Om vin

Denne gangen skal vi ta for oss en ganske lett hvitvin som lages rundt landsbyene Montefiascone og Bolsena nord for Roma, i provinsen Lazio. Dens spesielle navn, som på latin betyr «Er! Er!! Er!!!» skyldes ifølge legenden historien om biskop Johan Fugger fra Augsburg, som elsket gode viner. På en tur til Paven i Roma i 1111 sendte han en tjener i forveien, og instruerte ham til å skrive ordet est! (“er!”) med kritt på døren til de vertshusene som hadde god vin. Dette var en forkortelse for vinum est bonum – vinen er god. I Montefiascone skrev tjeneren ordet tre ganger. Biskopen kom, og drakk seg ihjel på denne vinen. Han ligger begravet i en av byens kirker. En latinsk innskrift forteller historien. Hvor sann den er tviler historikerne sterkt på. I dag er denne vinen ikke så mye å rope høyt om, men moderne metoder har hvertfall forbedret kvaliteten i de senere årene.

Det er altså en hvit blandingsvin hvis fulle navn har blitt Est! Est!! Est!!! di Montefiascone. Den fikk DOC-status i 1966 og dyrkes i vulkansk jord omkring Bolsena-sjøen nord i Lazio. Ifølge DOC-reguleringene (sist oppdatert i 2011) skal mosten komme fra druer dyrket innenfor DOC-området i provinsen Viterbo, og inkluderer områdene Montefiascone, Bolsena, San Lorenzo Nuovo, Grotte di Castro, Gradoli, Capodimonte og Marta. Innhøstingstaket er satt til  13 tonn/ha. Den ferdige vinen skal ha minimum 11% alkohol og kan bestå av en blanding av Trebbiano Toscano (lokalt kjent som Procanico) med  50% til 65%, Malvasia bianca med 10%-20% og Trebbiano Giallo (lokalt kjent som Roscetto) med mellom 25% og 40%.

Roscetto har et lavt utbytte og gir små, tette klaser med bær med en høy konsentrasjon av sukker som blir godt balansert av en ganske skarp syre. Men siden så få kommersielle viner lages med Roscetto er det vanskelig å vurdere druens karakter.

Procanico (som også kalles Procanico dell Isola d’Elba og Procanico Portoferrairo) er en fin variant av  Trebbiano Toscano med små bær og utpregede fruktsmaker. Den dyrkes i Lazio, Toscana og Umbria, i tillegg til øya Elba. Vi finner den også i Argentina og Australia, der den har fulgt med italienske immigranter. Studier har vist at den stammer fra det østlige Middelhavet. En avart fant veien til Frankrike – og der fikk den navnet Ugni Blanc, men gjorde ingen særlig suksess.

Malvasia regner man med har oppstått i Grekenland, og er mer enn 2000 år gammel. Den har (via varianter) spredd seg til hele Middelhavsområdet, Kanariøyene og Madeira. Det var spesielt venetianerne som brukte denne druen mye. Da engelskmennene begynte å eksportere Malvasia-vin til England (spesielt søtlig Madeira og Portvin), kalte de den Malmsey. Forvirrende nok kalles søt Madeira i dag Malmsey, uansett hvilken drue den lages av. Malvasia har lite syre og oksyderer lett (gir derfor mørkere farge), men gir mye tyngde og tekstur til en blanding.

Før i tiden var denne vinen en temmelig søt affære og ble sannsynligvis laget av Moscatello. I dag fremstilles det fire forskjellige stiler: secco (tørr), abboccato (halvtørr), amabile (søt) og spumante (musserende). Ofte beskrives den som mildt aromatisk, med toner av eple og med mye syre. Noen produsenter lager i tillegg en passito-versjon laget av druer som har vært utsatt for edelråte.

Flere produsenter av Montefiascone lager utmerkede eksemplarer i dag. Ofte får vinene en delikat strå-gul farge, dufter av sitrus, eple og blomster. I munnen blir den skarpe syren balansert av bløte smaker av pære og melon, som gjør den til en lettdrikkelig, forfriskende vin. Lokalt serveres vinene ofte til retter fra det romerske kjøkken. Passer godt til grillet fisk, kremede sauser og grillede asiatiske kyllingretter.