsenter hevder at det er en stilmessig likhet mellom dem, distinkt fra Coteaux de la Loire, som sies å være magrere.

Topp-domener i Muscadet

Pierre Luneau-Papin
Domaine de l’Ecu
Jo Landron
Louis Métaireau
Chéreau-Carre
Chateau du Cléray

De andre

Hva kan sies om Gros Plant?
Det er et lokalt navn på den hvite druen Folle Blanche i området omkring Nantes. Det er også navnet på den friske, litt bitre hvite vinen som lages av denne druen i dette distriktet. Smaken kan minne om sure epler. Den er berettiget til V.D.Q.S.-betegnelse.
Dette er ikke en vin du vil finne særlig mange av utenfor området. Noen vil si at det er like bra. Men det er en utmerket kilde for nøytral grunnvin, rik på raspende syrlighet, perfekt for destillering, med en frukt som er svært velkommen i Cognac og Armagnac. Her i Nantais blir den kultivert og vinifiert til en spesiell hvitvin. Noen vinmakere greier å få fram brukbare eksemplarer, stort sett er det de samme som lager god Muscadet også.

Så hvorfor bry seg med den? Det er akkurat det noen lokale vinmakere sier, som nå har erstattet sine Gros Plant stokker med Chardonnay og andre mer salgbare internasjonale sorter, der de kan sette VdP de Jardin de la France på etiketten. Men Gros Plant har lenge hatt stor økonomisk viktighet i Nantais, og lokat sier man: «Gros Plant er mitt brød, Muscadet min vin».

De to andre VDQS regionene fortjener også en viss omtale.
Coteaux d’Ancenis ligger langs Loire’s venstre bredd, tvers over for vinmarkene i Muscadet des Coteaux de la Loire. Som med Gros Plant ble denne regionen fastlagt i 1954, men i motsetning til Gros Plant, er det mange forskjellige druer som er tillatt, fra Chenin Blanc og Pinot Gris til Gamay og begge Cabernet’ene.
Vinmarkene i Fiefs Vendéens, inneholder Sauvignon, Chenin, Cabernet’ene, Gamay og Pinot Noir, blant andre. Den regionale VDQS ble fastlagt i lovs form i 1984. Vinene i begge disse regionene blir lette, sprø og forfriskende, uten å lyse noe særlig. Det er omtrent like stor sjanse for å se dem utenfor området som det er med Gros Plant.