Om vin

Don Quixote, Sancho Panza og en vindmølle

Don Quixote synger: Å rette opp det som er feil / Å elske, rent og kysk / Å strekke seg mot en uoppnåelig stjerne / med alt for trette armer.

Beliggenheten

Castilla-La Mancha
La Mancha er et DO-område for vin midt i Spania, med over 190.000 ha vinmarker – det største sammenhengende vinmarksområdet i verden. Det ligger i den selvstyrte regionen Castilla-La Mancha. Her er det 22,000 druedyrkere, og over 300 DO-bodegas (vinmakere).
Man har funnet dokumenter som omtaler viner fra 1100-tallet, men det er mye som tyder på at vinmaking har foregått fra før Kristi fødsel, som i så mange andre deler av landet. I våre dager fikk vinproduksjonen stor fremgang på 1940-tallet, da det ble dannet en rekke kooperativer i regionen, og mange bønder satset på druedyrking.
De viktigste rødvinsdruene er Cencibel (lokalt navn for Tempranillo), Garnacha, Moravia, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. Blandt de hvite er det Airén, Macabeo (=Viura), Chardonnay og Sauvignon Blanc som dominerer.

Denne store, ganske flate regionen består av fem provinser.

Hovedfokus er på jordbruk generelt, men vin-produksjon har vært en viktig del av livet her i mange århundrer. Tidligere har det ikke vært særlig høy kvalitet på vinene herfra. Så sent som for 20 år siden var de aller fleste av dem ganske ordinære. Blasse, tynne og karakterløse, og i noen tilfeller direkte dårlige. Hovedfokuset var på bulkvin i store mengder, både for billigvin-markedet og utgangspunkt for destillasjon til spansk Brandy. Men etter at Spania ble med i EU i 1986, har det skjedd en revolusjon. Ekspertene har fått tro på dette områdets potensial, og resultatene i de siste årene har mer enn bekreftet dette.

Sancho Panza sier: Det er dumt å kaste bort en god helse på å dø.

La Mancha - Consuegra

Det er et par regioner som skiller seg klart ut.
Den største av dem kalles altså DO La Mancha. Den består av områder fra fire forskjellige provinser, dermed er det ikke bare mye vin, men også mye variasjon. Her finner vi det mest ekstreme klimaet. Ikke sjelden kryper gradestokken over 40° om sommeren, og under frysepunktet om vinteren – ofte i lange perioder. I tillegg faller det lite regn. Den mest brukte druen er den hvite Airén. Den har aldri blitt vurdert særlig høyt, men med god behandling (og moderne teknologi) får man en god smaksrik og sprø, lett hvitvin. La Mancha’s berømmelse er imidlertid knyttet til rødvinene. År etter år øker antallet høykvalitets røde, og prisene er fortsatt lave. Vinmakerne bruker for det meste Tempranillo (kalt Cencibel i denne delen av Spania), men blandes i stigende grad med Cabernet Sauvignon, Syrah og Merlot.

Miguel de Cervantes sier: Jeg har aldri vært modig nok til ikke å tro på noe som helst.

Man kan ikke snakke om Castilla-La Mancha uten spesielt å nevne DO Valdepeñas. Det er nærmest omgitt av La Mancha, sør i dette svære området, og har i mange tiår vært favoritten hos vinkjøperne i Madrid. Men nå har Valdepeñas mistet mye av denne posisjonen. Andre har tatt dem igjen. De har også blitt kritisert for sine ”falske” rosé-viner (clarete) laget for det meste av røde druer, ispedd 20% hvite. Rødvinene lages for det meste av Tempranillo, og gir bra kvalitet for en rimelig penge.

Borgermesterne (tar av sin lue i respekt): Cervantes, jeg tror Don Quixote er en bror av Cervantes.
Miguel de Cervantes: Gud hjelpe oss – vi er begge fra La Mancha.

I tillegg til disse to har Castilla-La Mancha flere ”lavmælte” regioner med varierte tradisjoner og suksess foreløpig. Alle har imidlertid har noe godt å komme med, og nesten alltid til meget konkurransedyktige priser. Vil du ha en litt uvanlig spansk vin, kan du prøve de fine røde fra DO Almansa (Albacete). Dette er det østligste av områdene i Castilla-La Mancha, etablert i 1966. På mange måter har det mer til felles med Valencia, Murcia, Jumilla og Yecla enn La Mancha. Mange av vinene lages av Monastrell, men de som lages av Garnacha er i ferd med å vise et større potensial, med fine mørke frukt-karakterer.

Som jeg tidligere har vært inne på, var dette en enorm produksjonsbinge for bulkvin, og det var bare noen få viner fra DO Manchuela (Albacete) som skilte seg ut. Manchuela var en del av La Mancha til år 2000, da det ble skilt ut som en egen enhet, bl.a. fordi jordsmonnet er annerledes, med mye mer leire og kalkstein. Det er en derfor ganske ung region, men kvaliteten forbedres raskt.

Vinene fra DO Méntrida (Toledo) var en gang svært populære i Madrid, men deres uslepne, litt grove karakter, og vinmakernes alt for sterke fokus på kvantitet, har medført viner med en del feil og mangler i forhold til det konsumentene vil ha, og det har påført området mye kritikk i nyere tid. Méntrida er fortsatt en region man venter seg mye av, for potensialet er der, og nå er det tegn som tyder på at de beveger seg i riktig retning. Garnacha er viktigste drue (80%).

