Arkiv

Arkiv for ‘Spania’ Kategorien

Empordà : Languedoc på spansk

19. august 2016 Ingen kommentarer

Jeg har begynt å fatte interesse for et mindre kjent spansk vinområde med en fin utvikling, nemlig det som ligger helt nordøst i Spania, og som grenser mot Roussillon i Frankrike – DO Empordà. Det heter Empordà på katalansk, og Ampurdan på spansk.

Empordà ligger i et barskt og fjellrikt område opp mot Pyreneene, og er kun skilt fra Frankrikes Roussillon av landegrensen. Området er på 2.050 ha i provinsen Girona, et av de minste i Spania, og det består av 423 registrerte vindyrkere og 45 gårder (Bodegas). Klimaet er varmt og tørt om sommeren, mens vintrene er milde. Det faller ca. 400 mm nedbør i året. Jordsmonnet er som regel mørkt med noen innslag av kalkstein. Det er løst, har god drenering og lite organisk materiale. Det finnes noe granitt nær kysten og i fjellregionen nær den franske grensen.

Les mer

Rueda – del 2

24. mai 2016 Ingen kommentarer

Dette er den andre episoden fra Rueda i Spania. Denne gangen skal det dreie seg om Valladolid, et område som få vet noe om utenfor Spania. Det ligger 20 mil nord for Madrid, og det mange ikke vet var at byen med dette navnet en gang var hovedstad i Spania. Nå kan den sies å være hovedstad i regionen Castile y León. Området er interessant fordi det knytter 5 vinområder sammen: Ribera del Duero, Toro, Cigales, Tierra de León og Rueda. Før romerne kom var det keltere som hadde herredømme over denne delen av Spania. Men byens storhetstid begynte på 1000- og 1100-tallet, og den vokste seg stor under middelalderen da den var setet for det kastillanske hoffet, fikk universitet og domkirke (der Isabel I av Kastilla og Ferdinand II av Aragon giftet seg i 1469). Så ble byen hovedstad for kongedømmet Castile, og senere (i noen år) hele Spania. Miguel de Cervantes (han med Don Quixote) bodde og arbeidet i byen, og Christopher Colombus døde der.

Men byen og området rundt er en del av D.O. Rueda, og fortsatt er hovedfokus på Verdejo, denne flotte hvitvinsdruen som få utenfor Spania hadde hørt om for 10 år siden.

Les mer

Rueda

19. mai 2016 Ingen kommentarer

Jeg har tidligere skrevet om det ganske unge og interessante området Rueda nordvest for Madrid i Spania. Les det her. Omgitt av en sjø av rødvin produseres det midt i Spania i all hovedsak hvitvin – av den fine, lokale druen Verdejo.

I begynnelsen av mai fikk jeg anledning til å besøke en del av produsentene i området, noe som ledet til dette dypdykket.

Det jeg har begitt meg ut på ble så omfattende at jeg har måttet dele det i mindre episoder. Derfor blir det mye stoff om Rueda i bloggen fremover. Men det er selvfølgelig fordi jeg synes det blir laget utmerket hvitvin i Rueda, en hvitvin altfor få kjenner til.

 

Først litt om den hvite druen Verdejo.

Det er en gammel drue som man tror kom til området med mauriske nybyggere på 1100-tallet. Men som med så mange andre druesorter ble de nesten utryddet av Phylloxera-lusen på slutten av 1800-tallet. Da man skulle plante på nytt, var det mange som satset på mer produktive og lettdyrkede sorter – som Palomino og Viura (Macabeo). Dermed fikk området nokså nedlatende blikk fra vinkjennere. Men etter 1970 oppdaget Marques de Riscal hvilket potensial som lå i den høyst lokale druesorten Verdejo som det ennå fantes noen vinstokker av, og han og hans medhjelpere begynte et møysommelig arbeid for å redde den. Andre bodegaer fulgte etter og i dag er Verdejo signaturdruen til Rueda. Vinene produseres for å drikkes unge og friske, men noen spesiallagede kan lagres lenge.

Karakteristiske trekk ved denne druen: Klar og ren, frisk, syrlig, sitron, lime, grønne epler, pærer, kiwi, gress, fennikel, sopp. Vinene får ofte et ungt preg med friskhet og mineralitet, og de er som regel tørre og i god balanse.

