Om vin

Geografiske områder i Rhônedalen R-V

Rasteau – Rasteau er en av de 16 landsbyene i den nedre delen av Rhônedalen som kan kalle seg Côtes du Rhône Villages. Jordsmonnet her er preget av grus, morene og leire.

Rochegude – Pittoresk landsby syd i departementet Drôme, ikke langt fra Bollène. Kommer inn under apellasjonen Côtes du Rhône Village. Her har det blitt produsert vin siden romernes tid (yndlingsvinen til Keiser Domitian). Det dyrkes vin på 178 ha, og blandingsforholdet er tradisjonelt: Minimum 50% Grenache, minimum 20% Syrah/Mourvèdre, max 20% andre. Det lages også noe rosé og hvit.

Roaix – Vakker, liten landsby (600 innbyggere) med rett til Côtes du Rhône Village. Den er den minste av disse med kun 46 ha. vinmarker. Hører med til den nordligste delen av Vaucluse, 40km fra Avignon, 22 km fra Orange, 6 km fra Vaison la Romaine. Den kommer dermed inn under det området som kalles ”Pays voconce”. Stedet skylder sin eksistens til Tempelridderne (nevnt første gang i 1137), som bygde et slott, et tårn, et kapell, og anla vinmarker. Landsbyen er delt i to deler: en som ligger sammen med slottet på toppen av et lite fjell, og en del som ligger nedde ved bredden av Ouvèze, en sideelv til Rhône. Av Roaix’ kultiverte område er mer enn 85% dekket med vinstokker (600 ha).

Rousset les Vignes – Landsby (260 innbyggere) som hører med til Côte du Rhône Villages (fra 1969). Typisk malerisk provencalsk landsby i kommunen Drôme. Jordsmonnet har mye stein. Området er på 72 ha.

Sablet – Vindyrking ble opprinnelig satt i gang av Greven av Toulouse i middelalderen. På 1300-tallet ble området lagt inn under Avignon-pavene. Fikk rett til betegnelsen Côtes du Rhône Villages Sablet i 1974. Området er på 220 ha. Eieren på Château du Trignon er en tidligere Chapoutier-medarbeider. Bruker 50% Grenache, 30% Syrah.

Saint-Cyr sur-Rhône -Landsby nordvest for Côte Rôtie, like utenfor Vienne. Côte Rôtie kan komme fra denne kommunen.

Saint Gervais – Liten landsby med rett til Côtes du Rhône Villages (1974). Området er på 105 ha. langs elven Cèze. Grenser opp mot Ardèche-fjellene mot nord. Det er den vestligste av CDRV-vinene. De fleste vinstokkene er eldre enn 25 år. Vinmakingen kom sent i gang her i forhold til en del av naboene (1600-tallet). Men noen mener at det nok var lenge før, for den lokale kirken er viet Jupiter – og som kjent fødtes vinguden Bacchus av et av hans ribben.

Saint-Joseph – AOC (fra 1956) som dekker et langstrakt område på vestsiden av elven i den nordlige delen av Rhône-dalen, og omfatter 25 kommuner. Distriktet strekker seg ca. 65 km fra Condrieu i nord og sørover mot Valance. Her er det forholdsvis flatt og områdene har noe mindre sol enn Hermitage på østsiden og vinene blir noe lettere og friskere. Det lages  mest rødvin, men også noe hvit og rosé på 300 ha vinmarker. Jordsmonnet er for det meste sand og leire på granitt. Det dyrkes Marsanne og Rousanne til de hvite vinene, Syrah til de røde. 80% er røde, de letteste, fruktigste og mest feminine i det nordlige Rhône, og de blir hurtigere modne. Ikke noen fremragende kvalitet, men på sitt beste kan de måle seg med vin fra Côte Rôtie og Cornas. Hvitvinene er parfymerte og kjøttfulle med hint av aprikos og pære. Beste årganger er 1998, 1997, 1995, 1990. Beste produsenter er Chapoutier, Corbis, Cuilleron, Delas og Pascal Perrier.

Saint-Maurice(-sur-Eygues) – Liten landsby med rett til Côtes du Rhône Villages (1967), et nesten glemt område i Drôme, på 138 ha. Det ligger øst for Bollène, nord for Rasteau. Vin ble dyrket her på 1300-tallet. Da ble området eid av ”Dauphinene”, arvingene til den franske tronen.

Saint Pantaléon les Vignes – Typisk landsby i Drôme (med 320 innbyggere) noen få km sør for Rousset-les-Vignes (som den tilhørte til ut på 1700-tallet). Vin ble dyrke allerede i middelalderen, men er første gang omtalt i 1327. Vinarealet er på kun 39 ha. Fikk betegnelsen Côtes du Rhône Villages i 1969. Det lages noe rosé-vin i tillegg til den vanlige røde.