Så er det DO Mondéjar (Guadalajara), en adskilt lokal region helt i nord i Castilla-La Mancha, rett øst for Madrid. Her har det også vært tradisjon for å lage enorme mengder billigvin, ikke minst for det store markedet i Madrid. Men etter at området fikk sin egen DO-status i 1997 (mest basert på sitt potensial som et bra druedyrkings-område), har utviklingen i retning av kvalitetsviner gått med stormskritt. Mange produsenter er i stand til å lage fine hverdagsviner, spesielt røde (for det meste av Cencibel=Tempranillo). Men også den hvite druen Macabeo=Viura gjør det bra her.

Det nyeste området er det spesielle DO Ribera del Júcar (Cuenca/Albacete), som også tilhørte La Mancha – fram til 2003. Klimaet er mye mildere her (dvs. mindre ekstremt, bl.a. pga. elven Júcar). Denne regionen er unik i det at det her er et uavhengig panel som avgjør hvilke viner som skal markedsføres under regionen’s merke. Det er en måte å  garantere kvalitet på, samtidig som de unngår skadelige interessekonflikter mellom vinmakerne.
Madrid som provins tilhørte tidligere Castilla-La Mancha – den gangen det het Castile, men er nå sin egen selvstyrte Comunidad Autónoma.

Mange tror det er en vits når det snakkes om D.O Vinos de Madrid, bl.a. fordi det ikke ser ut til å være noe særlig plass til annet enn byutvikling, de kan ikke se for seg hvor og hvordan dette landskapet skulle kunne være egnet for vitikultur. Men denne regionen har en gammel tradisjon å ta vare på, og det er et antall meget gode viner på markedet (selv om de ikke er blant de mest nytenkende spanske vinene). Men også disse blir bedre år for år, etter hvert som man får nye gode vinmakere som satser på dette området, forbedrede teknikker, og nyere og bedre utstyr.

Castilla-La Mancha har også noen av Spania’s første private vinregioner. Dette er et helt nytt konsept innen spansk vin. De kalles Vinos de Pago, og er enkelteiendommer med sine egne sett med regler og reguleringer. Hittil er det to i dette området: D.O. Dominio de Valdepusa og D.O. Finca Elez. De hører med blant det beste Castilla-La Mancha kan tilby.

Miguel de Cervantes sier: Det viktigste av alt er at en Ridder har en Hustru. En Ridder uten Hustru er som en kropp uten sjel. Hvem skal han ellers dedisere sin erobringer til? Er det ikke visjonen av henne som holder ham oppe når han gjør sine utfall i kampene mot det onde, og mot giganter?

Selv om det er mange mindre regioner (som lager Vinos de la Tierra – bordviner) i La Mancha, er det bare V.T. de Castilla som er verd å nevne. Normalt sett er disse regionene bare små utfordrere til de store, men i dette tilfellet kan vi snakke en overlapping mellom mange forskjellige regioner. V.T. de Castilla omfatter hele Castilla-La Mancha. De løsere reguleringene tillater at vinmakerne arbeider med større frihet, og produserer dermed noen meget interessante viner. Vi kan legge merke til at flere av vineriene som hører til de tradisjonelle D.O.’ene også vil ha et merke eller to under denne betegnelsen. Mange av de beste av vinene fra La Mancha kan altså finnes her.
Betegnelsen ble innført i 1999 for å tillate at vineriene eksperimenterte med alternative druesorter (f.eks. Chardonnay, Viognier, Syrah og Petit Verdot) og at de kan bruke vinifikasjons- og lagrings- teknikker som ligger utenfor de vedtatte DO reguleringene for å kunne produsere og markedsføre de vinene de måtte ønske. Noen av de beste og mest unike produsentene i regionen bruker Vinos de la Tierra de Castilla-betegnelsen. Mange markedsfører en del viner under DO’ene La Mancha, Valdepeñas, osv., men tapper sitt flaggskip under Vino de la Tierra de Castilla.

Blant topp vinene er de to Castilla-La Mancha Pagos DO (enkeltvinmarks DO, ikke ulikt Frankrikes Château Grillet i Rhônedalen): Marqués de Griñon’s Dominio de Valdepusa nær Toledo, og Finca Elez, teaterprodusenten Manuel Manzaneque’s høyt beliggende vingård i Sierra de Alcaraz i Albacete- provinsen. Andre utmerkede viner inkluderer Ercavio fra Mas Que Vinos, Gran Calzadilla (Uribes Madero), La Estacada Syrah (Finca La Estacada), Avalón (Arva-Vitis), Quercus (Bodegas Fontana), Pago Florentino (fra produsentene av Ribera del Duero’s Arzuaga Navarro viner), Vega Ibor (Bodegas Real), pluss Dehesa Carrizal og Vitis Terrarum. Sherry produsenten Osborne har investert masse penger i sin nye 1000 ha store eiendom og 270,000 m2 store bodega nær Malpico de Tajo, der tre Vino de la Tierra de Castilla rødviner produseres: Dominio de Malpica (100% Cabernet Sauvignon), Osborne Selección Solaz (blanding av Syrah og Tempranillo) og den billige Solaz (en blanding av 80% Tempranillo og 20% Cabernet Sauvignon).
Alt i alt er det for tiden mange spennende ting som kommer ut av Castilla-La Mancha.

Alonso Quijana sier: Mykt og vakkert, mine venner. I fjorårets rede er det ingen fugler tilbake.

Molinos de Consuegra