Hjem > Frankrike, Grenache, Rhône, Rødvin, Syrah > Pavens nye slott

Pavens nye slott

28. februar 2013 Legg igjen en kommentar Gå til kommentarer

Chateauneuf-du-Pape er en berømt, kraftig rødvin fra den sørlige delen av Rhônedalen. Den kommer fra landsbyen av samme navn, et par mil nord for Avignon, i kommunen Vaucluse. Slottet, som nå er en ruin, var i det 14. århundre Avignon-pavenes sommerresidens (1308-1378). Det ble bygget i 1248 av Tempelridderne.

Chateuneuf-du-PapeDet var Pave Clement V som tok i bruk slottet, og det ble kalt ”Pavens nye slott”. Før han ble pave var han erkebiskop i Bordeaux. Mot slutten av 1200-tallet var pavens makt stor, men franskekongen, Philippe le Bel, lot Pave Bonifacius VIII arrestere under et besøk i Frankrike. [Det var den samme paven som Dante plasserte i Helvetets åttende sirkel i sin bok Divina Comedia]. Like etter døde han, og den nye paven døde etter bare to år. Kong Philippe greide da å overbevise de franske kardinalene om at de måtte innsette en egen fransk biskop, i tillegg til den romerske. Valget falt på Bertrand de Got som var fra Bordeaux, og hadde der en eiendom i Graves som het Clement. Han skiftet selv navn til Pave Clement, og Bordeaux-eiendommen skiftet navn til Château Pape Clement, et navn den fortsatt har. Pave Clement satte i gang med vinplanting ved Avignon, men det var hans etterfølger, Johannes XXII, som var ansvarlig for den store utviklingen av vinmarkene. Han kom fra Cahors, og mange av vinstokkene som ble plantet kom derfra.

 

Vinmarkene (3200 ha) ligger på et høytliggende og meget steinete sletteland, i motsetning til den nordlige Rhônedalen og dennes fruktbare slette. Jordbunnen består av den groveste blanding grus og stein, og det virker nesten utrolig at vinplanter kan gro der. Man kan heller se på distriktet som det nordlige Provence eller det nordlige Midi, enn som det sørlige Rhône.

Châteauneuf-du-pape er Rhônedalens betydeligste distrikt, med et areal på mer enn 50 kvadratkilometer. Nesten all produksjon er rødvin, bare 1-2% er hvitvin. Så mye som 13 druearter er tillatt, og vinene er oftest en blanding av to eller flere av disse. De viktigste er Grenache, Syrah, Cinsault og Mourvèdre, pluss et par andre, som brukes i mindre kvanta.

Klimaet er påvirket av Middelhavet, og Chateaunef-du-Pape er det tørreste av Rhône-appellasjonene. Men kunstig vanning er forbudt. Mange produsenter dyrker biodynamisk – helt uten kjemikalier

De mer kjente vingårdene er Domaine de Mont-Redon, Chabrière-les-Silex, La Solitude, Château la Nerthe, Château Fortia, Château des Fines Roches, Château Rayas og Château de Vaudieu.

 Châteauneuf-du-pape er generelt store, varmende, fruktige, muskuløse, hissige og krydrede viner med 12-14 % alkohol. De er ikke spesielt distinkte (dvs. ensartede), og det er fordi det er snakk om blandinger av druesorter, at de dyrkes på svært forskjellige eiendommer, og at de vinifieres på forskjellige måter. Tidligere ble de sett på som rustikke, og noen syntes de var litt for spesielle.

Vinmarkene er dekket av store steiner (det er ikke jordsmonn her i vanlig forstand) som fungerer som varmelagre. Om natten fortsetter de å gi fra seg varme, slik at druene supermodnes. Det er denne modenheten som frembringer ikke bare det høye alkoholinnholdet, men også den fine fargen og en fyldig, rik saftighet i frukten.

Som man kunne vente produserer området også en hel del god, men mer ordinær vin. Den hvite Châteauneuf-du-Pape, som altså bare utgjør en liten del av produksjonen, er meget fine bouquetrike viner. Produksjonen av dem er en gammel tradisjon: Da pavene bodde i Avignon, brukte de den hvite vinen til messevin.

  1. Ingen kommentarer så langt.
  1. Ingen tilbakesporinger så langt.