Om vin

Montilla er en god, usedvanlig, og altfor lite kjent vin. Den lages av Pedro Ximénez-druen som vokser i et område med tørre kalkfjell omkring landsbyene Montilla og Los Moriles sør for Córdoba i Spania, i fjellvingårder under en ubarmhjertig sol, og den holder 15-16% naturlig alkohol (opp mot grensen for det som er mulig gjennom direkte gjæring). Tidligere ble en del av produksjonen sendt til Jerez og solgt som Sherry. Begrepet Amontillado som vi kjenner fra sherryer betyr egentlig Sherry av Montilla-typen. Dette er ikke lenger lovlig, og Montilla-Los Moriles har nå sitt eget D.O.

Innenfor dette området er det to undersoner med høy kvalitet (Subzonas de Calidad Superior) bestående av landområder som er valgt på grunn av sitt spesielle jordsmonn: Sierra de Montilla og Los Moriles Altos. Produksjonsgrensene er regulert til 80 hl/ha i hovedområdet, og 60 hl/ha i høykvalitetssonene. Det produseres for det meste søte dessertviner ved hjelp av en liknende teknikk som blir brukt ved produksjonen av sherry, det vil si, ved crianza bajo velo de flor (som innebærer å la et ”teppe» av flor å danne seg på overflaten av mosten i tønnene) og por el sistema de criaderas y soleras (som omfatter prosessen med å lagre vinen i en solera). Det er interessant å merke seg at florlaget her er mye tynnere enn i Jerez, fordi dette området ligger lenger unna havet.

Bortsett fra å virke som en barriære mellom vinen og luften, skaper også floren noen kjemiske fenomener i vinen som har innvirkning på smaken: den spiser glyserin (og medvirker dermed til en typisk tørr karakter på vinen), og den reduserer i betydelig grad den flyktige syrligheten i vinen (som ellers lett kunne oppfattes som eddikstikk), og den produserer store mengder paraldehyd (et stoff som faktisk har vært brukt i behandlingen av abstinenssymptomer) og acetaldehyd som er ansvarlig for toner av nøtter og tørket høy i vinen. Hovedforskjellen mellom Montilla og Sherry ligger i at Montilla-vinen aldri, eller bare svært sjelden, tilsettes druesprit (gjelder stort sett bare Oloroso).

Montilla-Moriles er et interessant vindistrikt (DO) rett nord for Málaga i Andalucia sør i Spania, som dekker den sørlige delen av provinsen Córdoba. Det er et mildt landskap bestående av lave åser og små sletter med en blanding av vinstokker, olivenlunder og mandeltrær. Landsbyene ligger stort sett på åstoppene. Klimaet er kontinentalt med milde, tildels meget varme og tørre somre, og korte og kalde vintre. Nesten 90% av druene som dyrkes er Pedro Ximénez. Området er ikke stort, bare 40 km. tvers over, og nesten firkantet, med Montilla midt i.

Området var klassifisert som en del av sherry-området til langt inn på 1900-tallet, men ble definert som egen region i 1933. Vinen blir laget på samme måte som sherry, fra tørre

Tinajas

til søte, dog lagres de ikke på fat, men i store leirkrukker som kalles ”Tinajas”. I dag forbindes Montilla-Moriles oftest med tørre, fine hvitviner, både Vino Joven og Crianza.

Den hvite jorden i Montilla-Moriles (albariza som i Jerez) er rik på kalsiumkarbonat. Jordsmonnet og underjorden er formet av bløt leire som er fattig på naturlig organisk materiale, og er ikke særlig fruktbar. Jorden har en meget enkel mineralstruktur, stort sett er det bare kalkstein og silikater, og den har en klumpete deig-liknende struktur, med et lavt innhold av klorider og sulfater. Men underjorden har høye fuktighetsbevaringsverdier, ca. 30%. På mange måter minner dette jordsmonnet om Chablis.

Klimaet er et semi-kontinentalt middelhavsklima med lange, varme, tørre sommere og korte vintere. Den gjennomsnittlige maksimums- temperaturen er omtrent 26°C og den gjennomsnittlige minimumstemperaturen er ca. 12°C. Det er omtrent 2,800 til 3,000 timer med effektivt solskinn pr år, og nedbøren ligger på mellom 500 og 1000 mm pr år.

Vingårdene i DO’et befinner seg på mellom 125 og 600 m over havet.

