Fargen på vin avhenger for det meste av fargen på druene. Siden fargepigmentene sitter i druenes skall, ikke i saften, avhenger derfor fargen på vinen hvilken vinifikasjonsmetode som er brukt, og hvor lang tid mosten er i kontakt med disse skallene, en prosess som kalles maserasjon. Det har jeg skrevet om før her.
Et unntak er druer som har rødt fruktkjøtt. Disse druene går under samlebetegnelsen Teinturier (f.eks Alicante Bouschet, Dunkelfelder, Gamay de Bouze og Rubired). Blanding av to eller flere druesorter kan forklare fargen på visse viner, men det kan også tilsetting av en Teinturier for å gjøre rødfargen dypere og mer intens. Rubired er en hybrid av druene Tinto Cão og Alicante Ganzin, som selv er en hybrid og krysset med Alicante Bouschet (som også er en krysning). Ofte gir de svært mørke viner som ikke er spesielt gode (bl.a. på grunn av et meget høyt tannin-innhold).
Les mer
Arinto
Arinto (do Bucelas) heter en gammel og vidt utbredt portugisisk hvitvinsdrue.
Den dyrkes i Alenquer, Alentejo, Bairrada, Colares, Douro, Ribatejo, Setúbal, Terras do Sado, samt under navnet Pedernão i Vinho Verde regionen. Arintoviner er friske og har mye syre med en nøytral smak når den er ung, men utvikler mer kompleksitet med alderen, og kan da minne om Riesling. Kjennetrkk er en tiltalende sitronkarakter og ferskenaktig fruktighet. Vinene får et middels alkoholnivå. Flere produsenter har begynt å gjære denne druen på eikefat, noe som synes å øke kompleksiteten. Det høye syreinnholdet gjør dessuten at den egner seg meget godt til produksjon av musserende vin.
Les mer
Har du noen gang smakt en vin som minner deg om en blanding av grisebinge, tåfis og hundebæsj? Da har du antageligvis vært borti en vin som er angrepet av den gjærlignende soppen Brettanomyces (ofte forkortet “brett”). Men du har kanskje også lest om viner som har rustikke aromaer som stall, låve, bacon, vilt og hestesadel, og da i positiv forstand? Det er den samme soppen som er på ferde. Den opptrer av og til i røde viner fra varme områder som Sør-Frankrike, Italia og Australia. I små mengder kan den gi en ønsket kompleksitet, men i store doser kan den fullstendig ødelegge en vin. Når en vingård blir angrepet av denne soppen kan det være vanskelig å bli kvitt den igjen. Pussig nok er det en del ølbryggere som tilsetter Brett for å få en mer interessant smak på ølet.
Les mer
Beaunedalen er en del av en smal landstripe som utgjør den sørlige delen av den kjente kalksteinsskråningen i Frankrike som inneholder Burgunds beste vinmarker: Côte d’Or.
Beaune er hovedsenteret for handel med Burgundvin, en malerisk liten by med 15.000 innbyggere i departementet Côte d’Or, berømt for sine viner og sine gamle bygninger, ikke minst det 550 år gamle Hospices de Beaune, der det hvert år holdes en stor veldedig vinauksjon (den siste var for ofrene etter massakeren i Paris). Byen vokste seg stor under romerne som et senter for kveg og vin.
Les mer
Jeg har ved flere anledninger skrevet om vinprodusenters stadig økende kjemiske verktøykasse, som de kan bruke til å endre viners duft og smak.
I San Francisco er det startet et selskap som heter Ava Winery, som må sies å være et ganske alternativt vinhus. Eierne, biokjemikerne Mardonn Chua og Alec Lee, sier nemlig at de kan lage kvalitetsvin og etterlikne smaken til forskjellige typer vin uten å bruke en eneste drue – på 15 minutter.
Les mer
Det etterfølgende har jeg sakset fra et nyhetsbrev jeg har fått fra vinimportøren Non Dos. Det er skrevet av Kristin Alsvik.
Pappkartongen er verdens mest miljøvennlige vinemballasje, og har et langt lavere økologisk fotavtrykk enn vin i tilsvarende volum i glassflasker. Og ikke nok med det – ettersom en åpnet Bag-in-Box holder seg mye lenger enn en åpnet vinflaske, minsker også sannsynligheten for at vinen blir dårlig, helles ut og blir en del av matsvinnstatistikken.
Men selv når Biokult-boksen er tom trenger den ikke å være verdiløst søppel – her viser vi deg hvordan den enkelt kan gjenbrukes og få nytt liv som blomsterkasse!
