Det lovpriste Galicia
Galicia er en av Spania’s mest vitale regioner, økonomisk sett. Det er en selvstyrt region der fiske, skogsdrift, gruvedrift og vinmaking lever i harmoni med hverandre, sammen med kraftlinjer og svære damanlegg. Dette er bokstavelig talt en helt annen side av landet enn den man først assossierer med ordet «Spania». Det er et selvstyrt område i nordvest – nord for Portugal – bestående av provinsene A Coruna, Lugo, Ourense og Pontevedra. Her snakker de eldre fortsatt galisisk [Gallego (som kan minne om portugisisk)], mens de unge snakker spansk. Her er det dessuten sjømat som utgjør hoveddietten.
Siden det ligger så nær Atlanterhavet har området et meget fuktig klima (gjennomsnittlig 1300 mm regn pr. år). De mer enn 2000 timene med solskinn kommer derfor godt med. Den nære beliggenheten til Portugal gjør også at vinene er mer beslektet med portugisisk enn spansk vin.
Vinproduksjonen går 2000 år tilbake i tid til romertiden. Vi vet lite om vinen på den tiden, men de historiske utgravningene tyder på at det var mest hvitvin som ble drukket. På 1300-tallet var vin herfra meget etterspurt, og stiklinger fra vinmarkene ble eksportert til mange land i Europa. På 1800-tallet opplevde Galicia en økonomisk nedgangstid, og mange vinarbeidere havnet i Portugals Douro-distrikt
Galicia omfatter fem D.O.-områder: Rías Baixas, Ribeiro, Ribeira Sacra, Valdeorras og Monterrei. De ligger alle sør i Galicia, sør og øst for pilegrimenes knutepunkt, Santiago de Compostela.
Det største området er Rías Baixas, som også er det vestligste, ut mot kyststripen mot Atlanterhavet. Her er det hvitvinsdruen Albariño som dominerer. Jordsmonnet inneholder mye granitt, og en god Albariño har oftest mineralske toner i tillegg til friske sjøaromaer, sitrus, grønne epler og steinfrukter. Disse vinene er best ferske, og bør ikke bli mer enn to år gamle. 2012-årgangen av er meget bra.
Det er 5 underområder her – Val do Salnés, Contado do Tea, O Rosal (som ligger helt ute ved kysten, og grenser til Portugal, noe også Contado O Tea gjør), Ribeira do Ulla og Soutomaior. Alle ligger sør for Santiago de Compostela.
Ribeiro betyr ”elvebredd” på Gallego, og området var en gang i tiden meget aktivt i vinsammenheng – den gangen alt dreide seg om Treixadura og Albariño. Men etterhvert kom kravene om større avkastning, og produktive druer som Palomino og Garnacha fikk et solid fotfeste. Gradvis gikk det ut over vinproduksjonen i Ribeiro, som mistet mye av det som hadde gjort det til et spansk sentrum for hvitvin. Men nå er det mye som tyder på at de er på vei tilbake igjen. Området er delt i tre – Miño (som er det mest kommersielle), Arnoia (med de minste vinmarkene) og Avia (som er det beste, med undersonen Gomariz). Kombinasjonen av innflytelse fra Atlanterhavet og Middelhavet gir Ribeiro-vinene mer kropp og blomsterpreg enn de får i Rías Baixas. 2012-årgangen var liten, men utmerket.
Det meget vakre området Ribeira Sacra, ”den hellige elvebredden”, ligger mellom Ribeiro og Valdeorras. Bakkeskråningene her er meget bratte og vinmarkene er alle bygget opp i terrasser. Ved første øyekast ser området ut som det er best egnet for geiter. Men vinmakerne trosser naturen og produserer meget bra hvite og røde viner – dog i små kvanta. De hvite lages her for det meste av Godello, mens de røde lages av Mencía, Merenzao og Garnacha. Vinene har blitt kjent for sin eleganse.
Valdeorras er hovedstaden for skifer i Spania. Det er den østligste (og høyeste) vinregionen i Galicia, og den eneste druen det dreier seg om her er Godello, den lokale høykvalitetsdruen som kan minne om Burgunds Chardonnay’er. Den lages av og til i en mineralsk, syrlig stil (som Chablis), men det er den senere høstede og eikelagrede vinen som får et forbløffende potensial. Når vinen lages slik f.eks. av Rafael Palacios (den berømte vinmaker Alvaro Palacios’ yngre bror), kommer Burgund-preget fra Meursault eller Chassagne-Montrachet godt fram.
Monterrei (”Kongens fjell”) er et hittil ganske lite kjent område i det sørøstre hjørnet av Galicia, også det med grense til Portugal. Det ligger ganske isolert til, og få viner eksporteres. Det er Godello, Treixadura, Albariño og Mencía det satses på i de bratte skråningene over Támega-elven. Monterrei har det varmeste klimaet om sommeren, men det kaldeste om vinteren.
På Vinmonopolet har de en del Galisiske viner som bør prøves. Snakk med ekspeditørene som sikkert kan finne fram til noe interessant
Kommentarer