Jeg nevnte at jeg ville skrive mer om Kroatia. Her kommer litt mer om de enkelte distriktene. Men man kommer ikke bort fra at om man ønsker å få en smak av disse vinene, må man reise ned dit selv, for produksjonen er såpass liten at det aller meste drikkes lokalt. Eksporten er meget liten.
Det er også viktig å huske på at kroatisk vinproduksjon i svært liten grad er industrialisert, og dessuten preget av århundre-gamle tradisjoner og et stort antall lokale druesorter, som blir tatt vare på.
Det sentrale og sørlige Dalmatia: Zinfandels fødested
I den sørligste underregionen – (Srednja i Juna Dalmacija), lages mange av Kroatias beste (og dyreste) viner. Området omfatter flere respekterte vinogorje, som Kastela, der zinfandels opphavsdrue, Crljenak Kaštelanski, til slutt ble funnet, og Dingač, hvor de beste Plavac Mali (en slektning av zinfandel) dyrkes.
Plavac inneholder ganske mye resveratrol (og tanniner), og har dufter og smaker som går i retning av mørk frukt og urter, med blomstertoner. Folk som har opplevd den mener den godt kan sammenliknes med Nebbiolo.
Dubrovnik
På Pelješac-halvøya, lager Frano Milos noen av Kroatia’s beste viner. Han bruker slavonske eikefat, og unngår dermed i stor grad at eiken skal få være med på å prege vinen. På øyene Korčula og Hvar dyrkes grk og bogdanuša, i området som er mest kjent for byene Split og Dubrovnik, der mesteparten av fergetrafikken med Italia og Hellas finner sted.
Nordre Dalmatia: Kystlinjen
Selv om denne delen ofte blir oversett i sammenlikning med sin mer berømte nabo mot sør, kan det nordere Dalmatia (Sjeverna Dalmacija) by på en egen skjønnhet. Den strekker seg fra den gamle kystbyen Zadar til like nord for Split, og er kjent for Babić, en innfødt kroatisk drue som gir mørke rødviner med mye tanniner og styrke.
De beste Babić-vinene kommer fra de terraserte vinmarkene nær Primosten-kysten, hvor generasjon etter generasjon har skåret ut små rektangulære vinmarker i fjellet, i et landskap der det virker usannsynlig at vinstokker kan vokse, rett opp fra Adriaterhavet. Noen kilometer innover i landet, ved den lille byen Skradin, har Bibic-familien laget viner av lokale kroatiske druer i nesten 5 århundrer!
Istria
Når du ser på vinene og maten på Istria, som er den største halvøya i Adriaterhavet, skjønner du fort at den for 80-100 år siden var en del av Italia. Det snakkes ofte italiensk, og moscato, trebbiano og verduzzo vokser villig i Istria’s bakkete vinmarker.
Istria-halvøya
Terrano, en DOC-drue i Italia’s Friuli-Venezia Giulia region, vokser her, på vestsiden av halvøya, i rød leirjord lik Nord-Italias terra rossa.
En av de beste utgavene av Istarski teran (som er det lokale navnet på Terrano) kommer fra vineriet Coronica, som ligger utenfor havnebyen Umag, der vinmakeren Moreno Coronica omdanner organisk dyrkede druer til en rød vin av ganske ekstraordinær karakter. Coronica produserer også flotte hvitviner, som er svært friske og blomsteraktige, fra en lokal variant av Malvasia som kalles Istarska malvazija.
Slavonia
I motsetning til Kroatias kystområder, som har solrike strender og varmt maritimt klima, karakteriseres den nordøstligste subregionen Slavonia med et kjølig kontinentalt klima og store forskjeller i geografien. Slavonias rullende bakker og spektakulære fjelltopper går over i svære sletteland og fruktbare elvebredder. ( Regionen grenser mot 3 store elver: Donau, Drava og Sava.) Dette er episenteret for Kroatias mest beplantede drue, Graševina, som gir tørre, friske, lett aromatiske hvitviner.
Vinmakerne her er under sterk innflytelse fra sine østerrikiske naboer i nord, og lager flott blomsterduftende Gewürztraminer og syltetøypreget, fullkroppet Zweigelt. Produsenten Krauthaker i byen Kutjevo ved foten av Krndija-fjellet, dyrker en omfattende blanding av lokale kroatiske, og internasjonale druer som Chardonnay og Sivi Pinot, den Kroatiske versjonen av Pinot Gris.
Plešivica
De kjølige Plešivica-bakkene ligger 50 km vest for Zagreb. Denne nordvestre underregionen med grense mot Slovenia, er bestrødd med en karakteristisk mosaikk av kirker og alpehus.
Tomislav Tomac, en lokal vinmaker som tilhører en familie som har produsert vin utenfor den gamle byen Jastrebarsko i mer enn 200 år, dyrker Riesling, Chardonnay og lokale druer langs bratte, steinete fjellsider som er typiske for Plešivica. De har spesialisert seg på musserende viner, og noen av dem lages i den tradisjonelle méthode champenoise. Siden 2007 har Tomac lagret noen av sine stille viner i store leirkrukker som graves ned i bakken, og gir vinene et oksydert, sherryaktig preg.
Og skal du besøke Kroatia, synes jeg du bør lese denne:
Flott! Kroatia bør utforskes nærmere, det hersker det liten tvil om. Nylig tilsluttet EU er de også, noe som muliggjør større import fra dette spennende vinlandet.