Les mer

Pago

14. mars 2016 Ingen kommentarer

En av de få tingene som knytter DO de Pago og Grandes Pagos de España sammen er ordet Pago. Og for å være en Pago, må man dyrke sin vin fra egne druer. Det noe kontroversielle DO de Pago er det offisielle uttrykket som brukes for Spanias høyeste klassifikasjonsnivå. For tiden er det bare ni vingårder som har denne klassifikasjonen. Den ble offisiell i 2003, men de to eneste spanske regionene som har ratifisert den er Castilla-La Mancha og Navarra.

Den er kontroversiell fordi kriteriene synes å være pengerelatert. Det er en voksende opinion som mener at de valgte vinene ikke er de beste Spania kan tilby som meningen var. Kriteriene synes mer å gå på hvor berømte vingårdene er.

Les mer

Sherryens hemmelige fetter

6. januar 2016 Ingen kommentarer

Montilla er en god, usedvanlig, og altfor lite kjent vin. Den lages av Pedro Ximénez-druen som vokser i et område med tørre kalkfjell omkring landsbyene Montilla og Los Moriles sør for Córdoba i Spania, i fjellvingårder under en ubarmhjertig sol, og den holder 15-16% naturlig alkohol (opp mot grensen for det som er mulig gjennom direkte gjæring). Tidligere ble en del av produksjonen sendt til Jerez og solgt som Sherry. Begrepet Amontillado som vi kjenner fra sherryer betyr egentlig Sherry av Montilla-typen. Dette er ikke lenger lovlig, og Montilla-Los Moriles har nå sitt eget D.O.

Les mer

Smått er godt

12. juni 2015 Ingen kommentarer

Rueda-wineDenne gang skal det dreie seg om Rueda DO i Spania, som består av provinsene Valladolid, Segovia og Ávila i regionen Castilla y León i Spania, mellom Madrid og Ribera del Duero. I går fikk jeg smake et bredt utvalg av viner derfra, og det understreket den oppfatningen jeg allerede hadde – dette er underkommuniserte viner som fortjener et bredere publikum.

Les mer

Romernes rolle i vinhistorien – del 2

14. april 2015 Ingen kommentarer
Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Gaul i det 1. århundret e.Kr.

Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Første gang vi hører om romerske interesser i Bordeaux var i en rapport til Keiser Augustus om at det det ikke fantes vinstokker nedover elven Tarn mot Garonne i den regionen man kalte Burdigala, det keltiske navnet på Bordeaux. Vinene som ble skipet ut fra denne havnen kom fra høyereliggende områder i Gaillac, i regionen  Midi-Pyrénées. Midi hadde mange lokale druer som Romerne kultiverte, og mange av dem brukes fortsatt, som Duras, Fer, Ondenc og Len de l’El. Bordeaux’s beliggenhet ved utløpet av Gironde gjorde den til en ideell havn for skipimg av vin langs Atlanterhavskysten og til de britiske øyene. Men det tok ikke lang tid før Romerne sørget for at Bordeaux fikk sine egne vinmarker og kunne eksportere sin egen vin til romerske soldater stasjonert i England. Plinius den eldre nevner plantinger i Bordeaux som inkluderer  Balisca druen (kjent fra Spania) under synonymet Biturica etter den lokale Bituriger-stammen. Ampelografer mener nå at det dreier seg om Vidure, et fransk synonym for Cabernet Sauvignon, noe som kanskje peker på denne druens opphav, og dermed hele Cabernet-familien som også inkluderer Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot.
Lenger opp Rhône-elven, langs sideelven Saône, kom romerne til områder som vi senere kjenner som vin regionene Beaujolais, Mâconnais, Côte Chalonnaise og Côte d’Or. Romernes første allierte blant Gaul-stammene var the Aedui, som de hjalp med å grunnlegge byen Augustodunum i det som i dag er regionen Burgund. Det er mulig at vinmarker ble anlagt i løpet av det 1. århundret e.Kr, like etter at Augustodunum ble grunnlagt, men det første definitive beviset på vinproduksjon i området kommer fra en skildring i forbindelse med keiser Konstantin den stores besøk i byen i 312 e.Kr.

Grunnleggelsen av Frankrikes andre store vinregioner er ikke fullt så klare. Romernes hang til å plante i åssidene har etterlatt seg arkeologiske spor etter Gallo-Romanske vinmarker i kalkåsene ved Sancerre. På 300-tallet hadde keiser Julian en vingård i nærheten av ParisMontmartre-bakken, og i en utgravd villa fra 400-tallet i det som i dag er Épernay ser man tegn på romersk innflytelse i  Champagne-regionen.

