Hva betyr egentlig VdT, IGT, DOC og DOCG?
Italiensk kvalitetsvin var en gang i tiden et temmelig ullent uttrykk. Selv om italienerne har laget vin siden oldtiden, og landet har hatt gode betingelser for å lage vin, har de vært kjent for sine enkle og billige viner. Kjedelig nøytrale eller røfft rustikke viner med navn som som Soave, Valpolicella, Frascati og Chianti var normen før 1965. Det var noen få kvalitetsbevisste italienske produsenter, men mangelen på nasjonale reguleringer som kunne beskytte de gode vinenes autentisitet, sammen med italiensk vins gjennomgående dårlige rykte, forhindret at gode italienske viner kunne bli tatt på alvor i det internasjonale vinmarkedet.
Les mer
I forbindelse med at Bob Dylan blir 70 år 24. mai kommer denne artikkelen:
Marche’s Le Terrazze: Bob Dylan, Chaos & noen store italienske viner
Det er et utdrag av en artikkel av Loren Sonkin. Oversatt og redigert av Helge Skappel.
En ny gruppe viner i Marche har fått bra kritikker i det siste. I mangel på et bedre uttrykk blir disse kalt Super-Marche viner (avledet av Super-Toscaner). De fleste av dem utgis med en IGT betegnelse og merkes ganske enkelt Rosso (Rød). Det er utmerkede viner med flotte etiketter og kule navn.
Les mer
Den italienske IGT-betegnelsen – Indicazione Geografica Tipica – ble innført ved lov i 1992. I dag er det 117 av disse vinene spredt over det meste av landet. Før det var det VdT – Vino di Tavola (Italias laveste benevnelse) – som var den eneste kategorien de kunne puttes i. Super-Toscanerne er et klassisk eksempel på IGT viner som har blitt gjenstand for mye glamour, et skinn av opprør mot det bestående, og en fritenkende tilnærming til vinmaking ved å sette seg opp mot de strenge appellasjonslovene. Loven fra 1992 var ment å skulle innlemme disse vinene som ikke kunne tilpasses DOC- og DOCG-systemene, på et riktigere sted i det italienske vinhierarkiet.
Les mer
Dette er en av Italias bedre rødvinsdruer, som bare finnes omkring byen Montefalco i Perugia i Umbria. Den ble reddet fra utryddelse på 1970-tallet, og gir viner med konsentrasjon og livlighet, en dyp rubirød farge, rik, tett fruktighet og et bittersøtt, portvinsaktig preg (med høyt alkoholinnhold). Sagrantino er en drue som gir meget tanninrik vin om man ikke er omhyggelig med å beskjære vinstokkene. Dyrking av denne druen krever derfor svært mange timers arbeide, helt opp mot 500 t/ha. Når det gjelder opprinnelsen til druen og vinen går en teori ut på at det var fransiskanermunker som tok druen med seg fra Lilleasia eller Spania – vi er jo ikke langt fra Assisi der den hellige Frans levde. En annen teori går ut på at den har fått sitt navn fra det faktum at den har vært brukt til sakramentet under den katolske messen.
Les mer
Kommentarer