Om vin

Geografiske områder i Rhônedalen del 2

Die – By øst i Rhônedalen, kjent for sine musserende viner Clairette de Die og Crémant de Die.
Se også Châtillon-en-Diois.

Drôme – Fransk département på Rhônens østbredd sør for Lyon. Omfatter bl.a. Hermitage, Crozes-Hermitage og Mercurol. Vinene lages av Syrah, med noe Grenache og Cinsaut, og ligner de fra Coteaux du Trincastin.

Gard – Fransk departement og Vin de Pays-område som strekker seg fra Rhônedalen mot vest inn i Midi, i den nordlige delen av Languedoc-Roussillon. Gard er inndelt i mer enn ti underområder. Det er nummer tre etter Hérault og Aude blant de vinproduserende departementer. Det meste er vin ordinaire, men noen av de beste franske rosévinene produseres i Gard eller nær Rhôneelven, særlig Tavel, som er internasjonalt berømt, og Lirac. En del av vinen går under betegnelsen Vin de Pays du Gard, og en av disse, Clos de la Belle laget av Syrah er fremragende.

Gervans – Rett vid siden av Crozes Hermitage ligger landsbyen Gervans
Gigondas – Appellasjon i Rhônedalen rundt byen av samme navn, ved foten av Mont Ventoux, nordøst for Avignon, opprettet i 1971. Nest etter Châteauneuf du Pape er det sør-Rhône’s viktigste appellasjon med sine 1200 ha vinmarker med forskjellige terroirs. De høyereliggende og varmere parsellene inneholder sand og kalk, mens de lavereliggende har leirjord og småstein. Jordsmonnet er så variert at blandingsvinene fra de ulike delene av området normalt gir de beste resultatene. De røde (97%) er bedre enn rosévinene (3%). De har kropp, holder ofte 13% alkohol, men er overraskende bløte, ikke ulik Châteaneuf-du-Pape. Det er mange produsenter som lager jevnt bra viner, men det er få topper. De beste vinene har en høy alkoholprosent, en intens farge, er meget fruktige og kraftige, dog uten å virke alt for tanninpregede.
Tillatte druetyper er Grenache, Syrah, Mourvèdre og Cinsault.
Clos du Joncuas 1995 (C 90) er en rimelig, meget god rød Gigondas.
Den beste eiendommen er kanskje Yves Gras’ Domaine Santa Duc, og 1995 Les Hautes Garrigues Cuvée Prestige (E 95) er nok av denne årgangens beste. 1995 Gigondas blir kanskje den beste sør-franske vinen, til og med bedre enn Châteauneuf du Pape.

Grande Cassagne, Château – Tilhører appellasjonen Costières de Nîmes, nær byen Nîmes, vest for utløpet av Rhône.

Grillet, Château  Se Château Grillet

Hermitage – Med rette en berømt vin fra østsiden av den nordre delen av Rhônedalen, og dekker en karakteristisk granittkolle i landskapet ved den lille byen Tain l’Hermitage i departementet Drôme. De første drueplantene ble satt på 900-tallet, og det var under Louis XIV den begynte å få sitt store ry. På 1700-tallet var den en av de mest berømte og dyre vinene i Frankrike. Den har hatt sin egen appellasjon siden 1937. Produseres på en enkelt bratt, sydvendt, terrassert åsside 70-80 km syd for Lyon. Vinmarkene ligger på klippegrunn (granitt) med grus, på et område som er 800 m. bredt og mindre enn 1600 m. langt, og de er vanskelige å dyrke. Det er også mye kalk i jordsmonnet. Vinarealet er på bare 125 ha. Vestsiden av åsen regnes som det beste området. Lenger øst er jorda mer dominert av elvesedimenter, leire og løss. Omtrent 1/3 er hvitvin laget av Rousanne og Marsanne druer. Det resterende er rødvin laget av Syrah-druen. Hvit Hermitagevin er en tørr, lyst gylden vin med kropp og karakter samt en framtredende bouquet (vanilje, lime-blomster, jasmin). Den røde er avgjordt bedre, dyprød i fargen, har stor fylde og finesse, er smaksrike og kan leve meget lenge. Syrah-druen gir også vinene et preg av krydder. Duften er preget av røde bær, sjokolade og lær. De kan lagres 10-20 år og mer.

Laudun – Landsby i den nedre del av Rhônedalen, vest for elven og nord for Tavel og Lirac. Dens røde, rosé og hvite viner, hvorav den sistnevnte regnes som den beste, selges som Côtes-du-Rhône Laudun. Området ble egen appellasjon i 1947 i Gard (Uzès), bestående av tre landsbyer: Laudun, Saint-Victor-La-Coste og Tresques.

Limony – Liten landsby mellom St. Joseph og Condrieu. Sammen med nabolandsbyen Charnas produseres det her noen av de mest feminine Syrah-vinene fra nord-Rhône – fruktig nese med kirsebær og bringebær, skarp syre og lette tanniner. Flott til grillet laks.

