Hjem > Druesort, Frankrike, Rhône, Vinland > Rhône: Druer

Rhône: Druer

Vi skal se på de druene som benyttes i Rhônedalen.

Bourboulenc – Liten hvit druesort som vokser i den sørlige Rhôneregionen og som brukes i rødvinsblandinger for å skape varme og rundhet. Kalles Malvoisie i Languedoc-regionen i Frankrike, og er populær i Provence. Den gir mye kropp i hvitviner, og kan av og til dufte av roser og sitrusfrukt. Dersom den høstes for ung, derimot, smaker den magert og nøytralt, men når den blir skikkelig moden (og den modner sent), har den en fin rikhet og dybde. Brukes også i produksjonen av hvit Châteauneuf-du-Pape, som en av de 5 druene som kan brukes der. Noen mener den er en etterkommer av den greske Asprokondoura.

Carignane (= Carinena og Mazuelo i Spania, Gragnano i Italia) – En rødvinsdrue som assosieres med vinene fra Sydfrankrike generelt og de fra Provence spesielt. Den er velegnet for varme områder og høy avkastning. Med hell har den blitt forsøkt i Nordafrika og California’s Central Valley, der den gir viner med en nøytral karakter som brukes som bordviner. Nyere utgaver av “Old Vine” Carignane, produsert i små vingårder med førsteklasses vinmakings-teknikker, har vist seg å ha karakter og verdi. Carignane i blanding med Grenache, Syrah, Mourvedre og Cinsault gir  Rhône-type rødviner både tradisjonelt i Sydfrankrike og nå i California (ligner Chateauneuf-du-Pape).

Cinsault – En stor mørk og robust drue brukt i det sydlige Frankrike, spesielt i forbindelse med det sydlige Rhône og Midi områdene. For det meste blir den brukt som en blandingsdrue siden den kan hjelpe til med å balansere viner som har Grenache, Mourvedre, og Syrah som komponenter. Ved siden av å gi mye alkohol og mye tanniner i slike blandinger, kan den også gi jevn farge, elegante og fruktaktige aromaer, lavt syreinnhold og bløte tanniner. Trenger mye varme for å bli skikkelig moden, og er motstandsdyktig overfor tørke og vind.
Den er også populær i Sør-Afrika, og er en ingrediens i Libanons berømte Château Musar.
En meget liten mengde Cinsault produseres i California, der den tidligere var kjent som Black Malvoisie. Da den ble plantet ut i Sør-Afrika, ble den feilaktig  kjent som Rhône Hermitage. Nå brukes den i stort omfang i landets populære rødviner.  Ofte blandes den med Cabernet Sauvignon. Dessuten var den et av utgangspunktene for å lage druehybriden Pinotage (der det siste leddet tilhører Hermitage, aka Cinsault). Ofte kan den hjelpe til med  å redusere et uønsket høyt alkoholnivå i en blanding. Man får en relativt god rosévin når den blandes med Grenache.

Counoise – Mindre fransk rød drue som dyrkes i Rhônedalen, Provence og Languedoc, og brukes i produksjonen av Châteauneuf-du-Pape. Ligner mye på Aubun, men er av bedre kvalitet. Den får et visst pepperpreg, og har en fin krydderkarakter og bra syrlighet, men den har for dårlig farge og litt for lite tanniner. I tillegg modnes den sent, og gir liten avkastning. På den andre siden er den resistent mot sykdommer , og den tilfører fylde og fruktighet i blandinger.

Durif – Temmelig alminnelig rødvinsdrue, som dyrkes i mindre omfang i  Rhônedalen. Utviklet av François Durif i 1870-årene. Han krysset Syrah og Peloursin i et forsøk på å finne en drue som var motstandsdyktig mot meldugg, men lykkes ikke med det. I stedet fikk han en drue som en har en overfladisk likhet med Petit Syrah fra Hermitage, og som ikke har Syrah-druens uheldige tendens til å miste druene før de er helt modne. Av denne grunn kalles den av enkelte vinbønder “Syrah-que-ten”, som kan oversettes med “holdfast Syrah”. Det er imidlertid ikke snakk om noen Syrah-klone, og vinene som lages av den er av relativt dårlig kvalitet. Druene sitter tett, og er ganske små. Det er derfor mye skall i forhold til fruktkjøtt, noe som igjen medfører at vinene kan bli markant preget av garvesyre.
Det virker sansynlig, at den californske såkalte Petit Syrah, en mye brukt drue der, i virkeligheten er Durif-druen og ikke den fine druen den har tatt sitt navn etter. Dyrkes også noe i Australia, spesielt i Victoria, og her brukes druens virkelige navn.

