Mer om gamle vinstokker
Sist uke skrev jeg om en spansk boksvin laget på druer fra gamle vinstokker, der tankegangen var at de gamle vinstokkene produserer et mindre antall druer, men til gjengjeld med høyere kvalitet og mer konsentrasjon.
Jeg har behandlet dette emnet før. Det kan leses her: http://hskappel.isay.no/2011/03/02/gamle-vinstokker/#more-3
I dag vil jeg se nærmere på dette:
Det er en historie fra California, USA. Her ser vi to forskjellige tankeganger kollidere. Høyest mulig profitt og best mulig vin.
For tiden går det godt for californske drueavlere og vinprodusenter. Forbruket av vin stiger i USA, og det må derfor framstilles stadig mer vin.
Men det innebærer dessverre at stadig flere av de til dels meget gamle vinmarkene – som så mange andre steder i verden – står i umiddelbar fare for å bli trukket opp med roten og erstattet av nye vinstokker som kan produsere langt flere druer.
I California, som står for hovedparten av USA’s vinproduksjon, finnes det mange marker med vinstokker som er mer enn 100 år gamle. Mengden av druer fra disse vinmarkene er (selvsagt) sparsom. Noen vinprodusenter verner om de gamle vinstokkene og fremstiller få, men fantastiske viner av disse druene. Men de fleste produsentene og druedyrkerne tenker mer på pengepungen – noe de selvfølgelig også er nødt til. I disse gamle vinmarkene er det også ofte plantet mange forskellige druer sammen – slik man gjorde det i gamle dager. En drueavler som selger et tonn av slike blandede druer får langt mindre penger for dem enn om alle hadde vært av samme druesort.
Men det er trist for oss som er glad i vin at disse historiske vinmarkene forsvinner, ikke bare her, men over hele verden.
Der er snakk om vinmarker som har overlevd økonomiske nedgangstider, to verdenskriger, og 100 år med svingende vintrender hos forbrukerne. De fortjener å overleve. Dessuten er de en historisk kilde til informasjon om vindyrkning i eldre tider, om hvordan innvandrerne anla vinmarker, deres beskjæringsmetoder, erfaringer med forholdet mellom jordsmonn, klima og druesort, og valg av egnede sorter for å skape en distinkt vin fra et område.
Foreningen Historical Vineyard Society har derfor via et større lobbyarbeid fått myndighetene i California til å utarbeide en resolusjon om beskyttelse av de gamle vinmarkene. Der er ikke snakk om en lov mot å rive de historiske vinstokkene opp med roten, men derimot en alvorlig oppfordring til vinprodusenter og drueavlere om å la dem leve deres tid ut.
Historical Vineyard Society håper at resolusjonen vil få folk til å tenke seg om en gang til før de nedlegger en gammel vinmark. Foreningen har laget en foreløpig liste på 217 vinmarker i California som er mer enn 60 år gamle. De fleste av dem ligger i appellasjonen North Coast som omfatter bl.a. Sonoma og Napa. Den neste opgaven blir å gå gjennom den californske appellasjonen Lodi i jakten på historiske vinstokker. Her har man mistanke om at det gjemmer seg svært mange gamle vinmarker.
Siden et av de store problemene med disse markene er at de ikke lenger anses som rentable, har foreningen tenkt å foreslå en form for skattelettelser for de vinprodusentene og drueavlerne som er villige til å bevare de gamle markene. Liknende betingelser har nemlig reddet mange gamle bygninger i USA.
Historie i et vinglass
Mer enn 100 år gamle Zinfandel vinstokker er en av Sonoma’s skatter. Det er snakk om vinstokker som har overlevd to angrep fra phylloxera, forbudstid, og flerfoldige perioder med endrede konsumentønsker.
Nå lages det viner av dem som er konsentrerte, intense, og lett gjenkjennelige. En type vin det er svært vanskelig, om ikke umulig, å lage på annen måte.
For de som er interessert i emnet har jeg en historie om gamle vinstokker i Australia her: http://hskappel.isay.no/2011/05/31/de-lokale-entusiastene/#more-484
Jeg skal ta et eksempel:
I svært mange vinmarker i California har man dratt opp de gamle plantene og satt ned Pinot Noir og Cabernet Sauvignon i stedet. De gamle markene inneholdt ofte mer enn 25 forskjellige druesorter som Zinfandel, Alicante Bouschet, Carignan, Grenache, Petite Sirah, Peloursin, Lenoir, Tempranillo, osv., osv. I stedet har man fått svære områder med helt like kloner av de vanligste internasjonale sortene, som i mange tilfeller ikke en gang passet til det spesielle mikroklimaet de ble puttet ned i. De ga nok store avlinger, men kvaliteten var gjnnomgående lavere. Og mye av det lokale, spesielle preget er mer eller mindre borte, til fordel for vinstiler som er internasjonaliserte, og etter min mening, uinteressante.
Kommentarer