Om vin

Det er fort gjort å glemme at Spania har 77 kvalitetsvin-regioner, alle med sine særpreg. Det er fordi når det snakkes om Spania i vinsammenheng er det bare noen få av dem som nevnes. Dreier det seg om toppkvalitets røde viner er det som oftest Tempranillos fra Rioja/Navarra og Ribera del Duero, sammen med Toro og Cigales det fokuserers på. I de senere årene har Priorat kommet til. Alle sammen tilhører Nord-Spania. Det er få som nevner Sør-Spania (bortsett fra Sherry), eller f.eks. de fine Monastrell-vinene og de interessante blandingene fra Levanten (det omfatter bl.a. Alicante, Valencia, Jumilla). Men langsomt kommer de til heder og verdighet, etter hvert som fler og fler oppdager hvor gode de er.

For så vidt har de lenge vært kjent i Europa: Alexandre Dumas’ berømte romankarakter Edmond Dantès, Greven av Monte Cristo, foretrakk vin fra Alicante, og Frankrikes kong Louis XIV kunne bare spise små kjeks dyppet i Alicante-vin på sitt dødsleie. Det var også vin herfra som var den første som reiste jorden rundt, i det Juan Sebastián Elcano – som den første – hadde med seg Alicante-vin (1522).

Dagens vin er nok en del forskjellig fra den som ble laget i tidligere tider – men det er noe vi neppe noen gang kan få vite med sikkerhet.

Det var for øvrig (også her) Fønikerne som brakte vindruer til Alicante – for mer enn 2500 år siden. Dette var en av deres første bosettinger i Vest-Europa, og derfor er også Alicante hjemsted for en av Vest-Europas eldste vinmakertradisjoner.

Som med så mange andre spanske regioner, strekker Alicante’s (nyere) vinhistorie seg mange hundre år tilbake. En lang rekke av Alicante’s byer startet som greske kolonier, mens andre ble grunnlagt av romerne eller maurerne. På 1400-tallet var Alicante’s viner berømte over hele Europa. Mange vinhistorikere knytter denne berømmelsen til Fondillón (se nedenfor), selv om de fleste skribentene på den tiden kalte vinen «Alicant» heller enn «Fondillón.»

Gullalderen for vinen herfra var likevel på 1800-tallet – som for mange andre regioner i Spania. Da sykdommer og skadedyr utslettet nesten all vinproduksjon i Frankrike ble det satt opp en spesiell handelsavtale mellom de to landene, der spanske vinbønder forpliktet seg til å produsere vin for franskmennene. I Alicante ga det utslag i at det var 95.000 ha vinmarker på det meste, mens det i dag er 14.000 ha.

Alicante er altså en spansk vinregion (DO 1932 – en av de eldste i Spania) som ligger sør for Valencia på Middelhavskysten, i det som kalles Levanten. Områdets hvitmalte hus, i tillegg til den strålende solen som får sanden på strendene til å se hvit ut, gjør at kysten her blir omtalt som Costa Blanca (den hvite kysten). Navnet Alicante har arabisk opprinnelse og betyr «Den Lyse Byen». Det er en ganske liten provins, og den blir ofte overskygget av sine mer kjente naboer, Yecla, Jumilla og Valencia.

De viktigste røde druesortene er Monastrell, Garnacha Tinta, Garnacha Tintorera (Alicante Bouschet), Bobal, Tempranillo, Cabernet Sauvignon, Merlot, Pinot Noir og Syrah.

Det har vist seg at Monastrell gjør det spesielt godt i denne regionen, og den er da også mest utbredt. Blant de hvite er det Merseguera, Moscatel de Alexandria, Mocabeo, Planta Fina, Verdil, Airén, Sauvignon Blanc og Chardonnay som gjelder.

Havnebyen Alicante er et viktig vineksport-senter, akkurat som den var under Renessansen og Barokken. På 1800-tallet og mesteparten av 1900-tallet fokuserte vinmakerne i Alicante på å produsere bulk- og bordvin, men etter hvert som nye  teknikker og forbedret utstyr dukket opp, har man vært vitne til enorme forbedringer i dette DO. I dag er det mange av  Alicantes vinmakere som oppgraderer utstyret og konsentrerer seg om å lage kvalitetsvin, i ønsket om å kunne dra nytte av regionens unike terroir.

De fleste vingårdene ligger godt tilbaketrukket fra havet oppover mot regionen Yecla som ligger vestover, og kryper opp mot 500 meters høyde. Jordsmonnet er som oftest kalkstein med lite organisk materiale. Nærmere kysten finnes det en del avsetningsmateriale, inkludert noe leire.Området har to underområder: Alicante Clásico og La Marina Alta.