Lirac – Et lite vindistrikt i den nedre delen av Rhônedalen, og navnet på en landsby like nord for Tavel. Appellasjonen (AOC), som omfatter røde (75%), rosé (20%) og hvite (5%) viner, er opprettet i 1947, og ligger mellom de mer kjente appellasjonene Chateauneuf-du-Pape og Tavel. Det er 600 ha vinmarker her som produserer nesten 1,5 mill. flasker vin. Jordsmonn og klima minner mye om Chateauneuf-du-Pape, med leire og kalk og store mengder rullestein (Galets Roules). Tross sin kvalitet er området lite kjent.
Lirac var et av de første franske områdene som ble rammet av vinlusen (i 1863), da en slottseier importerte vinstokker fra USA og fikk skadedyret med på kjøpet. Området kom ikke skikkelig på fote igjen før etter 1945.
Det dyrkes for det meste Grenache Noir, Syrah, Mourvèdre, Cinsault og Carignan for de røde, Grenache Blanc, Clairette, Bourboulenc, Ugni Blanc, Picpoul, Marsanne, Rousanne og Viognier for de hvite. Kvaliteten har ikke vært allverden, men er stigende. Minner om Côtes du Rhône. Rosévinen herfra minner mye om Tavel’s, men er lettere og med mindre karakter.
Mest berømte vin er Domaine de la Mordorée (Cuvée de la Reine des Bois). Andre gode produsenter er Domaine de Cantegril, Domaine Roger Sabon, Château St.-Roch, Domaine de Ségriès.

Lyon – Frankrikes tredje største by som ligger der elvene Saône og Rhône løper sammen. Berømt for sitt gode kjøkken (mange betegner den som Frankrikes gourmet-hovedstad), og for sitt svært entusiastiske forhold til Beaujolaisvinene.

Malleval – Middelalderlandsby med et ben i hver leir – hvit Condrieu og rød St. Joseph. Mest kjente produsent er Pierre Gaillard.

Mas des Tourelles – Et domene nær Nîmes og Beaucaire i Côtes du Rhône, appellasjonen Costrière de Nîmes. De har i en årrekke produsert vanlig vin, og gallo-romersk vin slik den ble produsert for mer enn 2000 år siden. Det hele startet med utgravingen av en gallo-romersk villa som lå under domenets jorder. Her fant man bl.a. et stort antall amforaer og et pottemakerverksted der disse ble laget. Det ble også produsert vin ved denne eiendommen, og de nåværende eierne har sammen med arkeologer laget en vin som er i henhold til Plinius, Collumelle, Plutark og andre. De har bygget et ”romersk” vinmakeri der de benytter datidens teknikker og verktøy.

Massif d’Uchaux – Et ganske nytt medlem av gruppen Côtes du Rhône Villages (2005), som helt siden 1937 har kunnet skrive Côtes du Rhône – da under navnet Uchaux Massif. Området er på 136 ha, og ligger like nordvest for Orange i et bakkete landskap mellom 100 og 280 meter over havet. Den kjente romerske ferdselsåren Via Agrippa gikk gjennom området. Det er spredt over 5 kommuner: Lagarde-Paréol, Mondragon, Piolenc, Sérignan du Comtat og Uchaux. Mye av jordsmonnet er kalkrik sandstein.

Midi – Fransk vinområde sør i landet, som omfatter Provence og Côte d’Azur, men ikke Rhônedalen. En vin du Midi er som regel en bordvin som er produsert langs Middelhavskysten mellom Nîmes, Cacassonne og den spanske grensen, i departementene Aude, Herault og Gard, med Montpellier som forretningssentrum. Nesten alle vinene er røde. Se også Laguedoc.

Peyraud – Liten landsby som hører med til St.-Joseph-området.

Plan de Dieu – Et vinområde (370 ha) omkring byen Orange, som dekker 4 kommuner: Camaret-sur-Aigues, Jonquières, Travaillan og Violès. Ble tatt opp som en del av Côtes du Rhône Villages i 2005. Mange av vingårdene stammer fra middelalderen, og ble anlagt under overoppsyn av Tempelridderne, sammen med små kapeller. Appellasjonen er kun for rødvin, og den lages av minimum 50% Grenache, 20% Syrah/Mourvèdre, og maksimum 20% andre sorter. Minimum alkoholstyrke: 12,5%.

Puymeras – Liten pittoresk landsby 7 km nordvest for Vaison-la-Romaine, ikke langt unna foten av Mont Ventoux. Det spesielle her er at vinen som produseres (av tre produsenter) selges via det lokale kooperativet, og alt er organisk. Den selges som Côte de Rhône.
Det er Grenache, Syrah, Mourvèdre og Cinsault som brukes.