Om vin

Alentejo
Dette er det sørligste vinområdet i Portugal. Det ligger like øst for Lisboa og strekker seg fra Atlanterhavet bortover mot grensen til Spania. Totalt omfattes 1/3 av Portugal av denne regionen, men bare 0,55% av arealet brukes til vindyrking (14.000 ha). Det er et åpent landskap med bølgende sletter dominert av gylden hvete og sølvfargede oliventrær, hvitkalkede landsbyer og rustikke borger. I vinsammenheng kalles hele regionen Alentejano VR (Vinho Regional), mens noen av områdene klassifiseres under det høyere Denominação de Origem Controlada (DOC), og kalles da Alentejo DOC. Seks kooperativer står for 85% av vinmakingen, og i tillegg er det ca. 50 private foretak. Det er investert mye penger i å forbedre utstyr og teknikker, og kooperativene er nå faktisk blant de ledende. Flere slottseiere fra Bordeaux har kjøpt seg inn i foretakene – f.eks. har Baron de Rothschild (fra Château Lafite) kjøpt 50% av Quinta do Carmo.

Jeg har tidligere skrevet om Alentejo her.

Det er åtte subregioner i Alentejo-regionen som kan kalle seg Alentejo DOC. Navnet på subregionene kan skrives på etiketten sammen med navnet Alentejo, for eksempel Alentejo-Borba. Disse subregionene ble opprinnelig dannet som separate Indicação de Proveniencia Regulamentada (IPR) vinregioner, og ble etterhvert forhøyet til DOC status. I 2003 ble disse separate DOC- og IPR-regionene slått sammen som Alentejo DOC. Fra nord til sør er disse:

* Portalegre (tidligere DOC)
* Borba Granja (tidligere DOC)
* Redondo (tidligere DOC)
* Évora (tidligere IPR)
* Reguengos de Monsaraz (tidligere DOC)
* Granja-Amareleja (tidligere IPR)
* Vidigueira (tidligere DOC)
* Moura (tidligere IPR)

«Landet uten skygge» kaller portugiserne selv denne provinsen. Området er et av landets fattigste, og det er tynt befolket, med bare 10% av landets befolkning. Her er de kjent for sitt langsomme levevis, men også kjent for sin spesielle sang-stil (Fado) og sin brukskunst. I mange byer og landsbyer kan man se arven fra den lange mauriske okkupasjonen av området.

Det er tørt og varmt, og jordsmonnet er steinete. Likevel har man klart å få dette til å bli et viktig jordbruksområde. På folkemunne blir det kalt ”Portugals brødkurv”. Tidligere var det mer kjent for korkproduksjon enn for vin, men nå for tiden er det en av Portugals mest populære appellasjoner, både blant produsenter og forbrukere.

Tidligere ble det produsert temmelig middelmådige bulkviner her, men det er nå i ferd med å endre seg radikalt. Man har klart å vise at det går an å lage noen av Portugals beste viner under disse forholdene. Nå sier mange at det er Portugals største uoppdagede skatt. De beste vinmarkene ligger i øst, ikke langt fra den spanske grensen – Cartuxa nær Évora, Quinta do Carmo i Estremoz og Esporão nær Reguengos. I 2002 satte man i drift en 96 m. høy demning som inneholder Europas største kunstige innsjø på 250 km2. Det er laget et nett av kanaler som skal skaffe vann til 110.000 ha. landbruksjord. Prosjektet vil være ferdig i 2025 og finansieres for det meste av EU.

Vinmessig er området tradisjonelt sett mest kjent for sine hvite viner, men det er de røde som viser størst framgang. Det svært varme klimaet innbyr til en moderne vinstil med sødmefylt frukt, moderat syre og fremtredende fataromaer. Flere kjente australske vinmakere er involvert i arbeidet i dette området.

To stiler

Man pleier å si at det er to distinkte stiler på de røde Alentejo-vinene.
Den første er den vi løselig kan kalle tradisjonell stil. Disse kombinerer ofte jordaktige smaker og aromaer med en nokså tydelig frukt. De blir ofte komplekse og kan lagres relativt lenge.

