Om vin

Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Første gang vi hører om romerske interesser i Bordeaux var i en rapport til Keiser Augustus om at det det ikke fantes vinstokker nedover elven Tarn mot Garonne i den regionen man kalte Burdigala, det keltiske navnet på Bordeaux. Vinene som ble skipet ut fra denne havnen kom fra høyereliggende områder i Gaillac, i regionen  Midi-Pyrénées. Midi hadde mange lokale druer som Romerne kultiverte, og mange av dem brukes fortsatt, som Duras, Fer, Ondenc og Len de l’El. Bordeaux’s beliggenhet ved utløpet av Gironde gjorde den til en ideell havn for skipimg av vin langs Atlanterhavskysten og til de britiske øyene. Men det tok ikke lang tid før Romerne sørget for at Bordeaux fikk sine egne vinmarker og kunne eksportere sin egen vin til romerske soldater stasjonert i England. Plinius den eldre nevner plantinger i Bordeaux som inkluderer  Balisca druen (kjent fra Spania) under synonymet Biturica etter den lokale Bituriger-stammen. Ampelografer mener nå at det dreier seg om Vidure, et fransk synonym for Cabernet Sauvignon, noe som kanskje peker på denne druens opphav, og dermed hele Cabernet-familien som også inkluderer Cabernet Franc, Merlot og Petit Verdot.

Lenger opp Rhône-elven, langs sideelven Saône, kom romerne til områder som vi senere kjenner som vin regionene Beaujolais, Mâconnais, Côte Chalonnaise og Côte d’Or. Romernes første allierte blant Gaul-stammene var the Aedui, som de hjalp med å grunnlegge byen Augustodunum i det som i dag er regionen Burgund. Det er mulig at vinmarker ble anlagt i løpet av det 1. århundret e.Kr, like etter at Augustodunum ble grunnlagt, men det første definitive beviset på vinproduksjon i området kommer fra en skildring i forbindelse med keiser Konstantin den stores besøk i byen i 312 e.Kr.

Germania

Den romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.

Viltvoksende Vitis vinifera vinstokker har vokst langs Rhinen siden førhistorisk tid, men de tidligste funnene av vitikultur går tilbake til det romerske hærtoget og bosettingene i de vestre områdene av Germania. Verktøy som beskjæringskniver er funnet i nærheten av romerske soldatforlegninger ved Trier og Köln, men den første definitive registreringen av vinproduksjon  kan dateres til 370 e.Kr i en bok av Ausonius der han beskriver omfattende vingårder langs elven Mosel. Han kom selv fra Bordeaux og beskrev disse vingårdene som bedre enn de fra hans hjemtrakter, noe som synes å vise at vitikultur lenge hadde vært å finne i dette området.  Romerne vurderte å bygge en kanal som ville binde Saône og Mosel sammen for å lette handelen. Alternativet var å drikke det Tacitus beskrev som en dårlig øl-liknende drikk.

De bratte åssidene langs Mosel og Rhinen ga muligheter for å utvide kultiveringen av druer   lenger nord. En sørlig vendt åsside maksimerer de antall soltimer en vinstokk kan få, og solvinkelen gjør at vinstokkene får solens stråler perpendikulært i stedet for de mer diffuse vinklene vinmarker i flatere terreng får. Åssidene ga også vinstokkene beskyttelse mot kjølige  vinder fra nord, og elvens reflektering ga økt varme til modningen av druene. Med den rette typen druer (kanskje en forløper for Riesling), fant romerne ut at vin fint kunne produseres i Germania.

Britannia

Romernes innflytelse på England når det gjelder vin var ikke så mye vitikulturelt som kulturelt. Gjennom hele den moderne historien har engelskmenn spilt en nøkkelrolle med å forme  vinverdenen og å definere de globale vinmarkedene. Det finnes spor av Vitis vinifera vinstokker på de britiske øyene fra langt tilbake i tid da det var en del varmere der, men britisk interesse i vinproduksjon økte sterkt etter den Romerske erobringen av England 43-84 e.Kr.

Amforaer fra Italia viser at vin jevnlig hadde blitt transportert til England sjøveien rundt den Iberiske halvøya. Utviklingen av vinproduserende regioner i Bordeaux og Tyskland gjorde det mye enklere (og billigere) å få sendt vin til de romerske kolonistene. Restene etter amfora- produksjon som er funnet ved arkeologiske utgravinger tyder på at de britiske øyene sannsynligvis hadde sine egne vingårder i tillegg.

Man har funnet tydelige spor på at de romerske Baccuskulten (den romerke vinguden), ble praktisert i Britannia: mer enn 400 gjenstander med bilde av guden er funnet over hele landet, bl.a. en  sølvtallerken som viser Baccus som har en drikkekonkurranse med Hercules. I Colchester er det funnet beholdere der man har kunnet identifisere over 60 forskjellige typer vin fra Italia, Spania, Rhinen og Bordeaux.