Om vin

«Versa il vino! Eccellente Marzemino!» synger Don Giovanni mot slutten av Mozarts opera, like før han blir trukket ned til helvete av il Commendatore’s statue, og flammer sluker skjørtejegerens hus. Dramatiske greier.
Like dramatisk er nok ikke vinen Marzemino, selv om dens historie er spennende nok.
Det er altså en italiensk vintype, eller – egentlig er det navnet på en drue.
Den dyrkes i Trentino i Nord-Italia, like nord og øst for Gardasjøen, med andre ord like nord for der vi var da jeg skrev om Soave. Det har lenge vært antatt at den stammer fra den østerikiske byen Marzemin, men senere tiders DNA-tester har slått fast at den er i direkte slekt med Friuli-Venezia Giulia’s druer Refosco dal Peduncolo Rosso og Teroldego. I alle fall vet man at den har vært i bruk i dette området siden 1400-tallet. Noen forskere mener også at den i sin tid ble brukt i utviklingen av Chianti i Toscana.

Trentino er et av Italias eldste vindistrikter. Allerede 1000 år før Kristus dyrket greske immigranter druer her. Trentino-Alto Adige/Südtirol området er i dag en selvstyrt region i Italia, men er i like stor grad kjent for sine distinkte tyske og østerikiske innflytelser fordi det i lang tid tilhørte Østerike-Ungarn. Fram til 1918 var det en del av Østerike. Fortsatt er det mange som snakker tysk, og alle stedsnavn skrives på både tysk og italiensk måte.
Til sammen er dette et stort vinområde i Sør-Tyrol, nordvest for Veneto, nordover fra Valpolicella og Bardolino. På tross av den nordlige beliggenheten ved foten av Alpene er forholdene svært gode for vindyrking, spesielt fordi det om sommeren er varmt om dagen og kjølig om natten. Vinene, både de røde og de hvite, får dermed ofte en  frisk og syrlig stil. Vinproduksjonen fordeler seg med 2/3 på Trentino og 1/3 på Alto Adige. På grunn av sin unike historie og beliggenhet mellom Alpene og Dolomittene, har Trentino-Alto Adige/Südtirol en rekke druesorter som sjelden ses andre steder i Italia, f.eks. f.eks. Müller-Thurgau, Schiava, Lagrein, Sylvaner, Riesling (kjent lokalt som Riesling Renano) og Gewürztraminer (kjent lokalt som Traminer Aromatico).
Vin dyrkes i et Y-formet område langs skråningene ned mot elvene Iscaro og Adige. Det består nesten bare av den dype, smale Adigedalen og de lavereliggende skråningene under de høye fjelltoppene. Druene dyrkes på ca. 9000 ha vinmarker, dels i fruktbar avsetningsjord, dels i magre skråninger med morenegrus. Druestokkene bindes som regel opp i pergola-fasong som beskytter druene mot for sterk sol, men også mot råte og sykdommer, for druene modner sent og blir dermed et lett offer. Ulempen er at utbyttet kan bli for høyt, men mange produsenter beskjærer vinstokkene hardt for å holde avkastningen nede og kvaliteten oppe. En god del av vinmarkene er så bratte at det nesten er umulig å tenke seg hvordan de kan stelles og høstes.
Dagtemperaturen er ofte høy, og avløses av kjølig natteluft som sikrer en god syre- og aroma-utvikling. Det meste av vinen er lett karaffelvin av ganske god kvalitet. 70% er røde viner, og 30% hvite. 75% av vinen produseres av kooperativer, hvorav den desidert største er Cavit (Cavatina Viticoltori) som representerer mer enn 6000 dyrkere. Druesortene omfatter de gamle lokale sortene Teroldego, Schiava (som her heter Vernatsch) og Marzemino, sammen med mer kjente sorter som Traminer, Pinot, Merlot, Trebbiano og Labrusco. Ganske mye Vino Santo lages også. Chardonnay har blitt meget populær, ofte moderne vinifiert og fatlagret. Distriktets beste viner selges som Teroldego (Rotaliano), Marzemino d’Isera, Sorni, Rosata d’Avio, Valdadige og Vallegrina. Det lages også mye musserende vin her, f.eks. Trento Spumante fra vin-firmaet Ferrari (flaskegjæring etter Champagne-metoden). Kooperativet Mezzacorona står for over 40% av Trentinos totale produksjon.
Vin laget av Marzemino blir mørke, og får en plommeaktig smak. Men de kan også bli lette viner med mye syrlighet, av og til med bobler. I de kjøligste delene kan man få en gressaktig smak sammen med kirsebær. Det lages også noen søte utgaver (passito), og da blandes de som regel med andre sorter.
Den passer godt til lettere matretter, for den er ikke for overveldende, og ikke for tørr.
Den er relativt godt balansert med hensyn til syre og sukker, og de druene som vokser i sørvestvendte skråninger i Adigedalen eller åsene rundt Conegliano, danner grunnlaget for friske, skogsbærduftende viner som er ideelle for retter med tomatbaserte sauser.

På Vinmonopolet kan vi få en rosévin med 50% Marzemino – Fior di Rosè, til 133 kroner. Ellers er det dårlig med Marzemino-vin i Norge. Men det hender jo at noen legger ferien sin til Nord-Italia, og der kan man hvertfall få dem.