Pago

En av de få tingene som knytter DO de Pago og Grandes Pagos de España sammen er ordet Pago. Og for å være en Pago, må man dyrke sin vin fra egne druer. Det noe kontroversielle DO de Pago er det offisielle uttrykket som brukes for Spanias høyeste klassifikasjonsnivå. For tiden er det bare ni vingårder som har denne klassifikasjonen. Den ble offisiell i 2003, men de to eneste spanske regionene som har ratifisert den er Castilla-La Mancha og Navarra.

Den er kontroversiell fordi kriteriene synes å være pengerelatert. Det er en voksende opinion som mener at de valgte vinene ikke er de beste Spania kan tilby som meningen var. Kriteriene synes mer å gå på hvor berømte vingårdene er.

logograndespagos-e1403569967509Grandes Pagos De España (GPE) er noe annet. Først og fremst er GPE en privat organisasjon. Den har liknende formål som DO de Pago i det at vinene må være dyrket på gården, men kriteriene for å delta synes å være strengere. I likhet med DO de Pago er det mye synsing omkring organisasjonen, og ved første øyekast kan man ikke si om det virkelig er snakk om en gruppe topp-kvalitet-viner, ELLER om dette er en type moderne spansk herreklubb for vineliten. Sannsynligvis er det litt av begge.

Først litt om bakgrunnen for GPE. Gruppen ble grunnlagt i 2000, den gang kjent som GP de Castilla, men dette ble endret til “de España’ i 2003. Den ble stiftet av de to velkjente vingårdeierne Carlos Falco (Marques de Griñon) og Victor de la Serna (Finca Sandoval). Begge har lenge vært svært opptatt av viktigheten med å uttrykke terroir i en vin gjennom selvdyrkede druer. Men dette betyr ikke at de kun dyrker druer som er klassiske for regionen, men heller at de velger å bruke de druene de mener er best i en region, om det er Merlot, Tempranillo eller Moscatel. Derfor klassifiseres mange av disse Pagovinene som «Vinos de la Tierra» (som IGT i Italia, eller Vin de pays i Frankrike).

 

Grandes Pagos de España (GPE) er altså en samling av spanske vinprodusenter som vil holde oppe fokuset på gjennomført kvalitet i alle ledd og promotere viner fra enkeltmarker som avspeiler dets terroir, og alt det fører med seg i produksjonen. Vinene skal reflektere jordsmonnet, underjorden og klimaet på marken de stammer fra, slik at hver av dem får en umiskjennelig personlighet som bare kan oppnås gjennom en spesifikk vinmark. Spanias beste vinmarker har historisk sett alltid spilt en ledende rolle i landets vinkultur. Et tydelig eksempel på det kan man se i den århundrer lange verdsettingen av de beste markene i Jerez. Men i begynnelsen av 1800-tallet startet man en stor industrialisering i vineriene over hele landet. Dette ledet til en dramatisk økning av produksjonsnivåene, og man måtte ofte ty til hjelp fra innkjøpte druer fra andre områder. Denne prossessen gjorde billig vin tilgjengelig for mange, men det hadde samtidig en negativ effekt på vinkvaliteten, og etter manges mening også innstillingen til mange vinprodusenter.

CdMveOfWIAAR0DDMot dette bakteppet samlet en gruppe seriøse vinmakere seg i år 2000 for å danne Grandes Pagos de Castilla. Dette var produsenter som lagde sine viner fra egne druer som de hadde kultivert på sine egne vinmarker i de sentrale regionene i Castilla, etter de beste metodene. Målet deres var å sette fokus på den unike personligheten til viner som er laget av druer fra de beste vinmarkene, og å promotere viktigheten av enkeltvingårder som arbeider med kvaliteten i alle ledd i produksjonen. Denne non-profit organisasjonen ble så utvidet til Grandes Pagos de España i 2003, med siktemålet å ekspandere denne tilnærmingsmåten til vinmaking og dermed utvide den ønologiske forståelsen. GPE-organisasjonen har forskjellige krav i sine statutter som inkluderer at vinen må komme fra en eksepsjonell vinmark, at vineriet har vist en jevnt høy kvalitet over flere år med minst 5 år med høyt omdømme i markedet og høye resultater i nasjonale og internasjonale konkurranser. Vineriet må passere en nøyaktig inspeksjon av en teknisk kommitté, og vinene må overgå kvalitetskravene som er satt ved en vertikal smaking utført av foreningen.

 

 

Så hva er en Pago?