 

Germania

TrierDen romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.
Viltvoksende Vitis vinifera vinstokker har vokst langs Rhinen siden førhistorisk tid, men de tidligste funnene av vitikultur går tilbake til det romerske hærtoget og bosettingene i de vestre områdene av Germania. Verktøy som beskjæringskniver er funnet i nærheten av romerske soldatforlegninger ved Trier og Köln, men den første definitive registreringen av vinproduksjon  kan dateres til 370 e.Kr i en bok av Ausonius der han beskriver omfattende vingårder langs elven Mosel. Han kom selv fra Bordeaux og beskrev disse vingårdene som bedre enn de fra hans hjemtrakter, noe som synes å vise at vitikultur lenge hadde vært å finne i dette området.  Romerne vurderte å bygge en kanal som ville binde Saône og Mosel sammen for å lette handelen. Alternativet var å drikke det Tacitus beskrev som en dårlig øl-liknende drikk.
De bratte åssidene langs Mosel og Rhinen ga muligheter for å utvide kultiveringen av druer   lenger nord. En sørlig vendt åsside maksimerer de antall soltimer en vinstokk kan få, og solvinkelen gjør at vinstokkene får solens stråler perpendikulært i stedet for de mer diffuse vinklene vinmarker i flatere terreng får. Åssidene ga også vinstokkene beskyttelse mot kjølige  vinder fra nord, og elvens reflektering ga økt varme til modningen av druene. Med den rette typen druer (kanskje en forløper for Riesling), fant romerne ut at vin fint kunne produseres i Germania.

På tross av militære fiendtligheter var Germaniske nabostammer som Alemanni-stammen (i det sørlige Rhin-området) og Frankerne ivrige kjøpere av Germansk vin til det ble forbudt på 400-tallet å selge vin utenfor de romerske bosettingene.

 

Britannia

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall

Romernes innflytelse på England når det gjelder vin var ikke så mye vitikulturelt som kulturelt. Gjennom hele den moderne historien har engelskmenn spilt en nøkkelrolle med å forme  vinverdenen og å definere de globale vinmarkedene. Det finnes spor av Vitis vinifera vinstokker på de britiske øyene fra langt tilbake i tid da det var en del varmere der, men britisk interesse i vinproduksjon økte sterkt etter den Romerske erobringen av England 43-84 e.Kr.
Amforaer fra Italia viser at vin jevnlig hadde blitt transportert til England sjøveien rundt den Iberiske halvøya. Utviklingen av vinproduserende regioner i Bordeaux og Tyskland gjorde det mye enklere (og billigere) å få sendt vin til de romerske kolonistene. Restene etter amfora- produksjon som er funnet ved arkeologiske utgravinger tyder på at de britiske øyene sannsynligvis hadde sine egne vingårder i tillegg.
Man har funnet tydelige spor på at de romerske Baccuskulten (den romerke vinguden), ble praktisert i Britannia: mer enn 400 gjenstander med bilde av guden er funnet over hele landet, bl.a. en  sølvtallerken som viser Baccus som har en drikkekonkurranse med Hercules. I Colchester er det funnet beholdere der man har kunnet identifisere over 60 forskjellige typer vin fra Italia, Spania, Rhinen og Bordeaux.

Romernes rolle i vinhistorien – del 1

7. april 2015 Ingen kommentarer
Forrige gang nevnte jeg at de kjente druene Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre, stammer fra gamle romerske druer.
Det gamle Roma spilte nemlig en ledende rolle i vinhistorien. Den tidligste innflytelsen der kom fra de gamle grekerne og etruskerne. Senere fikk romersk vinmaking selv en viktig innflytelse på vinhistorien i dagens kjente regioner i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania.

Les mer

Toreadorenes drikk

23. februar 2015 Ingen kommentarer

Fra den lille havnebyen Sanlúcar de Barrameda i provinsen Cadiz dro Columbus på sin tredje tur til Amerika, og den portugisiske sjøfareren Magellan dro herfra da han oppdaget Stillehavet. Et av skipene i dette følget, Victoria, var det første som reiste rundt hele jorden (1519-1522). Magellan selv ble drept under ferden, og dermed var det baskeren Juan Sebastián Elcano som ledet Victoria jorda rundt. Byens største betydning som havneby er knyttet til at den ligger bare 70 km. sør for Sevilla, som tidligere var Spania’s hovedstad.

Les mer

Ut av skyggene

24. februar 2014 Ingen kommentarer

At vinuniverset er ekspanderende er ikke minst tydelig i Spania, der stadig nye navn føyer seg til de etablerte. Glemte regioner revitaliseres, nye er dannet, og på tross av landets vanskelige finansielle situasjon, kommer nye produsenter på markedet med interessante viner. Det vises ikke minst i den lille regionen Montsant i Katalonia.