Saint Péray – Appellasjon (fra 1936) for en nokså middelmådig hvitvin fra den nordlige Rhônedalen, sikkert områdets minst kjente. Området er på 65 ha, ligger vest og sørvest for byen Valence, og gjelder kun hvitvin. Jordsmonnet er blandet opp med granitt, småstein og kalk. Som oftest er vinene musserende, etter Champagnemetoden. De lages av samme druer som hvit Hermitage, nemlig Rousanne og Marsanne. De er gyldne i farge og har mer kropp enn Champagne, med en egen spesiell karakter. Det er ingen St.-Peray vin som utmerker seg. Det lages også en musserende rosé med samme navn. De beste produsentene er Jean-François Chaboud, Pierre et Guy Darona, Jean-Marie Teysseire, Jean-Louis Thiers.

Séguret – Vinproduserende landsby ved foten av ”Dentelles de Montmirail” i kommunen Vaucluse. Jordsmonnet er meget steinrikt. Mange steder er det bratt, og vingårdene er bygget opp i terrasser. Kjent for vinproduksjon fra 1200-tallet, da under Greven av Toulouse, senere under Fyrsten av Orange. I 1685 ble det dannet et vinbrorskap (”Confrérie du vin”) i Séguret, ledet av en kvinne (!). Dette brorskapet gjenoppstod i 1985 under navnet ”Confrérie des Chevaliers du Gouste-Séguret Compagnons de Saint-Vincent”. Området fikk Côtes du Rhône Villages status i 1967 , og er på 250 ha. Det lages rød, rosé og hvit vin.

Serrières – I vår sammenheng er dette en liten landsby mellom St.-Joseph og Condrieu. Men OBS! det er også en Burgund-kommune.

Signargues – Landsby vest for Avignon, like sør for Lirac og Tavel. Det er den sørligste av Côtes du Rhône Villages appellasjonene (fra 2005). Vinområdet på 450 ha er spredt over kommunene Domazan, Estézargues, Rochefort du Gard og Saze. Vingårdene er stort sett terrasserte, og det er mye runde småsteiner og sand i jordsmonnet, men også Pliocen-leire, farget rød av rust. Landsbyen har vært kjent for sin Bacchus-kult, og et av minnesmerkene man har funnet her er en statue med ansikt både foran og bak av Bacchus og Ariane. Den står nå i Louvre.

St. Joseph – Se Saint-Joseph

Tain L’Hermitage – By på vestbredden av Rhôneelven syd for Lyon, i departementet Drôme, i distriktet Crozes Hermitage, der de røde og hvite Hermitagevinene produseres. Vindyrking skjer på 140 ha. De første vinstokkene ble plantet her på 900-tallet, men det var under Louis XIV at området fikk sin første anerkjennelse. Vinene herfra var også favoritten ved Tsarhoffet i Russland. Det dominerende vinkooperativet er Cave de Tain l’Hermitage. Men også Domaine M. Chapoutier og Paul Jaboulet holder til her.
Mindre kjent er det vel at det finnes en meget dyr Skotsk whisky som heter Glenmorangie Tain l’Hermitage Single Malt 1975. Den er modnet på brukte eiketønner fra Tain l’Hermitage, men destilleriet ligger i den skotske byen Tain.

Tavel – Appellasjon for tørr rosévin fra 1936. Den mest berømte franske vin rosé og sannsynligvis en av de eldste. Lages for det meste av Grenache-druen pluss noe Cinsault, Clairette, Bourboulenc og Carignan, samt Syrah, Mouvèdre, Picpoul og Calitor, omkring den lille byen Tavel vest for Avignon i det sørlige Rhône. Jordbunnen i den begrensede produksjonssonen er tynn og tørr på klippegrunn. Det er bare 750 ha vinmarker med lav produksjon. Vinene får lett mer duft og bouquet, og ofte mer alkohol enn andre roséviner fra Rhônedalen. En typisk Tavel har god fylde og mye farge, karakterfull og alltid tørr. Liten produksjon, høy kvalitet og etterspørsel gjør at det oftest er dyre viner. Den nærmeste rivalen er Lirac, som ligger i nabokommunen.
Aromaene innbefatter jordbær, kirsebær og en anelse provencalsk krydder.
Gode produsenter omfatter Château d’Acqueria, Domaine Canto-Perdix, Domaine de Corne Loup, Domaine de la Forcardière, Domaine de la Genestière, Guigal, Domaine Méjan-Taulier, Domaine de la Mordorée, Domaine de Roc Epine, Château de Trinquevedel, Capcanes.

