Om vin

Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.

Merlot, Malbec, Cabernet Sauvignon og noen andre druer stammer fra ‘biturica’-druen (en gammel romersk drue med røtter til Grekenland og hos etruskerne) som de alle utviklet seg fra.

Det er en sort med store blå druer som vokser i store klaser, og den trives i kjølig jord, gjerne jernholdig leire. Den modner tidlig. Dette har den fordelen at den blir moden før vinterregnet setter inn. Men siden den også setter knopper tidlig står den av og til i fare for å bukke under av vårfrost. Den trives i jord som er altfor mager, altfor fuktig eller altfor kjølig for Cabernet Sauvignon. Et kjølig klima kan gi flotte komplekse Merlot’er med mer bløt frukt enn i varmere klima, der de lett kan bli ”kokt». Men den er sensitiv under blomstringen og vind og sykdommer kan lett desimere avlingen. Derfor må man sørge for at den setter mest mulig blomster og heller tynne dem senere. Bærene har et tynt skall og  tåler ikke skallskader, for de råtner med en gang fuktighet finner de ødelagte bærene.

Merlots mest kjente hjemstavn er Bordeaux. Selv i Medoc-regionen som er kjent for sine Caberneter, er omtrent 40% av vinmarksarealet beplantet med Merlot. Den er den tredje mest beplantede røde druen i hele Frankrike (etter Carignan og Grenache – altså MER enn Cabernet Sauvignon). Den trives også godt i det nordøstlige Italia, har spredd seg gjennom Østeuropa. I den nye verden ser det ikke ut til at de kan produsere nok av den.

Det er en drue som kan brukes til mye. Den blandes ofte med mange andre druer og bidrar da med bløte, saftige og myke fruktkarakteristikker som demper de skarpere druene. Ofte gjør dette at de blir til viner som kan (og bør) drikkes unge. Cabernet Sauvignon og Merlot er den best kjente blandingen, med tanniner og struktur fra Cabernet Sauvignon, og fruktige og rike smaker fra Merlot. Men den blandes inn i de mest uvante sammenhenger over nær sagt hele verden.

Merlot alene er ikke særlig godt egnet for lang flaskelagring. Likevel har den blitt meget populær i de senere årene som endrue-vin. Det er nok mye fordi mange vindrikkere idag foretrekker en vin som kan drikkes ”nå” framfor en vin som må lagres lenge i kjelleren. Man må bare være klar over at umoden Merlot lett kan gi viner som får urteaktige grønne smaker som mange ikke liker. Den passer bra med rike matretter, pasta, kjøtt, og til og med sjokolade.

Noen karakteristikker du kan finne i Merlot:

Fruktig – plomme, kirsebær, solbær

Lett eiket – vanilje, kokos

Sterkt eiket – røyk, tjære, eik

Florale toner – fiol og rose

Krydder – mint, karamell, kryddernellik, laurbærblader

Flaskelagret – sopp, jord, kaffe, lær, sigar

En fascinerende historie utspant seg i Chile.

Der dyrket de fra midt på 1800-tallet med stort hell det de trodde var Merlot, for mange av stiklingene de importerte og plantet bar det navnet. Da vinmakingen i Chile skjøt fart, var det stort sett bare franske vinstokker man ville ha tak i. Dalførene rundt Santiago ble derfor beplantet med vinstokkmateriale fra Bordeaux, inkludert Cabernet Sauvignon og mye Merlot.

Etter hvert som stadig mer ‘Merlot’ fra Chile ble å finne på verdensmarkedet, ble det påpekt at de hadde sterkere, mer krydrete og overdådige smaker enn Merlot fra andre steder i verden. Så, etter omtrent 150 år, viste det seg gjennom DNA-tester at det var en helt annen drue: Carmenère. Feilen ble ikke oppdaget før i 1994. Den druen finnes nå nesten bare i Chile og er omtrent utryddet i sitt hjemland Frankrike. Merlot og Carmenère er i slekt, og bladene er nesten identiske. Det var nok derfor feilen ikke ble oppdaget, og man kan si at det var en utilsiktet tilfeldighet som reddet denne druen som i dag er Chiles ”nasjonaldrue».