Alento

Jeg har tidligere vært inne på at jeg ofte tiltrekkes av viner som er laget av særskilte, kanskje uvanlige druer. Et land som har vært dyktig til å ta vare på sine spesialiteter er Portugal, som har hundrevis av druevarianter som ikke finnes andre steder i verden. De er også meget flinke til å produsere dem.

Portugal er verdens 7. største vinprodusent, med ca. 260.000 ha vinmarker. De har vært mest kjent for sine hetviner som Portvin og Madeira, men har et stadig stigende antall spennende svakviner som vinner innpass på stadig nye markeder. Inntil midt på 1970-tallet var Portugals viner preget av tradisjonell vinproduksjon som ga tanninrike rødviner og tunge hvitviner. Så kom en ny generasjon vinmakere som forbedret og moderniserte landets vinindustri og tilpasset vinene til en mer internasjonal stil. Det ga store resultater.

Landet har 180.000 vinprodusenter, de fleste er småbønder som ofte har slått seg sammen i kooperativer, som det finnes ca. 100 av. Vindyrking har en meget lang historie her, mer enn 2000 år, og kom antakelig til landet med grekerne eller fønikerne, altså før romerne. Det mest interessante er at vinene får temmelig forskjellige karaktrertrekk etter hvor i landet de produseres, selv med de samme druene. Selv innenfor samme område kan viner bli meget forskjellige.

Mange av druene som brukes stammer fra tidlig Middelalder, og noen har røtter som er enda eldre. I århundrenes løp har de tilpasset seg deres respektive terroirs på en perfekt måte, og avspeiler det klimatiske, geologiske og topografiske mangfoldet i landet. Blandinger er meget vanlig, ofte med mange forskjellige druer, men det blir stadig flere endrueviner.

På basisutvalget på Vinmonopolet kan du nå få en vin som er en fin introduksjon til den portugisiske vinverdenen. Det er vinen Alento fra regionen Alentejo, som lages av ønologen og vinmakeren Luís Louro ved sin egen eiendom Adegas Monte Branco. Han har ingen egne vinmarker, men leier 25 ha fra sine naboer, og steller dem selv. Vinen består av de druene han setter størst pris på: 40% Aragónez, 40% Trincadeira, 10% Alicante Bouchet og 10% Touriga Nacional. Den er gjæret i ståltanker. Vinen har 14% alkohol, og koster kr. 111,-. Den har vunnet en pris — for designen på etiketten.

Nå skal det sies at den ene hoveddruen, Aragonez, egentlig er spansk – en hoveddrue i Rioja, Navarra og Ribera del Duero – nemlig Tempranillo (her brukes et av de portugisiske navnene). I Portugal har den en lang historie, der den har vært en viktig ingrediens i produksjonen av Portvin, men har også lenge vært brukt i rødvinsblandinger. Andre steder i Portugal, som i Douro og Dão, heter den Tinta Roriz.
Den andre druen, Trincadeira,  er en av de mye brukte druene i Portugal. Det er en sensitiv drue som trenger mye omsorg og varme. Den modner tidlig, men råtner lett, gir dyp farge, gode tanniner og en bjørnebæraktig fruktighet. Som unge får vinene fruktige aromaer med vegetale trekk, som senere utvikler seg til syltetøy- og krydder- aromaer. Man ser den oftest i blandinger, men f.eks. produsenten Cortes de Cima har laget en bra endrueversjon av den.
De to siste druene hører til de mest brukte i den moderne vinproduksjonen i Portugal.
Alicante Bouchet er egentlig en fransk hybriddrue, nemlig en krysning av Grenache og Petit Bouchet. Men det er i Portugal den virkelig har slått rot. Der er den i utstrakt bruk – dog mest i blandinger. Det er en av de få druene som har rødt fruktkjøtt. Dermed får vinene av den også en flott dyp farge, og derfor brukes den ofte for å forbedre fargen i mange rødviner som etter portugisernes smak ville blitt for lyse.
Touriga Nacional er en gammel portugisisk drue som stammer fra Douro-dalen. Også denne har en spansk opprinnelse, og spanjolene kaller den Mencía. Den regnes for å være den beste portvinsdruen, med dyp farge, kraftig aroma, mye smak og mye tanniner. Mange sier den har en personlighet som minner om Cabernet Sauvignon.

Vinen er balansert og behagelig, og til den prisen gir den mye for pengene. Jeg drakk den til fiskegrateng, og det var godt. Smakene passet til hverandre. Utgaven jeg prøvde var fra 2009. Den kan nok greie en lagring på 1-2 år før den drikkes, for tanninene virker fine. Men det er egentlig ingen grunn til det. Vinen er god nå.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. 23. september 2011 klokken 00:23 | #1