Så er det den moderne stilen, kanskje best demonstrert med vinene fra Esporão, João Portugal Ramos eller Sogrape. Disse har masse intens frukt, med en rikhet som i karakter er ganske lik det vi forbinder med den ‘nye verden’, og ikke så langt unna den stilen som gjorde australske viner til en stor suksess for noen år siden. Begge stilene er interessante og verd å prøve, men det er den siste, mer moderne, gruppen av viner som har betydd mest for å sette Alentejo på kartet som en av Portugals viktigste rødvins-regioner.

Noen av regionens entusiaster produserer også Vinho de Talha, en vin som ble laget av de gamle romerne. Det er i grunnen vanskelig å unngå å legge merke til romernes innflytelse på Alentejo. Ikke bare er det restene etter de mange romerske bondegårdene som ligger spredd ut over landskapet, men om du går inn i en Adega eller Taberna, er det sannsynlig at du få se noen av de enorme leirkrukkene (som kalles Talha) – de største rommer 2.000 liter og veier opp mot et tonn. Disse krukkene (eller amforaene) ble brukt på samme måte som trefat i dag, både til gjæring, lagring, og forsendelse av vin.
Det blir for øvrig spekulert på om det var Tartessianerne fra Andalusía i Spania som brakte vinmakingskunsten til Alentejo. Men det var under romernes innflytelse at vinproduksjon skjøt fart.

Druene som brukes oftest er Periquita (også kjent som Castelão Francês), Moreto, Trincadeira og Aragonez (det lokale navnet på Tempranillo – som her blir bløtere og kraftigere). De gir god farge og aroma, kompleks fruktighet, men ikke så mye garvesyre som i Dão og Bairrada. Man møter ofte smak av lær, tjære, sedertre og bålrøyk. Ramisco er i tilbakegang og fortrenges av Cabernet Sauvignon. Lokale reguleringer tillater opp til 10% Cabernet Sauvignon, noe som også etterhvert er å finne i noen av prestisjevinene. Den opprinnelig dominerende druen i området, Alicante Bouschet, har ikke særlig mye vind i seilene lenger og er i klar tilbakegang, men det er likevel flere produsenter som har vist at det går an å få mye ut av den, bare man behandler den riktig. Moreto er en blomsteraktig, hurtig-modnende drue som blandes inn i lettere røde viner som er ment å være drikkeklare tidlig. Produsentene mener at de tradisjonelle, lokale druesortene som har tilpasset seg dette spesielle landskapet, er best egnet til å lage de best mulige vinene – og ikke de internasjonalt dominerende sortene.

De hvite druene omfatter Roupeiro, Rabo d’Ovelha, Manteudo, Perrum, Fernão Pires, Tamarez, Malvasia, Arinto og Diegalves. Mange av de store potugisiske vinhusene har investert store beløp i Alentejo, bl.a. J.M. da Fonseca, J.P. Vinhos, Sogrape og Caves Aliança. Kooperativene står sterkt, her som andre steder i Portugal, men her er de velutstyrte og holder høy kvalitet. Den store eiendommen Herdade do Esporão er også verd å nevne.

Ut over vin er Alentejo som nevnt mest kjent for sin produksjon av kork til vinflasker. Portugal har en markedsandel på over 40% på verdensbasis, og Alentejo leverer storparten av dette.

På Vinmonopolet kan vi finne noen få i et grunnutvalg, mens de fleste må bestilles. I det forrige innlegget om Alentejo skrev jeg om rødvinen Alento, som fortsatt kan ses på som en fin introduksjonsvin, men prisen har steget til kr. 115,-.

En mer seriøs vin er Esporão Reserva 2008.  Etter min mening er det en meget bra vin til 170 kroner, med komplekse, modne fruktaromaer med noe vanilje, og en rik smak med god dybde, godt strukturert, og med robuste tanniner. Alt er godt integrert, men den bør nok lagres i et par år til, og den bør luftes godt. Det er toner av jordsmonn og metall i smaken, og du får følelsen av at den blir bedre og bedre. Den lages av Aragonez, Trinkadeira, Cabernet Sauvignon og Alicante Bouschet.

Dessverre har Joao Portugal Ramos Trinkadeira utgått fra sortimentet, men den dukker vel opp igjen? En annen som har forsvunnet fra sortimentet er Quinta da Terrugem, som det store firmaet Caves Aliança står bak. Det er tilsvarende synd.