Om vin

Langt ut i Atlanterhavet, 750 km vest for Casablanca i Afrika (400 km nord for Kanariøyene) ligger det en gruppe øyer som tilhører Portugal. Den største heter Madeira, er av vulkansk opprinnelse, og ble annektert av portugiserne tidlig på 1400-tallet (1419). Men antakelig hadde de allerede vært kjent i flere hundre år, for man mener at både fønikerne og araberne har kjent til øyene lenge. Noen mener sågar at dette er restene etter det sunkne Atlantis. På et kart fra 1351 i Medici-samlingen i Firenze står øya oppført med et italiensk navn – «Isola de Lolegnane» (Treøya).

Madeirakyst - ved Sao Jorge

Man fant en ubebodd øy dekket av tett jungel, og ryddet øya bl.a. ved hjelp av nedbrenning, som sies å ha tatt 7 år (i gamle dager het øya Ilha da Madeira – skogøya). Resultatet er et nitrogenrikt jordsmonn over rød og grå vulkansk basalt-aske (kalt ”tufa”), og leire. Fjellene midt på øya går opp til 2000 meter, og ligger alltid over skyene. Det regner mye her, og man konstruerte på 1500-tallet et sinnrikt kanalsystem (”levadas”) der vannet ledes fra naturlige kilder i basaltfjellet til markene nedenfor som ligger i et sub-tropisk klima.

Vinene herfra har vært berømte i mer enn 400 år. De store seilskutene anløp Madeira for å fylle vann og forsyninger til sine lange reiser, og da tok de alltid med seg noen tønner vin (423 l, kjent som pipes) til Amerika eller India. Denne vinen ble tilsatt sprit for å kunne tåle den lange sjøreisen bedre. Det virket som om denne reisen gjorde vinen godt, og den ble etterhvert meget populær. Vinen som ble tappet og solgt i Amerika i det 18. og 19. århundre, bar navnet på det skip det var blitt fraktet over av. I dag er eksporten til Amerika beskjeden. Det er Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark som er de største importørene.

En levada

Madeira er en hetvin, der gjæringen av grunnvinen er stanset med høyprosentlig druebrennevin, slik at den kommer opp i 18-20% alkoholinnhold. Selv om Madeira modnes og eldes i en solera som Sherry, så lages vinen på en helt annen måte, den minner mer om produksjonen av den italienske Marsala. Den karakteristiske duften skyldes at vinen i månedsvis oppbevares i spesielle rom, estufas, ved høy temperatur (50-60°). Det fører også til at vinen kan leve lenge, også etter at den har blitt åpnet.

Vindruene dyrkes i terrasser (poios) langs kysten, gjerne ved siden av grønnsaker og bananer, bundet opp i ”pergolaform” (latadas) for å unngå soppangrep, som ellers er en stor fare i slike fuktige omgivelser, samtidig som det da går an å dyrke andre ting under. De gjør det på samme måte i Vinho Verde-området i Portugal. Det meste av arbeidet må gjøres for hånd.
Innhøstingen av druene foretas stort sett manuelt, Malvasía først, de tørre sortene Verdelho og Sercial sist. Gjæringen stoppes med Brandy. Tidspunktet for å tilsette Brandy varierer etter druetypen. Mosten fra Malvasía får spriten rett etter at gjæringen har begynt, Boal og Verdelho omkring den 4. dagen, og Sercial omtrent etter en måned. På denne måten blir den resulterende vinen søt eller tørr, men alle har mye alkohol. Den forsterkede vinen blir så overført til en estufa. Dette er en prossess som skal etterlikne forholdene på de store seilskipenes lange reiser i tropiske farvann.

Det er tre hovedmetoder som brukes i forbindelse med varmemodningen av vinen, alt etter kvalitet og kostnad. Den mest vanlige (Cuba de Calor), brukes for billig-Madeira, der vinen tappes over på lave stål- eller sement-tanker omgitt av enten varmetråder, eller vannrør som fører varmt vann rundt beholderen. Denne prossessen tar minst 90 dager. Den andre metoden (Armazém de Calor), brukes bare av Madeira Wine Institute, der vinen lagres i store tretønner i et spesielt rom der det tilføres varm damp, slik at det kan minne om en badstu. Denne prossessen eksponerer vinen mer forsiktig  for varmen og kan vare fra seks måneder til over et år. Deretter kjøles den langsomt ned, og får hvile i tre måneder (estagio). Så overføres de til trefat for modning, som kan dreie seg om fra 3 opp til 15 år. Det er alltid litt luft i tønnene, så vinen oksyderer, noe som endrer fargen, lukten og smaken. Den tredje måten (Canteiro) brukes til de beste Madeiraene, for de lagres uten kunstig varme, men i stedet i soloppvarmede rom, eller ute i solen. Dette kan ta 20 til 100 år, og noen ganger enda mer.

Tønner som modnes i solen

Til slutt blir vinene blandet. Kjellermesteren forsøker å komme fram til et så likt uttrykk som mulig. Står det et årstall på de ferdige flaskene, er det alderen på den yngste vinen i blandingen. Står det navnet på en drue må den utgjøre minst 80% av blandingen.

Man må ikke glemme at Madeira ikke er én vin, men en hel rekke viner, som strekker seg fra meget tørre til meget søte, fra strågul vin til mørk gylden Malmsey (eller Malvasia) , fra billige til kostbare, fra middelmådige til ekstraordinære. Som matvin er selv de dårligste bemerkelsesverdige, og ingen Sherry eller Marsala kan erstatte dem på dette feltet. Det hender at de billigste versjonene blir smaksatt med salt og pepper til bruk i matlaging. Det franske kjøkken har et meget stort repertoar av retter ”au Madère”.

De fineste Madeiras får med få unntagelser navn etter druetypen. Den tørreste er Sercial og kan kanskje sammenlignes med Fino Sherry, men med en helt annen, spesiell og ofte ekstraordinær bouquet og karakter. En annen type, som kalles Verdelho (middels tørr og sherry-lignende) kan kanskje beskrives som en fetter til Sercial’en, men er vanskelig å få tak i. Terrantez (middels søt) lages av Negra Mole eller Tinta da Madeira og minner om sherry. Bual er ganske mye søtere, mer gylden og nesten en dessertvin. Malmsey (Malvasía) har en dyp gylden farge og kan være særdeles bemerkelsesverdig.

I forhold til modning klassifiseres Madeira som:
Vintage (eller Frasquiera) – lagres i minst 20 år
Colheita (eller Harvest) – én årgang, én drue, inntil 20 år på eikefat
Reserva Extra – én årgang, minst 85% av en drue, minst 15 år på eikefat
Reserva Velha (Special Reserve) – 10 år i eikefat og på flaske
Reserve – minst 5 års modning
I tillegg har man en type som sjelden lages i dag. Den heter «Rainwater» og ble tidligere eksportert til USA.

Madeira er en vintype som kan bli meget gammel – lagres den riktig kan den bli mer enn 150 år uten å tape seg.

Vinmonopolet kan for tiden skaffe noen få utgaver Madeira.

Arcus Malmsey Madeira 5 years old. Den er middels gulbrun, og har en aroma som er preget av krydder, karamell og tørkede frukter. Kr. 200

Leacocks Dry Sercial Madeira 5 years Old        Kr. 180

D’Oliveiras Colheita Sercial 1989                        Kr. 510

D’Oliveiras Colheita Terrantez 1988                   Kr. 580
Delikat nese, middel-søte frukter i munnen utvikler seg til en kompleks blanding av citrusfrukter og en krydret tørr avslutning. En meget god aperitiff-vin.