Men i går følte jeg meg mye bedre, og forsøkte meg derfor på hele TO glass vin. Forskjellige. Begge hadde jeg korket kvelden før jeg ble syk, for fire dager siden. Den ene var en Argentinsk Malbec, og den smakte forferdelig, hostesaftaktig og bittert. Den hadde tydeligvis ikke tålt oppbevaringen. Synd, for den smakte bra sist torsdag. Rett i vasken med innholdet i glasset. Den andre var en Barbera d’Alba fra Piemonte, Italia. Den var enda verre. Jeg kom på noen sammenlikninger med neglelakkfjerner og medisinskap. Hvertfall noe spisst og særdeles utiltalende. Rett i vasken med den også, og jeg tenkte – er det slik de blir fire dager etter å ha blitt korket igjen? Er det slik viner ødelagt av oksygen blir? Så ga jeg opp, og drakk et glass sitronsaft i stedet. DET var godt!
Heldigvis hadde jeg ikke tømt begge flaskene i vasken. For i dag prøvde jeg igjen. Først luktet jeg på Malbec’en. Hmm. Ikke verst, den lukten. Så en LITEN prøvesmaking. Forunderlig! Like god som for 6 dager siden. Kanskje litt mer syrlig og litt mindre fruktig. Men absolutt bra. Så Barberaen. Og jamen var den akseptabel den også. Den var nok spissere og mer syrlig, kanskje med et aldri så lite eddikstikk. Men ikke nok til å bli forkastet som i går. Ikke en dråpe i vasken denne gang.
Dette fikk meg til å tenke på noe jeg leste for lenge siden på en blogg: nemlig hvor viktig det er at våre «sensorer» er riktig innstilt. Og at vi er bevisste på våre egne sanser. For ikke å snakke om: Vi kan bli rundlurt av våre sanser!
I bloggen ble det vist til et eksperiment der en dyktig vinsmaker fikk blindteste fem ulike viner, 3 røde og to hvite. Han klarte alle. Så ble han tatt med opp i et fly til 12000 fots høyde (ca. 3650 m). Da de landet ble testen tatt på nytt, og han bommet på alt. Klarte ikke en gang å avgjøre hva som var rødt, og hva som var hvitt.
Jeg kom på en annen ting også. Det blir sagt at vi i yngre alder har ca. 10.000 smaksløker på tungen. De skiftes ut med nye annenhver uke, men ikke all vokser ut igjen, så på våre eldre dager sitter vi igjen med rundt 5.000. Men tungen kan bare kjenne igjen 5 smaker – søtt, salt, surt, bittert og det som blir kalt umami. [Det er vanskelig å beskrive hva umami er, men vitenskapsmenn knytter den til glutamat, kjøtt, en form for totalsmak]. Alt annet er det faktisk nesen som kommer opp med. Krydderpreget, skogsbærpreget, tresmakene, bryggekant-assossiasjonene – alle har de med nesen å gjøre. Og når du er tett i nesa blir det ikke mye igjen å glede seg over.
Et eksempel: Dersom du fikk en vaniljelukt i nesen og fikk salt på tungen, ville du kjenne vanilje i nesen og salt i munnen. Men dersom du fikk sukker på tungen mens du luktet på vanilje, ville du få en deilig vaniljesmak på tungen. Når komponenter harmoniserer med hverandre, som i en god vin, sier du at du «smaker» dem. Men når komponentene ikke harmonerer, kjenner du luktene og smakene separat.
Det er mange som viser til at vin er bra mot forkjølelse. Det er rødvin (og dermed antioksidantene i den) som beskytter best mot forkjølelse. Dett hevder blant annet spanske forskere etter å ha studert over 4000 lærere mellom 21 og 69 år av begge kjønn ved fem spanske universiteter gjennom et helt år. De skrev dagbok om alle mulige former for det som kan ligne på forkjølelse som rennende nese, tett nese, sår hals, hodepine, hoste og ubehag i kroppen. De som drakk to glass rødvin om dagen eller mer, hadde 44 prosent færre forkjølelsesymptomer enn avholdsfolk. I gjennomsnitt hadde menn 1,1 forkjølelse pr år mens kvinner i gjennomsnitt hadde 1,7 forkjølelser pr år. Det er ikke klart for forskerne hvorfor de som drikker vin har færre forkjølelser, men mener det er en mulighet for at de som drikker vin også fører en sunnere livsførsel.
Resultatene var uendret etter at det totale alkoholforbruket og andre potensielle farer for å bli forkjølet som kontakt med barn, røykevaner, allergier og andre sykdommer var tatt i betraktning.
Jeg har ligget strak ut med forkjølelse i noen dager. I denne tiden var det lite som fristet meg, i særdeleshet et glass vin.
Kommentarer