Les mer
Dette blir 3. og siste innlegg om Rueda i denne omgangen.
Menade
Dette firmaet holder til i La Seca, like vest for Rueda by. Vinkjelleren er over 200 år gammel. Den eies av familien Sanz som er meget opptatt av en naturlig og organisk filosofi. I dag drives den av 5. generasjon. Men Verdejo startet de med i 2006.
De har 260 ha vinmarker, hvorav 100 ha er nyplantinger som ikke er i drift enda, og 30 ha. er Tempranillostokker som er over 100 år gamle. De ligger i regionen Toro. Resten er mellom 18 og 30 år gamle. Av disse er 120 ha. Verdejo, 20 ha. Sauvignon Blanc, 10 ha. Viura og 10 ha. Tinta de Toro (Tempranillo).
Les mer
Dette er den andre episoden fra Rueda i Spania. Denne gangen skal det dreie seg om Valladolid, et område som få vet noe om utenfor Spania. Det ligger 20 mil nord for Madrid, og det mange ikke vet var at byen med dette navnet en gang var hovedstad i Spania. Nå kan den sies å være hovedstad i regionen Castile y León. Området er interessant fordi det knytter 5 vinområder sammen: Ribera del Duero, Toro, Cigales, Tierra de León og Rueda. Før romerne kom var det keltere som hadde herredømme over denne delen av Spania. Men byens storhetstid begynte på 1000- og 1100-tallet, og den vokste seg stor under middelalderen da den var setet for det kastillanske hoffet, fikk universitet og domkirke (der Isabel I av Kastilla og Ferdinand II av Aragon giftet seg i 1469). Så ble byen hovedstad for kongedømmet Castile, og senere (i noen år) hele Spania. Miguel de Cervantes (han med Don Quixote) bodde og arbeidet i byen, og Christopher Colombus døde der.
Men byen og området rundt er en del av D.O. Rueda, og fortsatt er hovedfokus på Verdejo, denne flotte hvitvinsdruen som få utenfor Spania hadde hørt om for 10 år siden.
Les mer
Jeg har tidligere skrevet om det ganske unge og interessante området Rueda nordvest for Madrid i Spania. Les det her. Omgitt av en sjø av rødvin produseres det midt i Spania i all hovedsak hvitvin – av den fine, lokale druen Verdejo.
I begynnelsen av mai fikk jeg anledning til å besøke en del av produsentene i området, noe som ledet til dette dypdykket.
Det jeg har begitt meg ut på ble så omfattende at jeg har måttet dele det i mindre episoder. Derfor blir det mye stoff om Rueda i bloggen fremover. Men det er selvfølgelig fordi jeg synes det blir laget utmerket hvitvin i Rueda, en hvitvin altfor få kjenner til.
Først litt om den hvite druen Verdejo.
Det er en gammel drue som man tror kom til området med mauriske nybyggere på 1100-tallet. Men som med så mange andre druesorter ble de nesten utryddet av Phylloxera-lusen på slutten av 1800-tallet. Da man skulle plante på nytt, var det mange som satset på mer produktive og lettdyrkede sorter – som Palomino og Viura (Macabeo). Dermed fikk området nokså nedlatende blikk fra vinkjennere. Men etter 1970 oppdaget Marques de Riscal hvilket potensial som lå i den høyst lokale druesorten Verdejo som det ennå fantes noen vinstokker av, og han og hans medhjelpere begynte et møysommelig arbeid for å redde den. Andre bodegaer fulgte etter og i dag er Verdejo signaturdruen til Rueda. Vinene produseres for å drikkes unge og friske, men noen spesiallagede kan lagres lenge.
Karakteristiske trekk ved denne druen: Klar og ren, frisk, syrlig, sitron, lime, grønne epler, pærer, kiwi, gress, fennikel, sopp. Vinene får ofte et ungt preg med friskhet og mineralitet, og de er som regel tørre og i god balanse.
Les mer
Barbera er Italias tredje mest utbredte druetype (etter Sangiovese og Montepulciano), og en av landets eldste og mest dyrkede. Den er spredt ut over 35 provinser, først og fremst i Asti, Alessandria, Cuneo og Pavia i Piemonte nord i landet. Den mest kjente appellasjonen er DOCG (Denominazione di Origine Controllata e Garantita) Barbera d’Asti. Idag betraktes druen som identisk med Perricone eller Pignatello som kommer fra Sardinia.
Les mer
Kommentarer