Om vin

Vi blir lett tiltrukket av medienes tendens til å rangere alt mulig rart ved hjelp av terninger eller andre skalaer og poengsystemer.
Også vin.
Dette er en internasjonal trend som ser ut til å bre om seg in absurdum. Den viktigste grunnen er selvsagt at slike rangeringer virker. Rangeringen på den andre siden av gjerdet – de reelle salgstallene – viser det. Med all mulig tydelighet.

Disse rangeringene behøver slett ikke å ha noe med kvalitet å gjøre, men er kanskje mer en form for forventet attraktivitet i et marked med mange nokså like konkurrenter.

Det er heller ikke slik at fordi en vin er funnet å være av høy kvalitet, så kommer du til å like den. Personlig smak er mer relevant for deg enn all verdens strålende (eller nedlatende) kritikker. Definisjonen på en god vin kan alltid kokes ned til en vin du liker å drikke.
Selv om de som kan mye om vin (eller hva det nå skal være) skryter av et produkt, er det slett ikke gitt at du kommer til å like det. Vi snakker nemlig ikke om absolutter her, bare mer eller mindre kvalifisert synsing.

Jeg vil likevel sette opp noen kriterier som gjerne hører med når en vin skal bedømmes:

Balanse – En vin viser balansen mellom fire hovedkomponenter: Sødme, syrlighet, tanniner og alkohol. En vin er balansert når ingen av enkeltkomponentene dominerer, som f.eks. alt for mye sødme, kraftige tanniner, eller alt for mye syre. Men vær oppmerksom på at enkelte vinstiler baserer seg på nettopp en ubalanse, f.eks. med en overvekt av sødme eller syre.

Lengde – Et ord som brukes for å beskrive i hvilken grad en vin gir inntrykk av å fortsette hele veien gjennom munnen – man kan kjenne smaken av den over hele tungens lengde – i stedet for å dø hen halvveis. Mange av vinene som produseres i dag nærmest eksploderer foran i munnen – de gir et kraftig inntrykk med en gang du smaker på dem — men de følger ikke på. De er korte. Ofte har mye alkohol eller mye tanniner skylden for det. Lengde er et ganske sikkert tegn på høy kvalitet.

Dybde – Dette er et annet subjektivt, umålbart aspekt ved en høy-kvalitets vin. Man sier en vin har dybde når den synes å ha en vertikal dimensjon – det vil si at den ikke smaker flatt og en-dimensjonalt i munnen. En “flat” vin kan aldri være stor.

Kompleksitet – herunder duft og smak. Det er ikke noe galt med en enkel, grei vin, spesielt om du liker den. Men en vin som viser flere ulike sider av seg selv, stadig gir deg nye smaker eller inntrykk – en vin som har kompleksitet — blir som oftest vurdert til å være av bedre kvalitet. Noen eksperter bruker uttrykket kompleksitet spesielt for å peke på at en vin har et spektrum av aromaer og smaker, mens andre bruker det i en mer holistisk (men mindre presis) sammenheng, for å summere opp det totale inntrykket en vin gir.

Avslutning – Dette dreier seg om det inntrykket en vin etterlater seg bakerst i munnen og i halsen når du svelger den. Noen vil kalle det ettersmak. Med en god vin kan du da fortsatt fornemme vinens smaker – som f.eks. fruktighet eller krydderpreg. Noen viner vil føles varme i avslutningen på grunn av mye alkohol, eller bitre på grunn av tanniner – begge regnes som svakheter. Eller en vin kan ha svært lite å si når du svelger. For ikke å si etterpå.

Typeriktighet – For å kunne bedømme om en vin er riktig laget med hensyn til sin type, må du vite hvordan det er meningen at den spesielle vintypen skal smake. Derfor må du ha kjennskap til de nedfelte karakteristikkene en vin skal ha når den er laget av den riktige druetypen i det riktige området.

I tillegg kommer en vurdering av vinens farge og tetthet. Både fargetetthet (gjennomskinnelighet) og smakstetthet (som ofte kalles konsentrasjon).