Vinmarkene i Alicante Clásico ligger delvis rundt havnebyen Alicante, men 4/5 av vinmarksarealet strekker seg innover i landet nordvest for byen. De viktigste byene er Villena, Petrer, Monóvar, Pinoso, La Romano, L’Alguenya og Culebrón. Klimaet er kontinentalt, med varme sommere og kjølige vintere.

Nordøst for dette området, og adskilt fra det, ligger La Marina Alta, langs en kyststrekning mellom Altea og Dénia. Dénia er det østligste punktet på den Iberiske halvøya. I denne regionen gir Middelhavsklimaet høy fuktighet, varme sommere og mildere vintere. La Marina Alta er først og fremst kjent for søte viner.

Det lages mest røde viner, som nevnt oftest av Monastrell-druen, og de blir kraftig fargede og har relativt mye alkohol. Det finnes også noen en billige bordviner med lavt syreinnhold, særlig produsert av Garnacha (Grenache) druen, som for øvrig av og til i Sørfrankrike kalles Alicante (mens den franske hybride druen Alicante Bouschet her i området kalles Tintorera). I tillegg kan man støte på Bobal og Tempranillo, Cabernet Sauvignon og Merlot, og til og med Pinot Noir og Syrah. I La Marina Alta (like nord for Benidorm) dyrkes druer som brukes til områdets søte Moscatel hvitvin.

En lokal kuriositet med vidstrakt berømmelse er Fóndillon, laget av overmodne Monastrell-druer som får henge ekstra lenge på vinstokkene, og som ofte har minst 16% alkohol (uten at sprit er tilsatt). Den lagres i solera opp til ti år før den tappes på flaske, og er en av Spanias beste rancios, full av nøtteaktig toffee-smak. Som forventet minner den om sherry. Dessverre er det bare 10 produsenter som lager den nå, så den er i ferd med å bli ganske sjelden. Selv om den vanligvis markedsføres som en dessertvin, er det vanskelig å beskrive og klassifisere Fondillón. Noen versjoner er tørre, mens andre er søtere, avhengig av druene som brukes. Druene presses, gjæres en kort tid med skallet, og lagres i minst åtte år i eikefat. Resultatet er en mørk rød eller rav-farget vin med mye alkohol, som enten er tørr eller litt søt.

I mange år trodde man at teknikkene for å lage kvalitets-Fondillón hadde gått tapt, for produksjonen døde ut. Men  på 1940-tallet var det en vinmaker fra Alicante, Salvador Poveda Luz, som greide å re-etablere Fondillón. Han fikk tak i noen gamle tønner med Fondillón og eksperimenterte til han fikk utviklet de riktige produksjonsteknikkene.  I dag er Fondillón en av bare fem viner som EU anser for å være unike «luksus»-viner.

Til hvitvinene brukes Merseguera, Moscatel Romano (eller Moscatel de Alejandría), Macabeo og Airén, og tillegg mindre mengder av Chardonnay og Riesling. Muscat brukes for å produsere både tørre og søte viner. De kommer for det meste fra La Marina Alta, som har mer nedbør og et jordsmonn med mindre leire, gode vekstforhold for Muscat. I La Marina Alta lages det også røde viner av Garnacha, i tillegg til musserende viner. Det lages også en søt hvitvin av overmodne Moscatel Romano druer, som forsterkes (med sprit) til et alkoholnivå på 15% og mer.

1. vinen, Mira Salinas, er en flott rubinrød vin med en mørk og rik smak, der mørk sjokolade, mørk frukt og lakris dominerer. Den har sterke tanniner med toner av treverk og en godt balansert syre (lagringsobjekt). Ettersmaken bare varer og varer. Dessverre er den ikke å få tak i her hjemme for tiden.

 

Salinas MO [kr. 120,-] er lillebroren til Mira Salinas, imidlertid, og viser mye av det samme – en rik, munnfyllende mørk frukt med krydderpreg – som den mer kostbare slektningen viser. Fin og frisk struktur, velbalansert, med modne tanniner. En meget god smak av monastrell for dem som  ser etter en tett, mørkfrukt-vin som gir mye for pengene. Lam ville passe meget bra til denne vinen, men den går til mye mer enn det!

Bodegas Sierra Salinas eies av Castaño familien (som også eier Bodegas Castaño i Yecla) og den sveitsiske Niehus familien, startet opp i 2003.

Vi kan konkludere med at det også her skjer mye på vinsiden, med en helt annen innstilling til vinmaking enn tidligere.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.