Om vin

Barossa's beliggenhet

Barossa Valley er kanskje den mest berømte vinregionen i Australia, et vakkert dalføre i South Australia, 55 km nordøst for Adelaide. Dalen er formet av North Para River, og navnet har den etter Barrosa ved Cadiz i Spania. Det ble navngitt av den engelske oberst William Light som først kom dit, i 1837, til minne om den spansk/engelske seieren over Napoleon og franskmennene i 1811, der Light deltok. Det var nok like mye at da han fikk se den røde jorden i Barossa, kom han til å tenke på den røde, jernholdige jorden i spanske Barrosa. 85% av dalen har nemlig rød-brun muldjord over leire. I fjellene er toppjorden gråbrun over leire mellom utstikkende klipper. Navnet Barrosa ble skrevet feil da området skulle registreres.

De første vinstokkene ble plantet i første halvdel  av 1840-årene.
I denne dalen fant man en perfekt grobunn for vinstokker, og det ble bygget enorme vinifikasjonsanlegg som tok/tar imot druer fra hele staten (og utenfor). Klimaet er preget av varme sommere og kalde vintere. Nedbøren er moderat i vår- og vintermånedene, mens det i sommermånedene er nødvendig med kunstig vanning. Innhøsting skjer i perioden sent februar til april.

I motsetning til det meste av resten av Australia, hvor vinindustrien ble influert av engelskmenn, ble vinindustrien i Barossa Valley grunnlagt av tyske innvandrere.
Mange av firmanavnene, som Kaiser Stuhl, Siegersdorf, Bernkastel, Peter Lehmann, Wolf Blass og Krondorf, røper den tyske opprinnelsen til mange av firmaene (Riesling er dessuten den viktigste hvite druen).
En av de britiske nybyggerne i området ønsket å få hjelp til gårdsdriften, og i 1842 ankom 3 skip med tysktalende flyktningefamilier fra Schlesien, mellom Tsjekkia og Polen. Disse immigrantene skulle få stor betydning for australsk vin, og flere av dem grunnla viktige firmaer. Men i området ble det få vinprodusenter, og desto flere druedyrkere – bønder. I 1890-årene var det faktisk bare fem vinprodusenter i Barossa, nemlig Penfolds, Seppelt, Orlando, Hardy’s og Hill Smith.
Selv i dag er det 755 druedyrkere, men bare 150 vinerier, og ved flere av dem er det 6. generasjon som har tatt over den lille familiebedriften. Det totale vinarealet er på 13.255 ha.

Da den australske vinindustrien midt på 1900-tallet begynte å konsentrere seg om røde bordviner (spesielt de som ble laget av den prestisjetunge Cabernet Sauvignon-druen), falt Barossa Valley utenfor det gode selskap takket være sitt rykte for å ha Shiraz-produsenter som lagde tunge, kompliserte viner som måtte blandes med andre druer. I denne perioden var det sjelden at navnet «Barossa Valley» ble nevnt på etikettene. Men i 1980-årene dukket det opp mange små familievinerier som hadde spesialisert seg på lage vin av gamle Shiraz-vinstokker, og de fikk internasjonal oppmerksomhet for sin distinkte  Barossa-Shiraz-stil, en fullkroppet rødvin med rike toner av sjokolade og krydder. Dette ledet til en renessanse i Barossa som brakte region til fronten på australsk vinindustri.

Det Barossa vi kjenner i dag er en 1,970 kvadratkilometers region som omfatter Barossa Valley og Eden Valley. Regionen har tettstedene Angaston, Lyndoch, Nuriootpa og Tanunda, og et antall små landsbyer som Bethany, Cockatoo Valley, Eden Valley, osv. Bosettingsmønstret er unikt i Australia, og er en flott bevart enklave av engelsk og prøyssisk arvegods.

Dette mønsteret vises også tydelig i matkulturen. Her kan du besøke artistiske bakere, dyktige slaktere (selvsagt med et vell av pølser), prisvinnende ostemakere, mikrobryggerier og kafeer – en hel verden av gastronomiske gleder i en pittoresk region med små landsbyer, bølgende bakker, steinkirker og vinmarker. Slow food-filosofien trives i Barossa, tydeliggjort gjennom en lang og omfattende årskalender av festivaler, feiringer og markeringer, sammen med alle markedene.
Det lokale kjøkken er sterkt influert av tysk matkultur, men rundt Angaston er det den skotske innflytelsen som er mest utpreget.