Ermitage – Dette er et synonym for den hvite Marsanne-drue fra Rhône-dalen, når den brukes i Valais (Wallis) i Sveits. Gir fyldige, fullkroppede viner. Se Marsanne.

Grenache – En meget produktiv rødvinsdrue av god kvalitet fra Middelhavsområdet. Den brukes i Nord-Spania (Garnacha i Rioja), Sør-Frankrike, i tillegg til Australia og California. Den brukes på Sardinia (under navnet Cannonau), men også på Sicilia, i Umbria og i Calabria. Den har et høyt alkoholpotensiale, lavt syreinnhold, utpreget rundhet, med fruktige og krydrede aromaer. Vanligvis blandes den med andre sorter, og den er hoveddruen i Chateauneuf-du-Pape (mellom 60 og 70%), Côtes du Rhône (min. 40%), Côtes du Rhône Villages (min. 50%) og de fleste Sør-Franske appellasjonene. Noen utmerkede eksempler på endruevin finnes også. Med litt annen vinifikasjon danner den grunnlaget for de store dessertvinene fra Banyuls. I California gir Grenache ofte viner som er fruktige med litt jordbær/sitrus karakter, ofte sterk med høyt alkoholinnhold og en lys farge. Grenache gir også bra rosévin, særlig den berømte Tavel. Det finnes også en hvit variant, men den er sjelden. Dessverre er den følsom overfor sykdommen coulure, men motstandsdyktig overfor vind og tørke.
I Australia finner den seg like godt til rette som Shiraz. Der ble den brukt mye i saftige rosé-viner og i hetviner. Men nå har man oppdaget at noen av druestokkene som ble plantet for over 150 år siden gir svært gode viner med overdådige smaker av kirsebær og bringebær. De har mye alkohol og lite tanniner.

Grenache Blanc – En ganske sjelden hvit drue fra Rhône-dalen. Den gir fruktige, alkoholrike viner med lavt syreinnhold. Når den gjæres ved lav temperatur og den malolaktiske gjæringen stoppes, kan man få en nydelig vin, som kan minne om Condrieu.

Mondeuse – (Mondeuse Noir). God, men ikke fremragende rødvinsdrue som brukes mye i Savoie og den øvre Rhônedalen øst for Lyon. Druen gir vin med ganske mye pepperaktig frukt og en fast karakter, de blir sterke, mørke og fyldige. Syreinnholdet er høyt. Den er ansvarlig for noen av Savoies beste, men lite kjente rødviner. Når den lages riktig, blir det en vin som er verd å lagres. Det lages en utmerket rosé av den (se Montagnieu). Også en mindre interessant hvit variant eksisterer.
Den er kjent også i Friuli i Italia, der den produseres under etiketten Refosco. Det samme navnet benyttes i California (spesielt i Napa Valley).

Mourvèdre – En robust rød Middelshavsdrue med stigende popularitet, som oftest brukes i blandinger i Frankrike (spesielt i Côtes de Provence og Côtes du Rhône). Den krever mye varme og lys. Trenger lite, men relmessig, vann. Ømfindtlig overfor vind. Garvesyren sikrer fremragende holdbarhet for vinen. Intensiteten og aromaene forbedres med alderen. I California får den noen ganger en urteaktig grønn te-karakter. Det er den 5. mest dyrkede røde drue i Australia (spesielt i Barossa Valley), der den kalles Mataró. Den har høyt syreinnhold og oppleveves ofte lett snerpende. Tykt skall og mye tanniner. Gir ofte solbærduft og kryddertone til blandinger. Også mye dyrket i Spania, der den heter Monastrell.
Opprinnelig er den spansk og kommer fra Mourviedro ved Valencia og Mataro i Catalonia.

Marsanne – Hvit druetype som  dyrkes nord i Rhônedalen i Frankrike, der den produserer viner som må ha hjelp av andre druetyper for å få noe godt resultat. Tar gradvis over for Roussanne, fordi den har bedre produktivitet og andre aromaer. De runde, gyldne bærene blir til en dypt farget vin som er ganske full-kroppet, noen ganger beskrevet som ”voksaktig”. Den har lite syre, og vinene bør drikkes unge. Den finnes i viner fra Aude, Cassis, Costières de Nimes, Coteaux de Pierrevert og Hérault.
Mest utbredt i Victoria i Australia (70%), det meste i Goulburn Valley, og mesteparten på to nabo-eiendommer, Chateau Tahbilk og Michelton. Brukes også en del i California i produksjonen av ”Rhône”-vin der. Vinene blir delvis fatgjærede og begynner med en lett roseduft og pæresmak. Men etter fem til ti år kan de utvikle seg til mer honningpregede med gummi-lignende smaksstoffer, og en rik, søt duft av sjasmin. Eldre viner smaker bedre enn unge.

