Om vin

Hva er det med de franske vinmyndighetene?
I kjølvannet av det jeg har skrevet om moderne vinifieringsteknikker og tilsettinger, vinfilosofi, organisk vin, m.m. kommer det her en historie som setter det hele i et underlig lys, etter mitt skjønn. Det er en historie som gjør at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte.

Faktum er at en av Loires mest interessante vinmakere, Olivier Cousin, risikerer to års fengsel for å protestere mot en utvikling som går gale veien.
Han tilhører det voksende antallet hardt-arbeidende franske vinmakerne som driver sine organiske vinmarker på en slik måte at vinene ikke trenger teknologiske manipulasjoner.

Cousin dyrker sine 12 hektar med vinstokker i og omkring Martigne Briand i Layon-området (ved Anjou) i den fruktbare Loiredalen.
Vinmarkene er plantet med Gamay, Chardonnay, Cabernet Franc, Grolleau og Chenin Blanc. Alt han gjør er sertifisert biodynamisk. Han er et fremragende eksempel på vinmaking der produsenten ikke blander seg inn i prosessene, og på et bærekraftig organisk jordbruk.
Han pløyer jordene sine med hesten Joker, bruker ingen former for kunstgjødsel eller pestisider, benytter seg kun av lokale gjærstammer og skyr ensymer, sukker og sulfitt. Han eksperimenterer konstant for å forbedre kvaliteten på vinene sine, og bruker ofte utvidet maserasjon, som gir mer karakter til den ferdige vinen. Han skaper viner som viser hvordan harmonien mellom mennesket og naturen kan være. Hans utrettelige arbeid og forståelsen av vinstokkenes behov fører til at han lager noen av de fineste organiske vinene som finnes.
Vil du høre ham selv fortelle så gå til denne lenken.

Problemene startet for alvor da han sluttet å merke sine viner som AOC-viner i 2005, og gikk over til å benevne dem Vin de Table (bordvin). Dette gjorde han i protest mot likegyldigheten i viktige deler av Appellation Controlée reguleringene – spesielt det som kom til syne da myndighetene i 2003 tillot produsentene å tilsette syre såvel som sukker (chaptalisering) – for å jevne ut årgangsvariasjonene.

Saken ble ikke mindre komplisert ved at Cousin på sine vinkasser fortsetter å skrive AOC – men nå står de for «Anjou Olivier Cousin»…

Aktoratet i Angers må nå ta stilling til om denne saken skal føres for retten.

Cousin sluttet å bruke myndighetens appelasjonsangivelse fordi den etter hans mening er laget for de industrielle vinene, siden reglene tillater alt: ugressprøyting, stor avkastning, tilsettinger, osv.
Han sier: «Jeg lager fortsatt vin fra Anjou. Jeg gjør mye for å fremheve vinene fra Anjou, men etter Vin de Table-reglene har jeg ikke lov til å skrive druetypen på etiketten, hvor de vokser, eller hvilken årgang det er. Men jeg kultiverer vinstokkene fra min bestefar på nøyaktig samme måte som før [da de var AOC] og lager vinene på nøyaktig den samme måten.»

Forbrytelsen
Så, hvilke forbrytelser er det Cousin har gjort seg skyldig i?
For det første sluttet han å betale den frivillige kontingenten til Loire-produsentenes Syndicat Interloire, som han mener ikke promoterer det kvalitetsarbeidet han (og flere andre) gjør. Han mener han ikke skal måtte betale medlemsskapet i den lokale handelsforeningen siden de ikke arbeidet for de målene han mente var de viktigste. Denne avgiften kalles Cotisation Volontaire Obligatoire (CVO), eller «Frivillig Obligatorisk Bidrag» [sic].  Mange vindyrkere grumler mot dette systemet, som i virkeligheten promoterer de mest konvensjonelle vineriene og storprodusentene. Nå har myndighetene frosset bankkontone hans.

Stridens "eple": Pur Breton

Men Olivier Cousin er en opprører, og det å nekte å betale kontingenten til Interloire var ikke en stor nok provokasjon for ham: Han lager utelukkende vin under Vin de Table reglene, og bruker til og med sjeldne sorter som gamle Grolleau-planter (som han egentlig burde fått en utmerkelse for). Han kunne ha slått seg til ro med denne bord-vin statusen sin, og hans kunder ville ha vært glade for vinene han lagde. Men i stedet finner han på risikofylte ordspill, og noen av dem er for mye for vinpolitiet: På en av vinene han selger skriver han Pur Breton, som kan se ganske harmløst ut, når det tolkes som «fra Bretagne». Men vinkommissærene så hentydningen til Pure Cabernet Franc (ren Cabernet Franc), siden Breton er det lokale navnet for Cabernet Franc i denne delen av Loire, og viner som kommer inn under bordvinsdefinisjonen kan ikke skrive druesorten på etiketten. Dessuten er det en hentydning til at andre Anjouviner ikke er rene. Det er forbrytelse nr. 2. Det samme gjelder når han skriver navnet på landsbyen (Martigné Briand) på etikettene, som slett ikke er tillatt, siden det kan få konsumentene til å tro at dette er langt bedre enn bordvin (!). Det er forbrytelse nr. 3. Forbrytelse nr. 4 er også noe spesiell: Olivier Cousin fikk skrevet  Anjou Olivier Cousin på pappkassene sine. De store røde bokstavene blir da «AOC» (som «Appellation d’Origine Controllée»). Dette er selvsagt å be om trøbbel.

Straffen
Her får dommerne noe å bakse med. For dette risikerer han 2 år i fengsel, eller en bot på 37 500 €.
Men etter hvert som resten av verden legger merke til noen signifikante endringer i vinmakingens verden, når de tilsetningsfylte vinene sakte men sikkert mister sin tiltrekning på et voksende antall krevende konsumenter, ser det ut til at det franske vinsystemet og de talløse administratorene har bestemt seg for å gå i stikk motsatt retning, og stramme skruetvingen enda en omdreining på mennesker som representerer gjenfødelsen for den sunne vinkulturen. Om dette ikke er å skyte seg selv i foten, så vet ikke jeg…