Tidligere var den viktigste druesorten Rhine Riesling, men den er på tilbakegang, fordi den gir bedre resultater oppe i fjellene. De Rieslingstokkene som ble plantet kom fra Pfalz. Chardonnay’ene blandes ofte med most fra andre distrikter. De er kraftige, og vinner på lagring i eikefat. Sémillon er også utbredt.

Druene blir ofte modne med mye sødme og lite syre.

Den viktigste røde druen i dag er Shiraz, og det interessante er at det er bevart mange over hundre år gamle Shiraz-stokker (de eldste i verden), og disse vinene blir intense, konsentrerte fruktbomber. Den mest berømte vinen fra Barossa er Penfolds Grange. Cabernet Sauvignon blir også bra her, men er kanskje litt endimensjonal. Ofte må man blande inn frukt fra andre regioner, for de har for lite selv. Grenache er en trofast traver i hele distriktet. En nykommer det eksperimenteres mye med er Pinot Noir, som ser lovende ut.

Midt på 1980-tallet satte australske myndigheter i gang med et prosjekt som skulle få drueprodusentene til å legge ned vinmarker, for det var allerede da tydelig at det ville bli en betydelig overproduksjon i regionen. I Barossa Valley (og flere andre gamle områder) var det de gamle vinstokkene som ble revet opp med roten, for de var minst produktive. En lokal vinmaker, David Powell, syntes det var helt skandaløst tenkt, og satte i gang med å få reddet så mye som mulig av de gamle forvridde stokkene. Han lyktes med å redde mange, men dessverre var det en del gamle verdifulle vinstokker som ble borte.
I 2001 ble to viner fra Barossa Valley tildelt 100 poeng av Robert Parker. Det var Three Rivers Shiraz 1996, laget på 90 år gamle vinstokker, og Greenock Creek Shiraz 1995, laget på 50 år gamle vinstokker.

Også i dag lages mer enn 3/4 av vinen som fremstilles her fra druer dyrket utenfor Barossa, for i området lages mer enn 20% av all Australsk vin. Flateinnholdet er ganske lite, for dalen er bare 40 km lang og 11 km bred. Det meste av produksjonen er konsentrert om ca. 50 vingårder. Området er kjent for sine store Shiraz-viner, men også noen fine Sémillon-viner (selv om de ikke når opp mot Hunter Valley). Det har også tradisjonelt vært laget en del hetvin og musserende vin her.

Det er umulig å sette opp kriterier for å definere en egen “stil” på Barossa-vinen. Her fremstilles alt, fra en enkel bag-in-box (pappvin) via gode hverdagsviner, til noen av landets fineste og dyreste viner.

Topp vinhus: Wolf Blass, Tollana (Penfolds), Elderton, Seppelt, Tolley Pedare, Peter Lehmann, Saltram, Leo Buring, Basedows, Bethany, St Hallett, Grant Burge, Rockford, Charles Melton, Krondorf, Charles Cirnicky, Orlando, Steingarten (Orlando).

Vinmonopolet kan skaffe ca. 35 viner fra Barossa. De fleste av dem må bestilles spesielt.
De nedenfor nevnte er de mest tilgjengelige:

Carrington Vintage Brut 2009      musserende vin
Kr. 99,90          Sémillon, Grenache, Pinot Noir.          Orlando Wines
Lys grønngul. Ung fruktighet med preg av sitrus og eple, innslag av brøddeig og litt gummi.

Jacob’s Creek Chardonnay Pinot Noir Brut musserende vin
Kr. 112               85% Chardonnay, 15% Pinot Noir     Orlando Wines
Lys gyllen. Tiltalende duft preget av epler og kjeks, hint av røde bær. Velbalansert.

Jacob’s Creek Shiraz Reserve 2007     rødvin
Kr 133               100% Shiraz                                        Orlando Wines

Jacob’s Creek Sparkling Rosé musserende
Kr. 110               70% Chardonnay, 30% Pinot Noir          Orlando Wines

Peter Lehmann Barossa Shiraz 2008     rødvin
Kr. 128               100% Shiraz                                        Peter Lehmann
Dyp rød. Aroma med preg av modne solbær, innslag av mynte, paprika og fat. Litt varm avslutning.