Tupin-et-Semons – En av kommunene der Côte Rôtie lages. Den ligger rett nord for Condrieu.

Vacqueyras – Vinproduserende by i den nedre delen av Rhônedalen nordøst for Avignon. Grenser til Gigondas. Vinområdet strekker seg over to distrikter, Vacqueyras og Sarrians. Det lages mest rødvin (92%), men også noe rosévin (6%) og hvitvin (2%). Appellasjonen ble opprettet i 1990, som den andre i Rhône . Det totale arealet er på nesten 1300 ha., og drives av 200 familier.
Vinmakingen her kan spores tilbake til 1414.
Tillatte druer: Grenache, Syrah, Mourvèdre og Cinsault for røde og rosé, og Marsanne, Viognier, Rousanne, Grenache Blanc, Clairette og Bourboulenc for hvite. Kvaliteten er økende. Vinene er noe mer rustikke enn vinene fra Gigondas. Beste produsenter er Domaine des Amouriers og Tardieu-Laurent Vieilles Vignes.

Valréas – En appellasjon i det sørlige Côtes-du-Rhône som tilhører Côte-du-Rhône- Villages og ligger et godt stykke opp fra dalbunnen mot fjellene i øst.

Vaucluse – Departement i den nedre del av Rhônedalen. Det meste var en pavelig enklave, siden pavene residerte i Avignon (pavenes babylonske fangenskap 1309-1377) og forble under pavestaten til den franske revolusjonen. Vinene herfra omfatter Châteauneuf-du-Pape, Gigondas, Rasteau og mange behagelige, mindre viner, rosé og røde, som selges som Côtes du Ventoux.

Ventoux – 2000 m høyt fjell i den nedre delen av Rhônedalen, i deler av departementet Vaucluse. Det er også målgang på en av de hardeste etappene i sykkelrittet Tour de France. Den nedre delen av fjellet er dekket med vinmarker som produserer mye utmerket rosévin (vanligvis solgt som Côtes du Ventoux), noen utmerkede rødviner, deriblant Gigondas, noen få hvite av mindre interesse og en søt likørvin som heter Rasteau.

Verin – En kommune som hører med til Château Grillet, det vil si at det lages hvitvin her (av Viognier). En intreressant produsent er Neyret-Gachet.

Vienne – By i Rhônedalen som ble grunnlagt i år 121 som en romersk garnison. Fra de maleriske restene av amfiteatret er det utsikt over dalen. Byen markerer AC Côtes du Rhônes nordlige begynnelse. Her klatrer vinplantene oppover granittskråningene, og de terrasserte parsellene utnytter sollyset optimalt.

Vinsobres – En malerisk landsby på en bakketopp mellom sypresser, oliven- og kirsebærtrær. Del av Côtes du Rhône (fra 1937), i Drôme, beliggende mellom Nyons og Vaison la Romaine. Her bruker de stadig oftere blandingsforholdet 60% Grenache og 40% Syrah. Perrin & Fils (Château de Beaucastel) holder til her. Vinmarkene utgjør til sammen 1800 ha., halvparten av kommunens totale areal, men bare 1000 ha er under produksjon – resten er under nyplanting. Fikk appellasjonen Côtes du Rhône Villages i 1967, men fra 2006 ble det et eget AOC Vinsobres. Det lages kun rødvin. 70% av vinen lages ved kooperativet La Vinsobraise, de resterende 30% av 20 produsenter.

Visan – Liten by i hjertet av pavenes enklave i Vaucluse (9 km fra Valréas) med 1650 innbyggere, beliggende mellom Valréas og Vaison la Romaine. Kommunen har 2060 ha vinmarker, hvorav 286 er AOC Côtes du Rhône Villages. 2000 ha går til kooperativet Les Coteaux, resten eies av 60 uavhengige produsenter. I 1344 ble Visan overført til pave Clément VI for 12000 gullfloriner, og med det fulgte det stor vinproduksjon. Men allerede fr det 6. århundret f.Kr. var aktiviteten stor. Det er ganske betegnende for vinproduksjonens betydning området at kirken i landsbyen heter Notre Dame des Vignes. Over koret i kirken står innskriften: ”Poseunt me custodem in vineis” – de gjorde meg til vokter av vinstokkene sine. I 1802 ble Visan en del av Valréas.
Her bruker man 70% Grenache, 27% Syrah, 3% Mourvèdre/Carignan. De individuelle parsellene har store forskjeller. Blant produsentene finner vi Clos de Père Clement, kooperativet Cave Les Coteaux de Visan, Domaine de Coste Chaude og Domaine des Grand Devers.