Pago er et spansk ord for en enkelt vingård som skiller den fra andre vingårder i det samme området. Disse forskjellene kan omfatte faktorer som jordstruktur, geografisk orientering, klimaforhold eller spesielle vinstokkloner som kultiveres der. Resultatet av disse spesielle karakteristikkene skal være med på å gi disse enkeltvinmarkene en eksepsjonell fruktkvalitet.

 

Lovens definisjon av Pago

Spansk lov definerer mange nivåer på vinkvalitet – som bordvin, vino de la tierra, vin med en opprinnelsesgaranti (D.O.) og Vino de Pago eller enkeltvinmark. Denne siste kategorien er i loven regulert slik:
«Pago» er et stykke land som med sin egen mineraljord og sitt mikroklima adskiller det fra andre i samme område. Viner fra slike enkeltmarker lages og tappes på flaske av de som eier vingården, eller i visse tilfeller, i vinerier nær inntil vinmarken. Alle druene som brukes må komme fra et spesifikt stykke jord, og vinen må lagres og, om den lagres på eikefat, behandles separat fra andre viner på stedet. Pago enkeltvinmarksviner må lages med et integralt kvalitetssystem som gjelder fra produksjonen av druer til det ferdige produktet.

 

Er GPE-vinene «pago»-viner?

Noen er det. Men alle vinene skal følge den samme filosofien med enkeltvinmarker av høyeste kvalitet. De skal avspeile de vingårdene druene er dyrket på.

 

Er alle viner der det står `Pago de …´  GPE-viner?

Nei, ikke nødvendigvis. En del spanske viner har de ordene på etiketten, og noen av dem er merker som stammer fra en tid før lovgivningen som definerer `pagos´ kom. Av den grunn faller noen viner ikke innenfor det som i dag er den lovlige definisjonen på pago.

 

Gjelder dette bare rødviner?

Nei, absolutt ikke. Musserende viner, hvitviner og roséviner er like berettiget til betegnelsen, bare de oppfyller kravene.

 

Det er ikke til å stikke under en stol at det ble løftet mange øyebryn i vinkretser, da DO Vino de Pago ble introdusert som en ny offisiell kategori innenfor spansk vin, som i tillegg var ment å skulle danne toppen av pyramiden, over DOCa/DOQ i Rioja og Priorat.

Og i forbindelse med å kunne kalles en Viño de Pago er det flere lovdefinerte unntak som kompliserer det hele. Enkelte kritikere argumenterer med at reguleringene knyttet til denne klassifikasjonen ikke overholdes fullt ut av alle medlemmene, og dermed ender med å vannes ut.

Det moderne Pagokonseptet er i utgangspunktet hederlig, spesielt når det er snakk om å skulle kreve (hvertfall i teorien) de aller beste prosedyrene i både vinmark og kjeller. Men mange mener forvirringen over begrepet i første rekke stammer fra dannelsen av Viño de Pago klassifikasjonen som egenmektig satte seg selv på toppen av Spanias vinhierarki.

 

 

Noen Grandes Pagos-viner på Vinmonopolet

Stort sett glimrer de virkelig gode med sitt fravær. Men utvalget gir hvertfall en mulighet til å gå på en aldri så liten vandring i Pagoenes verden.

 

Bodegas Mustiguillo Mestizaje kommer fra Valencia. Dette er firmaets «billigvin», der det er blandet inn Garnacha, Merlot, Syrah og Cabernet Sauvignon sammen med 75% Bobal. Den er i basisutvalget og koster kr. 156,50. Deres beste vin Bodegas Mustiguillo Finca Terrerazo lages av 100% Bobal. Den finnes ikke i Norge.

 

Dehesa del Carrizal Syrah kommer fra en liten familieeid vingård i Castilla la Mancha Kr. 196,-.

 

Arínzano La Casona kommer fra Navarra, laget av 75% tempranillo og 25% merlot. Kr. 290. Deres toppvin finnes ikke i Norge.

 

Mauro 2013 fra Castilla y Léon. 100% Tempranillo. Kr. 360,50

 

Mas Doix Salanques kommer fra Priorat. Kr. 392,-

 

Aalto 2013 fra Ribera del Duero. Kanskje en av de mest anvendelige. 100% Tempranillo av gamle vinstokker. Kr. 400,-

 

San Román 2011 fra Toro. Typisk matvin. 100% Tempranillo. Kr. 420,-

 

Abadia Retuerta Pago Garduña fra Castilla y Léon, laget på 100% syrah. Denne kan du bare få tak i om du besøker polet i Halden. Kr. 700.-

 

 

 

 

 

 

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.