Om vin

Colline del Prosecco i Treviso

Prosecco er den søteste av to gode hvitviner (den andre heter Verdiso) laget i Veneto-regionen nordvest for Venezia, og i provinsen Treviso (bl.a. i byen Conegliano – se nedenfor) rett nord for Venezia i Italia. Det er flere musserende, halv-musserende og stille vintyper som alle har den samme spesielle bouqueten. De er halmgule, syrlige og friske med sitronaktig duft og smak, og brukes både som aperitiff og til forskjellige typer mat. Som regel ligger alkoholprosenten på rundt 10%. En fruktig, søt ”amabile” drikkes til søte desserter.

I begynnelsen av 1500-tallet i Trieste ble det sagt at denne vinen var en arv etter antikkens berømte vin – Pucinum – som Plinus den eldre forteller om i eksalterte ordelag, og som Livia, Keiser Augustus’ kone, hyllet for sine medisinske egenskaper. Det var nemlig viktig å skille Triestes «Ribolla” fra andre viner med samme navn som produseres i Gorizia i Istria. Det ble derfor foreslått å kalle opp denne vinen etter det stedet den ble produsert i antikkens dager – nemlig «castellum nobile vinum Pucinum», altså borgen Prosecco (i Trieste), nær landsbyen med samme navn.
I en engelsk reiseguide fra 1593 står det: «Her dyrkes vinen Pucinum, som nå kalles Prosecho”, og den settes blant de mest berømte italienske vinene på den tiden: «La lagrima di Christo, og fra Cinqueterre i Liguria, La vernaza. Den hvite Muskadine, spesielt den fra Montefiaschoni i Toscana. Cecubum og Falernum i kongedømmet Napoli, og Prosecho i Histria».
Den spesielle vinifikasjonsmetoden til den originale Prosecco spredde seg først i Gorizia og deretter i hele Veneto-området- i Dalmatia, Vicenza og Treviso.
Ordet ”Prosecco” blir nevnt første gang i 1754 i boken «Il roccolo Ditirambo» av Aureliano Acanti: ‘Og nå ønsker jeg å fukte munnen min med Prosecco med sin epleduft ‘.
Opp til 1960-tallet var musserende Prosecco temmelig søt og liknet svært på Asti fra Piemonte. Men siden den gang har produksjonsteknikkene blitt forbedret, og er i dag av høy kvalitet. Det har ført til en markant økning i salget utenfor Italia, godt hjulpet av en fortsatt forholdsvis lav pris.

Alle Prosecco-viner lages hovedsaklig av druen Prosecco (Glera), som må stå for 85% i sluttproduktet. De druene som kan utgjøre de resterende 15% er lokale sorter som Verdiso, Bianchetta Trevigiana, Perera og Glera Lunga, sammen med den internasjonale buketten Chardonnay, Pinot Bianco, Pinot Grigio og Pinot Nero (Pinot Noir). Naturligvis må Pinot Noir vinificato in bianco (‘laget som hvitvin’), siden Prosecco DOC lovene ikke foreløpig tillater produksjon av Prosecco Rosato. Om du kommer over Prosecco rosé likevel, har det blitt tilsatt litt Pinot Noir (Pinot Nero) i mosten, og duften heller da i retning av gule pærer og jordbær.

Tradisjonelt ble Prosecco laget som en bløt, søtaktig vin som var en anelse musserende, men dagens Prosecco’er er tørrere med små bobler. Av og til blandes de med litt Pinot Blanc eller Pinot Grigio, og lages med Charmat-metoden, der den andre gjæringen skjer i ståltanker, noe som er med på å gjøre vinen mindre dyr å produsere. Dette gjør vinene friskere, og druearomaene kommer bedre til sin rett enn med Champagne-metoden. Du får større bobler, men de varer ikke så lenge.

Musserende Prosecco er kjent for å være et aromatisk og fruktig alternativ i festsammenhenger. Mange kjenner blomster- og pære-dufter. De er best som unge, så få tak i den yngste du ser. De er tørre, men smaker litt søtere enn Champagne.

I flere år ble navnet Prosecco misbrukt, spesielt av store kjeder som det engelske Marks & Spencer, men også Tesco med sin «Prosecco Capriolo», som til alt overmål er produsert i Tyskland. Nå er reglene strammet inn, og man kan bare kalle en vin Prosecco dersom den kommer fra sitt respektive DOC- eller DOCG-område. Hvis vinene ikke kommer fra en DOC eller DOCG, skal det skrives Glera på etiketten. Glera er en av ”forfedrene” til Prosecco-druen.
Ofte inngår Prosecco-vin i basen for grappa-destillering.

Prosecco di Conegliano-Valdobbiadene er et spesielt DOCG-område fra 2009. Det er her de fleste vil si at den beste Proseccoen lages. Flere av disse vil dessuten kunne lagres en god stund i kjelleren (behøver derfor ikke være pur unge som annen Prosecco). Se etter Prosecco Superiore fra Valdobbiadene. Om det ikke står det på flasken kan du gå ut fra at den er laget på slettene omkring Treviso, og ikke like høyverdig (ikke DOCG). Vinmakingen i Conegliano kan dokumenteres tilbake til 900-tallet. Prosecco har tydeligvis holdt et høyt kvalitetsnivå i de siste hundre årene, ikke minst takket være ønologiskolen i Conegliano som ble grunnlagt i 1876.

Tørr musserende Prosecco er fin å drikke alene, men passer også til en del mat, f.eks. sushi, fisk kokt med sitron, Prosciutto (skinke), krydrede asiatiske forretter, men vær forsiktig med å severe den til søte desserter – da smaker Prosecco (som de fleste andre musserende viner) temmelig bittert og tynt.