Hjem > Frankrike, Rhône, Vinland > Rhône: Vinstiler

Rhône: Vinstiler

Vi skal se nærmere på de enkelte vinstilene vi kan møte i Rhônedalen.

Altesse de Frangy – Hvitvin fra Savoy (Savoie). Frangy er sentrum i departementet Haut-Savoie i regionen Rhône-Alpes, og en av de fire navngitte crus i appellasjonen Rousette de Savoie. Her er jordsmonnet kalkrik leire. Og det brukes altså den hvite Altesse-druen – som man mener er den samme som den ungarske Furmint. Vinene har markerte florale, honningaktige aromaer med en viss steinfrukt-karakter, som er tydeligst i vinene fra fullmodne druer  som oppnås på de mest solrike vokseplassene. Noen produsenter lagrer nå disse vinene i eik, for å gi dem ytterligere kompleksitet og struktur.

Beaumes-de-Venise – Frankrikes beste vin doux naturel og den beste søte muskatellvin produseres i denne byen i departementet Vaucluse helt sør i Rhônedalen. Hører til Côtes-du-Rhône-Villages. Rødvinen herfra er tiltalende og fruktig. Det fremstilles også noe rosévin. I 2005 fikk den sin egen AOC. Appellasjonen krever at den skal inneholde minst 50% Grenache Noir og 25% Syrah.

Chusclan – Behagelig og god rosévin fra Côtes-du-Rhône. Produksjonsområdet omfatter fem småbyer på Rhônes høyre bredd, nord for Travel og vest for Orange. Chusclan er den viktigste av dem.

Clairette de Die – Musserende vin (egen AOC fra 1942), vanligvis ganske søt og med utpreget Muscat-smak, som produseres omkring byen Die i departementet Drôme langs den østlige delen av Rhônedalen, i AOC  Châtillon-en-Diois. Området er på 1500 ha, og deles av noe over 500 produsenter. Den lages for det meste av Muscat Blanc à Petits Grains (minimum 75%), tilsatt Clairette (max 25%) i en spesiell prossess. Innhøstingen av druene kan strekke seg over seks uker. Druene presses, saften filtreres og fylles i tønner ved lav temperatur, akkurat slik vogoneserne gjorde i gamle dager (før romerne). Gjæringen begynner meget langsomt og varer i minimum 1-2 måneder. Før druemosten er fullstendig forvandlet til vin, blir den tappet på flasker, og oppbevart i nye 4 mnd., noen ganger lenger. Temperaturen holdes på 12°. På denne måten forlenges gjæringsprosessen. Resultatet blir en søtlig, naturlig musserende vin, uten tilsetting av sukker. Den får som regel 8% alkohol, og smaker av fersken og aprikos med noe roser i aromaen.
I tidligere tider var forholdet mellom druene omvendt – det er derfor den heter Clairette de Die. Men det lages også en Clairette de Die Brut – av bare Clairette (det var denne vi drakk første dagen).
Forhistorien til denne vinen går helt tilbake til Plinius d.e. som i sin bok ”Naturhistorie” fra år 73, snakket om en musserende vin fra dette området som vogoneserne (gallere) var så glad i. De lot krukker med vin ligge i elven over vinteren, og hentet dem fram igjen om våren. Da fikk de en meget god, søt, sprudlende vin, som i dag heter Clairette de Die. Det var først i 1910 at myndighetene i Frankrike anerkjente vinen, og ga den et eget AO. AOC kom 32 år senere og bekreftet dermed autentisiteten og den unike karakteren til denne vinen. I 1971 ble produksjonsmetoden, som er unik i Frankrike,  offisielt anerkjent som ”ancestral dioise”-prosessen.
Det lages forvirrende nok også en ikke-musserende utgave, som heter Côteaux de Die, laget av 100% Clairette (AOC 1993).
Se også Crémant de Die – kvalitets-musserende fra det samme området.

Côteaux de Cèze – Vin de Pays fra de østlige delene av departementet Gard, fra vingårder langs bredden av Rhônen, som blir til en lettere utgave av Côtes du Rhône.

Côteaux de Die – En appellasjon (AOC 1993) for stille hvitvin laget av 100% Clairette-druer i Châtillon-en-Diois. Meget begrenset produksjon. Svært sjelden å få tak i. Den har et grønnaktig skjær og drikkes iskald. Bra som vin til forretter og sjømat.

Crémant de Die – En tørr, hvit musserende vin som opprinnelig utelukkende ble laget av Clairette-druen. I dag blir også Aligoté og Muscat tilsatt. Lages etter tradisjonelle metoder.

Lyonnais – Navn på noen få, små, temmelig uanselige viner, som lages omkring Lyon i Departementet Rhône. De beste ligner på de minste Beaujolaisvinene, men de har rett til sin egen V.D.Q.S.-betegnelse.

Muscat de Beaumes-de-Venise – Appellasjon i Rhônedalen i Frankrike for en spesiell søt vin doux naturel, og nær 250 av kommunens vinmarker er plantet med Muscat-druen. Men tørre røde, hvite og rosé produseres også, noen av dem er utmerkede. Alle druesorter fra det sørlige Rhône er tillatt i tillegg til Muscat à Petits Grains (både rød og hvit). Beste produsenter: Domaine de Baumalric, Domaine de Durban, Paul Jaboulet-Ainé.

Rasteau – Søt, ravfarget hetvin (vin doux naturel) som minner litt om hvit portvin, som produseres i den nedre Rhôndalen, nordøst for Avignon. Vanligvis har den 15% alkohol, noen ganger mer. Hoveddruen er Grenache.

Seyssel – Interessant hvitvin, lys, frisk, lett og meget tørr, som lages omkring byen med samme navn høyt oppe i Rhôndalen, nord for Lyon. En stor del av den meget begrensede produksjonen lages musserende og Seyssel Mousseux er en av Frankrikes beste viner av denne typen, kanskje bare overgått av Champagne. Krydret, fyldig og rik, med en kvaeliknende smak. Det er Jacquère og Rousette som brukes mest.
De beste produsentene er Mollex og Varichon et Clerc.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.