Piquepoul Gris – Et navn benyttet i Armagnac på den hvite druen Folle Blanche. Den er lettere enn Noir-varianten, og dyrkes spredt i det sørlige Rhône.
Det er en av de druene som lovmessig kan inngå i Châteauneuf du Pape.

Piquepoule Noir – Står på listen over de 13 druesortene som er tillatt i Châteauneuf-du-Pape. Sammen med Clairette og Cinsaut er det en av Midis eldste druesorter. Også navneformen Picpoul brukes.

Rousanne – Hvitvinsdrue som dyrkes mye i nedre del av Rhônedalen (i øvre del kalles den Rousette). Den gir en hvitvin med kropp av fremtredende karakter og distinksjon, spesielt i Hermitage og St. Péray.
Tidligere var den selve essensen i hvit Hermitage, men den gir lav avkastning og er utsatt for sykdommer, så den blir gradvis erstattet av Marsanne. Den berømte Châteauneuf-du-Pape eiendommen Beaucastel bruker 80% Rousanne i sin hvitvin. De produserer til og med en 100% Rousanne som kan bli meget bra.

Rousette – Dette er navnet på Rousanne-druen i den øvre Rhôndalen, mellom Lyon og Genève i det fjellrike Haute Savoie. Der lages det noen friske, duftende og meget behagelige hvitviner, noen musserende (se Seyssel), og noen ikke. Noen få selges som Rousette de Savoie.

Syrah – En viktig druesort som forbindes med Rhônedalen i Frankrike, kjent for å stå bak Hermitage og Crozes-Hermitage rødviner, Cornas (100%), Côte-Rôtie (80-100%), Saint Joseph (90-100%) og Châteauneuf-du-Pape (20-30%).
Det er en drue som omtales med respekt sammen med Cabernet Sauvignon og Pinot Noir, men den regnes som en ”nykommer” selv om den slett ikke er det. I det nordlige Rhône (som f.eks. Côte Rotie og Hermitage) har den vært enerådende lenge, men produksjonen har vært minimal i forhold til de andre storhetene Bordeaux og Burgund. Syrah hadde et rykte for å være en kraftfull, mørk vin som man kunne bruke i f.eks. Bordeaux for å forbedre sin egen vin.
Dens historie forteller at det er en av Frankrikes eldste kvalitetsdruer, og det har lenge vært antatt at kan spores mer enn 2000 år tilbake i tiden, og at den opprinnelig stammer fra oldtidens Persia. Det er antydet at fønikerne kunne ha brakt denne druesorten til Rhônedalen. Nyere DNA-forskning tyder imidlertid på at den stammer nettopp fra Rhônedalen, og er en krysning mellom Mondeuse Blanche (fra Savoie) og Dureza (som kommer fra Ardèche vest i Rhône-dalen), som oppsto for 2.500 år siden. Andre ampelografiske studier antyder at den italienske Aglianico fra Napoli-området er en direkte forgjenger for Syrah-druen (og sannsynligvis Cabernet Sauvignon også).
Idag dyrkes den på 2% av vinmarks-arealet i Frankrike, og når det ikke er Rhônedalen, er det Languedoc – skjønt den har begynt å dukke opp mange andre steder også. Den trives best under milde klimaforhold uten for store forandringer, gir viner med dyp farge, er tanninrik og aromatisk. For 30 år siden var det 2.700 ha Syrah-vinmarker i hele Frankrike. I dag er det 45.000!
I Sør-Frankrike er Syrah en såkalt ”forbedringsdrue”. Vinbøndene her oppmuntres av myndighetene til å plante Syrah for å øke kvaliteten på sine egne viner. Bare i Languedoc har man nå kommet opp i 22.000 ha., 10 ganger så mye som i Nord-Rhône. Noe blir ”vin de cépage” – der druenavnet skrives på etiketten, slik som i den Nye Verden. Men det meste av Syrah’en brukes i blandinger, og har gjort underverker med en god del viner.
I de kjøligere områdene i Australia har druen suksess under navnet Shiraz. Genetisk er den lik den franske, men vekstbetingelsene er så forskjellige, at de australske vinene minner mer om de Californske Petite Sirah, kanskje med mer preg av sjokolade. I California brukes den til enten å produsere en krydret, kompleks vin eller en enkel vin, avhengig av sted, årgang og gjæringsteknikk. Vinens farge er dyprød, den har mye kropp, og en temmelig høy alkoholprosent (13-14%). Den er bløtere og modnes raskere enn Hermitage og Côte-Rotie, og er drikkeklar ved tre års alder, og best mellom 5 og 10 år. De beste vinene tappes på produksjonsstedet. Den har en distinkt bouquet som ikke er lett å glemme.
Petite Sirah er ikke beslektet i annet enn navnet (stammer fra den litt obskure franske Durif-druen).
Franske vinmakere har nå fått myndighetenes tillatelse til å bruke “Shiraz” som et synonym.
Shiraz heter den altså når den dyrkes i Australia. Der er den ansvarlig for meget store røde viner som ikke er fullt så intense i smak som de franske Rhône-versjonene. Ca. 40% av alle druer som er plantet i Australia er Shiraz. Det er for det meste forskjellene i vekstbetingelser som gjør at de australske vinene blir annerledes enn de franske. Druen kom til Australia som stiklinger i 1832. Det er en meget produktiv drue, den setter opp til 130 bær pr. klase, og har god motstands-dyktighet mot sykdommer.
En legende sier at under korstogene på 1200-tallet fant en franskmann denne druen ved Shiraz i Persia, og tok noen stiklinger med seg hjem til gården sin i Hermitage i Rhône-dalen. I en annen legende fortelles det om den drue-elskende Kong Jamshid i Persia (også i Shiraz) som lagret modne druer i en kjeller så han kunne få druer hele året. En dag han sendte noen tjenre ned i kjelleren for å hente noen druer ble han forbauset over at de ikke kom tilbake. Derfor gikk han selv ned i kjelleren og fant tjenerne liggende besvimt inne rommet (slått ut av karbondioksyd-gassen fra sprukne, gjærende druer). En av kongens forsmådde haremskvinner fant ut at hun ville drikke denne flytende giften, men i stedet for å dø begynte hun å synge og danse omkring i et underlig godt humør. Kongen skjønte da at denne fruktige saften hadde en merkelig og vidunderlig kraft i seg, som kunne gjøre triste mennesker lykkelige. Da Alexander  den Store styrtet det sterke persiske riket i år 330 f.Kr., fant han sammen med sine soldater Kong Darius’ vinkjeller i Persepolis. I et sterkt bedugget øyeblikk befalte han at byen straks skulle ødelegges. Shiraz ligger på 1600 m høyde og har et moderat klima både sommer og vinter, ideelt for denne druen. I Shiraz ligger noen av verdens eldste vingårder.

