Om vin

Forrige gang nevnte jeg at de kjente druene Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre, stammer fra gamle romerske druer.

Det gamle Roma spilte nemlig en ledende rolle i vinhistorien. Den tidligste innflytelsen der kom fra de gamle grekerne og etruskerne. Senere fikk romersk vinmaking selv en viktig innflytelse på vinhistorien i dagens kjente regioner i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania.

Romerne mente vin var en daglig nødvendighet, like nødvendig for slaver og bønder som for kvinner og aristokrater. For å sikre en jevn vintilgang for de romerske soldatene og kolonistene sørget de for at vinproduksjonen ble spredt til alle deler av riket.

Selv om vinstokker har vokst på den Italienske halvøya siden lenge før det vi kaller historisk tid, greier ikke historikerne å avgjøre når vinmakingen oppstod der. Det er mulig at grekere spilte en viss rolle da de bosatte seg i det sørlige Italia, men man har ikke greid å finne beviser for dette som er eldre enn fra ca. 800 f.Kr. Vitikulturen var en viktig del av den etruskiske sivilisasjonen, som omkranset det som i dag er Toscana.

Fordi de gamle grekerne så på vin som en viktig ingrediens i livet og en levedyktig handelsvare, ble bosettingene deres oppmuntret til å plante vinstokker til lokal bruk og til handel med de greske bystatene. Søritalias overflod av lokale vindruer ble en ideell mulighet for produksjon av vin, og var opphavet til det greske navnet på regionen: Oenotria (”vinlandet»).

Etter hvert som Roma vokste fra en samling av bosettere til et kongedømme og så til en republikk, ble den romerske vinmakingskulturen i stadig større grad influert av de vitikulturelle teknikkene i regionene de la under seg og som ble en del av romerriket. De greske bosetterne i Søritalia kom under romersk kontroll ca 270 f.Kr. Etruskerne, som på den tiden hadde etablert handelsruter til Gaul (Gallia), ble slått like før 100 f.Kr.

Punerkrigene med Kartago hadde spesielt en tydelig effekt på romersk vitikultur. I tillegg til å utvide Romas kulturelle horisont, introduserte Kartagianerne dem til avanserte vitikulturelle teknikker. Etter at bibliotekene i Kartago ble gjennomsøkt og brent, var noen landbruksbøker blant de få verkene som overlevde. De ble senere oversatt til Latin og gresk. Disse verkene har forsvunnet, men ble ofte sitert fra av senere historieskrivere.

Romerne satte gresk vin høyt, og deres egen vin oppnådde langt lavere priser. Ganske tidlig oppstod det en knapphet på gresk vin, men dette førte til en gullalder for Romersk vinmaking og utviklingen av grand cru vinmarker. Plinus den Eldre skrev utfyllende om dette.

Det er blitt beregnet at romerne drakk over 180 millioner liter vin årlig, omtrent en flaske hver dag for hver innbygger.

Et av de viktigste vinsentrene i den romerske verden var Pompei, sør for Napoli. Her lå det store områder med vinmarker som spilte en viktig rolle i handelen med romerske provinser i utlandet og de var hovedkilden for vin til Roma. Amforaer med Pompeis merke er funnet over hele den vestlige verden. Det er til og med funnet amforaer med falske merker – verdens første vinsvindel.

Da Vesuv hadde sitt bryktede utbrudd i år 79 e.Kr, fikk det en a ødeleggende effekt på den romerske vinindustrien. Tilgangen på vin fra Napoli-området avtok dramatisk, og skadene på havnene gjorde at mange områder raskt fikk desimert sine lagre av vin. Prisene steg voldsomt og kunne snart etter bare betales av de rikeste. Dette førte til panikk blant Romerne som raskt gjorde om kornåkre til vinmarker.

Dette ble selvsagt etterfulgt av at det ble produsert alt for mye vin, noe som ødela for produsentene og for vinhandelen. Det værste var at det også førte til matmangel for den rakt voksende romerske befolkningen, så i 92 e.Kr bestemte den romerske keiseren Domitian at svære områder med vinstokker skulle rives opp med roten.

Romerne la det vitikulturelle grunnlaget for mange av de områdene for vinmaking vi kjenner i dag – fra Spania til Donau.

De romerske bosettingene ble befolket av tidligere soldater som hadde kjennskap til vinmaking fra livet før de ble soldater, og de anla vinmarker i sine nye hjemland. Det er mulig at romerne importerte vinstokker fra Italia og Grekenland, men det er mer som tyder på at de kultiverte lokale vinstokker som kan være forløperne til druer vi kjenner fra disse områdene i dag.

Hispania

Etter at romerne hadde slått Kartago i Punerkrigene og brakt kystområdene i Spania under sin kontroll, ledet romersk kolonisering til utviklingen av Tarraconensis i det nordlige Spania (inkludert det vi nå kjenner som Katalonia, Rioja, Ribera del Duero og Galicia) og Hispania Baetica (inkludert dagens Andalusia og sherry-områdene ved Cádiz.

Vi vet fra før at Kartagerne og Fønikerne var de første som introduserte vitikultur til Spania, men den romerske influensen på vinteknologien og utviklingen av veinett brakte nye økonomiske muligheter. Spanske viner var kjent i Bordeaux før regionen begynte å produsere sin egen. Den franske historikeren Roger Dion mener at Balisca-vinstokker (som var vanlige i Spania’s nordlige provinser, spesielt Rioja) ble importert for å plante de første romerske vinmarkene i Bordeaux.

Man har arkeologiske utgravinger som tyder på at det var Kelterne som først kultiverte vinstokker i Gaul (Gallia). Druesteiner er funnet over hele Frankrike fra tiden lenge før Grekerne og Romerne. Man vet lite om de keltiske og galliske stammenes vinmaking, men da grekerne kom til Massalia (Marseille) ca 600 fKr introduserte de nye former for vinmaking. De fant ut at druene deres vokste best der også fikentrærne trivdes.

Romerne så etter dalsider i regioner ved en elv og en viktig by. Deres kunnskap inkluderte forståelsen av hvor viktig det er med kjølig luft som trekker ned en åsside og frostfrie lommer i dalførene. Først og fremst så de etter solrike åssider som kunne gi tilstrekkelig varme til å modne druene, selv i nordvendte områder. Da Romerne tok Massalia in 125 f.Kr, dro de lenger inn i landet og vestover. De grunnla byen Narbonne i 118 f.Kr (i dagens Languedoc-region) langs Via Domitia, den første romerske veien i Gaul. Her etablerte de lukrative handelsforbindelser med lokale stammer, som betalte mer for en amfora romersk vin enn for  en slave.