Om vin

I en verden med fokus på standardisering skinner Portugal som et fyrtårn av individualitet  og uavhengighet.
Oz Clarke

Man skal ikke blande vin og politikk, men det er viktig å huske at i løpet av en generasjon har Portugal beveget seg fra et konservativt diktatur til et liberalt demokrati. Mange har hørt om «nellikrevolusjonen» i 1974, et militærkupp der det ikke ble løsnet ett eneste skudd. I stedet ble det puttet nelliker i riflenes munninger og på soldatenes uniformer.
Med Portugals inntog i EU i 1986 skjøt modernisering og økonomisk foryngelse fart. Likevel har landet forblitt mer introvert og isolert enn sin større nabo i øst, Spania.

Portugal er et ganske lite land – bare 1/5 av Sverige – likevel er det verdens 7. største vinprodusent, med sine ca. 260.000 ha vinmarker. Vindyrking har en meget lang historie, mer enn 2000 år, og kom antagelig til landet med grekerne eller fønikerne, altså før romerne. Det har vært mest kjent for sine hetviner som portvin og Madeira, men har fått et stadig stigende antall særegne og spennende svakviner. Inntil midt på 1970-tallet var Portugals viner preget av tradisjonell produksjon som ga tanninrike rødviner og tunge hvitviner. Så kom en ny generasjon vinmakere som forbedret og moderniserte landets vinindustri og tilpasset vinene til en mer internasjonal stil. Landet har 180.000 vinprodusenter, de fleste er småbønder som ofte har slått seg sammen i kooperativer, som det finnes ca. 100 av. I dag er landet delt inn i 33 kvalitetsregioner, såkalt VQPRD-regioner. Det mest interessante er at Portugal har en rekke druer som bare finnes her, og de får forskjellige karaktrertrekk etter hvor i landet de dyrkes. Selv innenfor samme område kan viner bli meget forskjellige – med de samme druene. Blandinger er meget vanlig. På grunn av de klimatiske forholdene, svinger årsproduksjonen ganske mye. De viktigste distriktene er: Bairrada, Douro, Colares, Bucelas, Dão, Carcavelos, Setúbal, Alentejo og Vinho Verde. I tillegg til øya Madeira.

 Landet har ansiktet vendt mot Atlanterhavet, men klimaet og kulturen er preget av Middelhavet. Det er kjølige, våte vintre og tørre somre, som gjør landet ideelt for vindyrking. I det varierte landskapet finner men alt fra store, velordnede Quintas til titusenvis av små vingårder der kultiveringsteknikkene ofte kan være rustikke (tradisjonelle) og i mindre grad kvalitets-orientert. Men over alt er det de lokale druene som dominerer.

Antakelig var det romerne som gjorde mest for å etablere vinmakingen i Portugal, spesielt i det området de kalte Lusitania, som er den sørlige delen av landet. En god del av produksjonen herfra ble sendt til Roma. På 11-1200-tallet var området styrt av arabere, og vinproduksjonen ble sterkt redusert. Historien forteller at vineksporten fra Portugal tok til igjen i 1367 da kvalitetsvin fra Monção ble sendt til England.
På 1700-tallet fikk ikke engelskmennene lenger tilgang på fransk vin (på grunn av kriger), og da var det i stor grad portugiserne som overtok leveransene. Det heter seg at vinene måtte tilsettes sprit for å klare båtreisen til England – og mange mener det var slik  portvinen ble til.

Men på 1900-tallet sank interessen for vin fra landet, bl.a. fordi de ble vurdert som for tanninrike, syrlige og tunge – ikke spesielt lettdrikkelige, og eksporten sank dramatisk.
Det er interessant at Portugal innførte et appellasjonssystem for å skille de bedre vinene fra de mindre gode 200 år før Frankrike.

I dag er den offisielle merkingen er slik:
* Kvalitetsvin produsert i en avgrenset region VQPRD – Vinho de Qualidade Produzido em Região Demarcada. 
Disse vinene er  mest beskyttet og indikerer spesielle områder som f.eks. Portvin, Vinhos Verdes, eller Alentejo. De merkes
D.O.C. (Denominação de Origem Controlada) og sikrer høyverdig kvalitet.
* Viner som har flere reguleringer på seg men som ikke faller inn under en DOC-region havner i kategorien IPR – Indicação de Proveniência Regulamentada.
* Regional vin – Vinho Regional – kommer fra en avgrenset region i Portugal.
* Bordvin – Vinho de Mesa – er knyttet til produsenten og sier i grunnen bare at den er fra Portugal.

Portugisiske viner er sjelden forutsigbare. En av grunnene til at stadig fler tiltrekkes av dem ligger i det faktum at landet nektet å følge den internasjonale vinnerformelen ”Cabernet og Chardonay, pluss ny eik”. De har heller ikke kastet seg på Syrah-bølgen, selv om druen ser ut til å ha kunnet passet mye av Portugal’s klima og jordsmonn godt. I stedet har produsentene lært seg å utnytte sine mange ”hjemme-druer” som er temmelig ukjente ellers i verden, og fortsatt å lage vin på sin egen måte, som de alltid har gjort, kanskje med unntak av en viss modernisering av vinifikasjonsanleggene og metodene. I løpet av det siste ti-året har mange av landets nye generasjon av vinmakere strebet etter å lage bordviner av høy kvalitet. Mange av de nye metodene er som skapt for dem, og med det enorme tilfanget av ”ukjente”, spennende, lokale druer har det egentlig bare såvidt startet. Og de beste druene reserveres ikke lenger til portvinsproduksjonen. For 15 år siden var det svært få viner fra Portugal som ble betegnet utmerket, nå er det mange på en liste som stadig utvides. Portugisiske viner tilbyr en spennende utforskningsreise for vinelskere som har sett seg lei på alle de alkoholrike, overeikede kraft-vinene som har fått dominere markedet i de senere årene. De vil neppe bli av dem som imponerer mest ved de store vinsmakings-seansene, men kan være nettopp dem som passer best over et godt måltid mat sammen med gode venner.
Det er rødvinene som har vært lokomotivet i utviklingen, men det har ført til at vinduet er åpnet også for de hvite, f.eks. Vinho Verde, som har blitt renere og friskere. Eksperimenter med fatlagring, f.eks. i Dão og Bairrada, virker interessante og kan bidra til å forsterke vinenes karakter. Et trekk man kan merke seg er at de aller fleste portugisiske viner er blandingsviner, ofte med 4-5 druesorter og mer.

Vil du kjenne forskjellen på spansk og portugisisk vin, kan det være interessant å prøve Vidigal Riserva som finnes på basisutvalget og koster 110 kr. Den er nemlig laget på 70% Tinta Roriz (som er et av de portugisiske navnene på den spanske druen Tempranillo [Aragonez er et annet]), 15% Miuda (Graciano) og 15% ymse portugisiske druer.