For ett og et halvt år siden skrev jeg:
«Savennières er en juvel i Anjou’s krone, men om det er noen appellasjon eller region som gjør denne delen av Loire til det dynamiske og nytenkende området det er i dag, er det Anjou selv. Introduserende vinguider, spesielt de som har fått en viss alderspatina, avviser glatt denne appellasjonen. De trenger å få sine guider oppdatert.«
Dette er like aktuelt i dag.
Anjou er et AOC-område i den vakre Loiredalen i Frankrike. Noe av det ligger også i Saumur, og det er derfor tillatt for noen produsenter å velge under hvilke appellasjon de skal markedsføre vinen.
Anjou-Saumur er en gammel fransk provins i det vestlige sentral-Frankrike, i den nedre Loire-dalen, der vingårdene er spredd utover markene øst for Muscadet. Området er på 28.300 ha., delt i 25 appellasjoner. Dette er Loire på sitt mest dynamiske og oppfinnsomme. De utallige og svært forskjellige vinene som dette distriktet produserer, omfatter noen av de beste søte hvitvinene i Frankrike, produsert av druen Chenin Blanc (også kalt Pineau de la Loire, selv om det ikke er en Pinot-drue). De beste av disse kan med hjelp av det høye, skarpe syreinnholdet, vokse til strålende viner i løpet av 10-30 år. Det lages også tørre, fruktige hvitviner av Chenin– og Melon-druene, som ikke er like særpregede, men som står seg godt blant de franske hvitvinene. Noen lette rødviner av Cabernet Franc druen og noen mindre gode av Cot og Groslot, utfyller bildet. Men det er det enorme kvantum rosévin i alle kvaliteter fra fine til dårlige, vanligvis av Cabernet Franc og Cabernet Sauvignon, folk vanligvis forbinder Anjou med. En del musserende vin produseres også, de fleste etter Champagne-metoden i og omkring Saumur. Loven tillater inntil 60% røde druer i den hvite musserende vinen, og ikke mer enn 20% Sauvignon Blanc, og dette er nok medvirkende til at det er så store forskjeller både i smak og kvalitet. Den første musserende vinen ble laget av en belgier i 1811 (Jean Ackerman). Ackerman Laurance er fortsatt den største produsenten av musserende vin i området.
Det er flere underområder innenfor Anjou som til sammen produserer et bredt spektrum av vintyper, inkludert røde, hvite og rosé med varierende sødmenivå. Det er flere forskjellige vinstiler her enn noe annet sted i Loire-regionen. De fleste produsentene konsentrerer seg om søte viner innenfor appellasjonene Coteaux du Layon, Bonnezeaux, Quarts de Chaume og Coteaux de l’Aubance. Omtrent 15% går til tørre hvite viner, for det meste laget av Chenin blanc, med Savennières AOC som det mest fremtredende eksemplet, og Anjou Blanc AOC som det mest vanlige. Blandt rosé-vinene er det først og fremst den Grolleau-baserte Rosé d’Anjou AOC, og Cabernet d’Anjou laget av Cabernet Franc og/eller Cabernet Sauvignon. Men regionens druer brukes også til en tredje rosé-stil, kjent som Rosé de Loire, som kan inkludere druer fra hele den midtre delen av Loire. Denne stilen er fullstendig tørr og lages av Pinot noir, Gamay, Grolleau, Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon og Pineau d’Aunis, for å nevne noen.
Fra sent høstede druer produseres den svært fruktfylte dessertvinen som Anjou er spesielt berømt for, i distrikter som Côteaux du Layon, Côteaux de la Loire og Côteaux de Saumur.
Mange fine roséviner – også av Cabernet druen – stammer herfra. Det som eksporteres under betegnelsen “Rosé d’Anjou” er ofte av dårligere kvalitet og fremstilles av Groslot-druen, med noe Cot (også kjent som Malbec), Pineau d’Aunis og Cabernet Franc. Av bedre kvalitet er “Cabernet d’Anjou”, laget av Cabernet Franc, med litt Cabernet Sauvignon.
De beste rødvinene stammer fra området omkring Saumur og Champigny, og fremstilles enten av Gamay eller Cabernet Franc, med litt Cabernet Sauvignon og Pineau d’Aunis. Anjou Gamay er meget lett og behagelig, men stikker sjelden hodet fram.
De største navnene i denne smeltedigelen er Claude Papin, Stéphane Branchereau og Jo Pithon.
Anjou-Villages – AOC-område i Loiredalen i Frankrike. Grensene for dette rødvins-området fikk sin status i 1986, men begynte ikke å virke før 1991-høsten.
Fra Brissac
Produksjonen av tørre røde viner har stadig økt i omfang i de siste 15-20 årene,delvis som resultat av at Anjou-Villages AOC kom i 1987, bestemt for de beste rødvinene. De lages utelukkende av Cabernet Franc og/eller Cabernet Sauvignon, og har et lagringspotensiale på 2-6 år. Det er 46 kommuner som ligger innefor AOC-grensene. Noen av de mest ideelt plasserte vingårdene ligger sør for Angers i Coteaux de l’Aunbance AOC, og fikk sin egen distinkte under-appellasjon i 1998 med navnet Anjou-Villages Brissac AOC.
Gamay-druen som vi kjenner fra Beaujolais opptrer her også i sin egen appellasjon Anjou Gamay AOC. Men den finnes også, sammen med en rekke andre druer i paraply-appellasjonen Anjou Rouge AOC.
De tre MusketererI et brev til d’Artagnan skrev Godeau at herrene Athos, Porthos og Aramis hadde besøkt hans hus og hadde hatt en hyggelig tid der, men de lagde så mye støy og oppstyr oppe ved borgen at presten der, en streng og prinsippfast mann, befalte at de skulle ha noen dagers husarrest.
I den forbindelse ble de servert Anjou-vin som de ble så begeistret for at de bestemte at en kasse av denne vinen skulle sendes til d’Artagnan, med ønske om at han skulle drikke deres yndlingsvin til deres felles helse og fremgang. Men d’Artagnan ville ikke drikke denne gode vinen alene, så han gikk til de to av vaktene han hadde fått et godt forhold til, og inviterte dem til en middag der de sammen skulle nyte denne flotte Anjou-vinen han hadde fått fra sine venner.
Men ikke før hadde de satt seg til bords, før det lød fanfarer og trommer – kongen ankom byen, og med ham de tre musketerene. Dermed må bordet og vinen forlates.
Da blir det, etter mye om og men, avslørt at brevet var falskt, og vinen var forgiftet, osv, osv.
En dramatisk historie fra en kostelig bok.
Poenget er at Anjou-vin var blant Frankrikes beste viner, og etter mitt skjønn er de det enda.
Kommentarer