Om vin

Beaulolais er et av de mest populære franske vindistriktene. Det ligger langt sør i Burgund like nord for Lyon og strekker seg 55 km opp mot Mâcon. Totalt er det 23.000 ha vinmarker i dette området. Nesten halvparten av produksjonen er Beaujolais Primeur eller Nouveau, altså den helt nye vinen. 1/3 av produksjonen er knyttet til kooperativer. Men det er litt forvirrende: Størstedelen av Beaujolais ligger i departementet Rhône og styres fra Lyon, men etter vinlovene hører det hele til Burgund. Her produseres det nesten utelukkende røde viner (pluss noen få hvite og rosé). Vinene er meget forskjellige fra de store Côte d’Or vinene, idet de lages av Gamay-druen i stedet for Pinot Noir. Den fremherskende jordbunnen er leire og granitt, snarere enn kalkholdig jord.  Noen få Beajolaisviner har rett til å kalle seg “Bourgogne”. Disse er da også de beste og kommer fra ti spesifiserte landsbyer: Brouilly (1.320 ha), Côte de Brouilly (300 ha), Chénas (280 ha), Chiroubles (380 ha), Fleurie (880 ha), Juliénas (600 ha), Morgon (1.140 ha), Moulin-à-Vent (680 ha), Régnié (480 ha) og St. Amour (310 ha), totalt ca. 6400 ha.
Chiroubles, Brouilly og Régnié er lette, fruktige og knastørre, med røde bær og krydder.
Juliénas, Fleurie, Côte de Brouilly og St-Amour har en solid tanninstruktur med blomsteraromaer av fiol, iris og peon.
Chénas (en blomsterbukett i en fløyelskurv), Moulin-à-Vent og Morgon er de beste. Det er rike, intense, mineraliske viner med toner av kirsebær og plommer, som kan oppbevares lenger enn andre Beaujolais-viner (5 til 10 år) og blir bedre med årene.
I disse områdene har man i århundrer høstet druene for hånd, men nå er det blitt tillatt å bruke maskiner. Unntatt fra denne tillatelsen er Beaujolais Nouveau og vinmarker i bratte bakker. Alminnelig Beaujolais er lett og fruktduftende, har ganske lavt alkohol-innhold (ca. 9%) og er best når den er under to år gammel. Beaujolais Supérieur har en noe bedre kvalitet og inneholder ca. 10% alkohol. Beaujolais-Villages dekker 5.700 ha (1/3 av Beaujolais-området), er av en høyere klasse og skal stamme fra en av 37 navngitte landsbyer eller kommuner. Det lages nesten bare rødvin her, kun 1% er hvit. Vinene lages ofte ved hjelp av “macération carbonique”.
Men det går stadig mer nedoverbakke for Beaujolais. Bare i 2006 falt salget med 25%. Kostnadene må drastisk ned, antallet vinstokker skal reduseres,  maskinhøst skal innføres over alt, og flere kooperativer skal fusjoneres.
Men i følge en 70 år gammel lov er det tillatt for Beaujolais’ vinprodusenter å skrive Bourgogne Blanc på etikettene til deres Chardonnay-hvitviner, i stedet for Beaujolais Blanc. Det kommer stadig mer Bourgogne Blanc fra Beaujolais på markedet. I alt utgjør produksjonen fra Beaujolais 20% av all den Bourgogne Blanc som lages, og bare i 2008 ble det plantet nye 200 hektar vinmarker med Chardonnay-druer i distriktet.
Dette liker ikke Syndicat des Bourgognes, Burgunds vinavlerforening, som anklager BIVB (Bureau Interprofessionnel des Vins de Bourgogne) for å handle mot sine medlemmers interesser. Syndikatet frykter at de store mengder hvitvin fra Beaujolais med ”Bourgogne” på etikettene vil true Burgund-produsentene og underminere det berømte vindistrikts gode rykte.
Og ikke nok med det – ifølge gjeldende regler kan Beaujolais’ vinprodusenter også skrive Bourgogne Rouge på visse rødviner fremstilt på Gamay-druen. Det hører ingen steder hjemme, mener syndikatet, da Gamay ikke har noe som helst med Burgunds berømte blå Pinot Noir-drue å gjøre.

Beaujolais Nouveau er den mest populære Beaujolais-vinen. Det er årets ferske vin. En tredjedel av områdets produksjon selges som Beaujolais Nouveau, og millioner av flasker selges verden over. Det er ikke lov til å åpne en ny årgang før den 3. torsdagen i november, nøyaktig kl. 12.
Historien bak denne spesielle vinen begynte på 1800-tallet, da vinprodusenter og handelsfolk i Beaujolais pleide å selge en meget enkel vin så tidlig som mulig. Det fortelles at vinen sluttet å gjære under transporten til den nærmeste byen, Lyon. Bistroene annonserte dens ankomst med oppslaget «Le Beaujolais est arrivé”. Men det var først på 1960-tallet, da kvaliteten ble litt bedre og handelen med den litt mer organisert, at den fikk en økende popularitet over hele verden.
Nå for tiden høstes druene sent i august eller september, og i november er Beaujolais Nouveau (eller Beaujolais Primeur) klar for å bli drukket. Gjæringen er kort, og vinen blir raskt tappet på flasker. Det er en enkel, lett, fruktig vin som smaker røde bær eller banan. Den kan ikke oppbevares lenge (ett år er maksimum).
Innhøstingen og slippet setter Beaujolais-landsbyene i en fest-stemning: Det arrangeres banketter, ball, parader og andre morsomme møter omkring mat og vin. Dette pågår i mange dager, før kulden og vinteren setter inn.

Beaujolais-Villages – Dette er en atskilt AOC for rød, hvit og rosé vin på 6100 ha som omfatter 38 kommuner, og strekker seg fra like nord for Villefranche via Beaujeu til Beaujolais’ nordvestlige grense. Gamay er også her hoveddrue. Alkohol-prosenten skal være 10%. I dette området dyrkes det Chardonnay på 1% av arealet. Beaujolais-Village utgjør ca. ¼ av den totale produksjonen av Beaujolais.