Terret Noir – Rødvinsdrue som har en ganske liten utbredelse i den sørlige Rhônedalen, men er en av de tillatte sortene der (Châteauneuf-du-Pape). Tradisjonelt er den blitt brukt for å gi syre i blandinger og å dempe den sterke karakteren til Grenache og Syrah. Ingen av de beste produsentene bruker den lenger. Den produserte vin blir som regel lys og lett, temmelig snerpende, med en kraftig aroma.

Vaccarèse – Rødvinsdrue i den sørlige Rhônedalen. Den er ikke så kraftig som Syrah, eller så alkoholrik som Grenache, men har en egen unik karakter med aromaer av pepper, varm tjære eller gummi, tobakk og lakris . Det er en av de 13 tillatte Châteauneuf-du-Pape druene.

Viognier –  En kryderet hvit drue fra den nordre del av Rhônedalen i Frankrike, hovedsaklig i Condrieu-distriktet. Noe er plantet ut sør i Rhônedalen på eksperimentbasis. Den er ganske ny for vingårder i den nye verden, men virker meget lovende og interessant. Viognier kan variere fra en Riesling-liknende karakter til nesten Chardonnay-karakter, avhengig av produksjonsmetode. Den oksyderer lett og er derfor vanskelig å vinifiere skikkelig. Vinen blir ikke godt balansert om den dyrkes i for solrike klimaer. I Rhône-dalen lages den til tørre, delikate og karakterfulle hvitviner. Det er sjelden, og kanskje enestående, at en hvitvinsdrue kan tilføre rødvin noe annet enn generell letthet og mykhet. Men en liten andel Viognier gir de røde Côte Rotie-vinene et voldsomt løft, en flyktig, velluktende, lett bomsterduft som gjør den mer delikat og raffinert enn noen annen Syrah-vin.
Dessverre er den ikke tillatt i Châteauneuf-du-Pape, der den kunne ha vært et spenstig tilskudd i mange av distriktets mer nøytrale hvitviner (og rødviner). Etterhvert har den blitt en viktig ingrediens i hvit Côtes-du-Rhône, og er en viktig årsak til at kvaliteten på disse har gått opp.
Det er en drue som duft- og smaksmessig forbindes med aprikoser og blomster.
Viognier er i ferd med å bli en trend-drue, en drue for fremtiden, og man ser den mer og mer. Dessverre kan den lett bli for søt og ”slapp”, men har den tilstrekkelig syre, er den et meget hyggelig bekjentskap.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.