Syv viner fra nordøst Italia

Nordøst Italia

Nordøst Italia

Dette hjørnet av Italia inneholder velkjente områdenavn som Veneto, Emilia Romagna, Friuli, Trentino og Alto Adige. De sprer seg fra Adriaterhavskysten innover mot Gardasjøen og foten av Dolomittene. Historisk, geologisk og geografisk har dette vært et turbulent område, ikke minst når vi tar kulturen, språkene og vinstilene i betraktning.

1. Friulano (tidligere kjent som Tocai Friulano eller Tocai Italico).
Tocai Friulano er stoltheten for vinområdet Collio i Friuli-Venezia Giulia. Disse druene har blitt dyrket her i århundrer. Man diskuterer fortsatt hva dette egentlig er for en drue. Ofte kalles den forvirrende nok Sauvignon Vert, og man tror den har oppstått i Veneto mellom Pordonone og Treviso, og så spredd seg østover og vestover til Friuli og Lombardiet (sør for Gardasjøen). Den finnes også i Goriška, Slovenia (og noen mener den oppstod der).
I alle fall har den i 500 år vært viktig i Friuli.  Derfor var det mange som slett ikke likte at EU bestemte at den eneste vinen som kunne bruke Tocai-navnet var den ungarske dessertvinen Tokay. På den tiden var det også en Tokaivin i Frankrike, en Pinot Gris. Etter mye debatt ble det bestemt at druen skulle hete Friulano – og etter 2006 har vinmakerne i regionen ikke lenger lov til å bruke Tocainavnet. Men fortsatt er det Tocai-vinen i regionen (og i Italia) det snakkes om, selv det ikke lenger står på etikettene.
Friulano er en ren, delikat, forfriskende hvitvin som endrer seg med hva slags terroir den vokser i. Vi finner den både som endruevin og i blandinger. Ofte oppleves den som fruktig med en livlig syre og hint av mineraler. Som så mange av de andre vinene fra området går den godt sammen med en lang rekke matretter, men blir tradisjonelt brukt til regionens klassiske rett – Prosciutto di San Daniele (salt skinke fra valpadana-svin) med fichi (fiken).

 

2. Ribolla Gialla
Denne druen tror man stammer fra Rosazzo i Colli Orientali di Friuli, og den produseres til en meget god hvitvin som nesten ikke er kjent utenfor Colli, COF (Colli Orientali di Friuli) og Isonzo. En annen teori går ut på at den kommer fra Hellas via Slovenia og Kroatia. Den italienske dikteren Giovanni Boccaccio skrev om den allerede på 1300-tallet, og det var yndlingsvinen til Leopold III av Østerrike.
Før den andre verdenskrigen ble navnet Ribolla også brukt om en hvit blandingsvin, men i dag refererer ordet stort sett alltid til endrueviner. Phylloxera (vinlusen) ødela mange vinmarker med Ribolla på 1800-tallet, og mange steder ble det plantet franske sorter som Merlot og Sauvignon Blanc i stedet. På 1990-tallet var mindre enn 1% av hvit Friuli DOC vin laget med Ribolla. Vi finner den også i Slovenia, men da med navnet Rebula.
I de senere årene har man opplevd en økende internasjonal interesse for vinene fra Friuli-Venezia Giulia, og dette har ført til en økning i utplantingen av denne druen. I dag er den en av de mest plantede i COF og Collio Goriziano DOC. Den er livlig og smaksrik, og går godt sammen med mange matretter, fra sjømat til frukt.

 

3. Picolit
En hvit drue som også er kjent som Piccolit og Piccolito. Den kommer også fra COF i Friuli-Venezia Giulia, og ble tradisjonelt brukt til til søte dessertviner i passito-stil. Navnet er utledet av pecolèt or pecolùt som betyr liten på det lokale språet som igjen henspeiler på den korte stilken. Dessuten har avlingene tradisjonelt vært svært små, takket være at den har blitt plantet i temmelig ufruktbar jord på vinmarkene. På 1700-tallet var det en favorittvin ved hoffene fra Russland til England. Disse små avlingene er en utfordring for drueprodusentene, ikke minst økonomisk, fordi de ikke har greid å produsere nok. En uheldig løsning på problemet var å blande den med Verduzzo druen.
Picolit karakteriseres med en fin balanse mellom sukker og syre, som gjør den perfekt til dessertviner. Både en passito og en sent høstet stil blir produsert. Druer til passito vinene høstes i midten av oktober og tørkes på stråmatter før de presses. Sent høstede druer plukkes mange uker senere, noe som gjør at druene blir rosiner på vinstokkene. Vinen gjæres og lagres på eikefat. Resultatet er en velbalansert dessertvin med bløte blomsteraromaer og smaker av steinfrukter.