Navnet Montilla begynte å bli brukt som betegnelse på enkeltviner fra det området midt på 1800-tallet, ved deltagelser i internasjonale vinmesser. Navnet Moriles ble først brukt i 1912, da det gamle navnet Zapateros ble endret til det nåværende navnet.

Det fulle navnet – Montilla-Moriles – ble først brukt i 1891 under the Arreglo de Madrid, revidert i Washington i 1911 og til slutt ratifisert i Haag i 1925. Men det var først med Estatuto de la Viña y el Vino i 1932 at navnet endelig ble beskyttet ved lov, der bare produsenter i det beskyttede området lovlig kunne bruke navnet.

Den spanske borgerkrigen førte til en utsettelse av grunnleggelsen av DO til 1944, og de endelige reguleringene ble til slutt godkjent i 1945. I dag er det 84 vinerier (bodegas) i DO’et.

De fleste vinene produsert i Montilla-Moriles er klassifisert etter samme system som sherry, men i motsetning til sherry, er ikke dette en hetvin. Vinenes klassifikasjon baseres på hvor lenge de er lagret, i stigende orden: joven, crianza og generoso.

• vino joven (ung vin) eller joven afrutado (fruktig ung): lages av Pedro Ximénez og fire lokale druetyper (ikke nødvendigvis, men de lokale er tillatt). Druene høstes når sukkerinnholdet er på rundt 190 g/l. Vinene blir bleke i fargen, nesten som vann, med en fruktig duft og kan være enten tørre eller søtlige i munnen.
• Fino: Den mest vanlige vinen i regionen. En ren, klar, lett vin, vanligvis gul i fargen (enkelte kan ha en anelse olivengrønt). Duften er kompleks, ofte med toner av gjær, mandler, tobakk, og av og til lakris. Smaken er oftest tørr, bitter og glatt, med lang ettersmak.
• Amontillado: Dette er resultatet når fino lagres i mange år under riktige forhold. Når en fino oksyderer, endres fargen til rav eller brun-gul, og smaken øker i kompleksitet. Den har en lang, tørr og smaksrik ettersmak.
• Oloroso: Lagret, mørk, mahogniaktig farge på grunn av langsom oksidering. Mer komplett duft enn amontillado, men mindre kompleks, med toner av balsamico. Silkeglatt, full-kroppet og livlig i munnen.
• Palo cortado: Har farge og duft som amontillado, og smaker som oloroso.
• Moscatel: En naturlig søt vin laget av moscateldruer som har blitt plukket når de er overmodne og på vei til å bli rosiner. Det finnes  mange typer moscatelvin, fra unge søte viner, til gamle, lagrede viner med kompleks aroma og smak.
• Pedro Ximénez: I tillegg finnes det en type ”stråvin»: en tykk, mørk, søt, sirupsaktig vin laget av Pedro Ximénez druer som har blitt soltørket på stråmatter.

Men det er vanskelig å få tak i disse vinene, bare 10 av 170 produsenter eksporterer varene sine. Gjennom bestillingsutvalget er det mulig å få tak i noen få eksempler på denne vintypen, som altså selges som hvitvin – ikke hetvin.

Toro Albalá Fino Eléctrico er den enkleste av dem. Den er ung og saftig, og viser en del av det typiske florpreget. Kr. 80,- for 50 cl.

Robles Piedra Luenga BIO Fino er en meget tørr, frisk vin som ikke er egnet for lagring. Kr. 160,- for 50 cl.

Equipo Navazos OVNI 2012 er en tørr vin med et visst lett blomsterpreg og mineralitet. Den koster kr. 195,- (den er faktisk å få kjøpt på Grünerløkka).

Den fineste er Molino Real 2010 som er en søt, fyldig, men likevel frisk vin av Moscatel-druen. Lages av av legenden Telmo Rodriguez, som kaller den for ”fjellvin”. Den lages etter den tradisjonelle ”paseras”-metoden, der de plukkede druene ligger ute i 10-15 dager i solen. De dårligste druene fjernes fortløpende, og vinen presses i en olivenpresse. Ikke rart den blir dyr – for å lage 50 cl går det med nesten 5 kg. druer. Dette er en kult-vin som lages i små opplag. Kr. 355,- for 50 cl (finnes på Nesodden).

Jeg har skrevet om denne vintypen før, les det her

Montilla brandy lages med destillatet av den tredje pressingen, og går gjennom sitt eget solerasystem.