Om vin

I det søramerikanske landet Chile er det blitt dyrket vin lenge (før 1560), og det er idag kontinentets viktigste vinproduserende land. 
Etter diktaturets fall har landets vinindustri blitt kraftig modernisert. Siden 1990 har den totale produksjonen økt med hele 60%, og landet er i dag blant verdens største når det gjelder eksport (i 2006 var landet verdens 5. største eksportør av vin).

Det var de spanske conquistadorene som brakte vindruer til Chile midt på 1550-tallet. Antakelig dreide det seg om den spanske druen País. Ampelografene tror at País stammer fra den ”vanlige mørke druen” som Hernán Cortés hadde med seg til Mexico i 1520 (og som mange betegnende nok kaller ”Mission”). Man tror også at de første plantene i Chile stammet fra utplantinger i Peru. Det var Jesuitter-munker som sørget for å holde vintradisjonene i hevd i de første hundreårene. På 1700-tallet var Chile kjent for sin søte vin laget av Pais og Muscatel. Admiral John Byron (bestefaren til dikteren Lord Byron) mente denne søte vinen var bedre enn den fra Madeira som var så populær i Europa på den tiden. 

Midt på 1800-tallet ble franske sorter som Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc og Carmenère introdusert, og viste seg å trives godt under Chiles ufordrende forhold. På tross av at de politisk var knyttet til Spania, ble chilenske vinprodusenter stadig sterkere knyttet til Frankrike, spesielt Bordeaux. Etter phylloxera-katastrofen i franske vinmarker på 1800-tallet, reiste mange franske vinbønder til bl.a. Chile, og tok med seg utstyr og teknikker. Det var på denne tiden vitikulturen for alvor begynte å ekspandere i Chile. Europeiske trender begynte å infiltrere Santiago, og en vinindustri etablerte seg sør for byen, rundt Maipo-dalen. Vineiendommer dukket opp som både med hensyn til vinmaking og arkitektur var sterkt påvirket av Frankrike. Concha y Toro, Cousino Macul og Santa Rita er eksempler på dette.

Fra 1980-tallet og frem til i dag har det skjedd en voldsom utvikling som startet med introduksjonen av ståltanker og eikefat for lagring. Resultatene var gode og eksporten steg drastisk. Antallet vinprodusenter steg kraftig etter 1995. Men som med de fleste andre blomstrende investeringer, tippet det over en kant i 2006. Da begynte de å slite etter en lang rekke med ekspansjonsår. Dette kan illustreres ved at vineksporten steg med 15,5% mens inntektene ”bare” steg med 9,4%. Produksjonen økte raskere enn salget hjemme og ute, og lagrene ble fort  fylt opp. Prisen på druer falt med 50% – noen steder med 80%, og av Chiles 115.000 ha vinmarker var det 20-25.000 ha som ikke var rentable – dvs., de gikk med underskudd, og en del av disse har blitt lagt ned. På grunn av denne overproduksjonen fikk chilensk vin ord på seg for å være mindreverdig, noe de fortsatt sliter med.

Når man ser hvordan vinbøndene er begunstiget med ideelle vekstforhold og lave produksjonsomkostninger, er det ikke vanskelig å se at mange andre land sliter med å holde tritt. Av denne grunn er det mange utlendinger som har investert i landets vinproduksjon, spesielt investorer fra Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, USA, Columbia og Australia. Fra sistnevnte er det Lindemann gjennom bryggerikonsernet Foster’s som er aktiv. 
En del av investorene begynte med å kjøpe druer der de kunne få tak i dem, og vinifierte dem ved eksisterende vinerier. Senere investerte de i egne vinhus eller kjøpte et eksisterende. Det har vært prosedyren for Michèle Laroche, Lurton og Marnier Lapostolle (Frankrike), og Marone Cinzano (Italia). 

Vinmarker i Colchagua

Det mest karakteristiske trekket ved chilenske viner er deres rike fruktighet, svært ofte dominert av Cabernet Sauvignons solbærlignende aroma, og med kryddertoner fra fatlagring. Mye av vinen er av meget god kvalitet og vel behandlet. De fleste vinmarkene er på grunn av klimaet konsentrert i området omkring den fruktbare Maipodalen ikke langt fra Santiago. Mange av dem må vannes kunstig. Chilenske vinprodusenter følger ofte franske skikker og metoder, men siden klima og jordsmonn (ofte vulkansk) er så forskjellig, blir også vinene annerledes.
Tidlig på ’90-tallet hadde mange av vinene fra Chile et mindre tiltrekkende, urteaktig element, men dette er nå borte. 

I mange år har man trodd at en av de viktigste druene i Chile var Merlot, og at Merlot derfor var «Chile’s drue». Men nå er det slått fast at mange av beplantningene faktisk dreier seg om den sjeldne Bordeaux-druen Carmenère fra Médoc, som før i tiden ble blandet i Bordeaux-vin for å gi den en dypere farge. Nå er Chile det land i verden som har desidert flest Carmenère-beplantninger – nesten 9000 ha. Mange chilenere har høstet Merlot og Carmenère sammen, og vinifiert dem sammen i den tro at det dreide seg om kloner av samme drue. Det er kanskje derfor det har vært så stor forskjell på fransk og chilensk Merlot. Noen av dagens forskere mener dessuten at Carmenère er en klone av Cabernet Sauvignon, ikke Merlot. 
Men etter hvert har man plantet mye ekte Merlot også.

Den nordligste regionen i vinbeltet (midt i landet) er Aconcagua, som også er den desidert varmeste. Av den grunn er det få vinerier her, men i underområdet Panquehue lages det en del bra viner, og nærmere kysten ligger Casablanca, som er betydelig kjøligere, og derfor mer interessant. Like sør for hovedstaden Santiago ligger Maipo, landets eldste region, som er delt opp i mange underområder. Sør for den ligger Rapel med underregionene Cachapoal og Colchagua. og deretter følger Maule med Curicó og Lontue. Lengst i sør ligger Bío Bío som er en ganske våt region. Dette har vært Chiles viktigste område for bordvin, men kvaliteten er i ferd med å heve seg.

I neste innlegg skal vi se nærmere på de enkelte regionene.