 

4. Marzemino
Denne druen har jeg skrevet om før. Det kan leses  her
Opprinnelig kom den fra Rovereto regionen, og ble introdusert av Venetianerne på 1500-tallet. Den greier seg best ved lavere høyder og gjør det spesielt bra i Val Lagarino med sine relativt milde vintere og korte, men varme, sommere med ganske mye regn. Dette er en delikat, rund vin med intense fruktdufter og -smaker og blomster. Den lagres ofte i eikefat, som ytterligere øker kompleksiteten. Den har en lett kropp, og bør ikke ligge for lenge – høyden to til tre år.

 

5. Raboso

I et typisk enotek der vin og skinke selges om hverandre. Smaksprøver er et must.

I et typisk enotek der vin og skinke selges om hverandre. Smaksprøver er et must.

Raboso er en gammel vin som har vært laget i Piavedalen i Veneto-regionen fra før Romertiden. Plinius den eldre skriver i sin Naturalis Historia om vin laget av druen Picina omnium nigerrima, en mørk vin som er forløper, ikke bare for Raboso, men også Terrano, Refosco og Friulano. Enkelte mener at den røde Raboso Nero kanskje var den viktigste druen i det østre Veneto, og den var svært mye brukt på den tiden. Selv etter den andre verdenskrigen var Raboso fortsatt den dominerende vinen i denne regionen, og stod for ca. 80% av produksjonen. I senere tid har vi fått en ny DOCG-benevnelse som heter Malanotte del Piave, eller Piave Malanotte, som ble offentlig etablert i 2010. Denne vinen må inneholde minst 70% Raboso del Piave druer og inntil 30% Raboso Veronese. Disse druesortene kan kombineres med opp til 5% andre lokale røde druer. DOCG reguleringene sier at mellom 15% og 30% av druene må være tørket før de presses. Denne strenge, tørre vinen modnes i minst 36 måneder, dels på eikefat (minst 12 måneder) og dels i flaske (minst 4 måneder), for at vinen skal kunne få den intense rubinrøde fargen som går mot granatrød når den lagres, og den typiske duften av krydrede kirsebær.

 

6. Refosco dal Peduncolo Rosso
Refosco er en familie med mørke druer som stort sett bare finnes i Friuli-Venezia Giulia og Trentino. Den er også kjent som Terlan eller Terlano. I Colli Orientali regionen i Friuli produseres mange forskjellige viner basert på varianten Refosco dal Peduncolo Rosso. Uttrykket peduncolo rosso henspeiler på den røde stilken på drueklasene. Opprinnelsen er ikke helt fastlagt, men man har funnet spor av den dating som går tilbake til 1390. Nye DNA analyser har imidlertid vist at den er i slekt med Marzemino.
Refosco gir en mørk vin med svært intense og konsentrerte smaker, og en lett bitter avslutning. Den kan også ha mye syre dersom druene ikke er helt modne når de plukkes, som av og til kan være litt av en utfordring i noen av disse nordlige områdene. Nylig har man tatt i bruk ny eik og kaldfermentering for Refosco for å tilpasse vinen til internasjonale ganer.
Vinene som lages av denne druen kan bli nokså kraftige og rike på tanniner, med en dyp fiolett farge og en anelse bitterhet. Det er sterke smaker av solbær og andre mørke bær. Vinen tåler en del lagring, og vil utvikle blomsteraromaer etter 4 år eller mer. Den passer godt sammen med svinekjøtt og gnocchi.

 

7. Tocai eller Tai Rosso
Tai Rosso er en lokal drue som dyrkes i Colli Berici i Veneto regionen. Den kan spores hvertfall 700 år bakover i denne DOC-sonen. Noen historikere hevder at den kom til Berici-bakkene fra Ungarn da dette området lå under Østerrike-Ungarn. Den ble DOC-vin i 1973.
På tross av dens påståtte opphav i Ungarn, er den ikke på noen måte beslektet med den Tocai druen som dyrkes der. De fleste eksperter mener det er mer sannsynlig at den er beslektet med Sardinias Cannonau eller den spanske Garnacha, eller Grenache. I Colli Berici DOC opptrer den enten som endruevin, eller av og til blandet med Garganega. Før 2007 ble den kalt Tocai Rosso, men det navnet ble forbudt, og navnet ble endret  til Tai Rosso. Den produseres rundt Barbarano Vicentino og noen andre nabobyer, og oppkalles av og til etter byen den kommer fra.Dette er en temmelig lett rødvin, ganske annerledes enn de tunge rødvinene som det finnes så mange av på verdensmarkedet. Den er klar og lys i fargen, og har en balansert, harmonisk smak med hint av kirsebær. Jeg ville ikke velge denne til en saftig stek, men den kan være et elegant følge til lettere retter, som pasta- og ris-retter, og stekt eller grillet lyst kjøtt.
  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.