Région del Aconcagua er en en av de fem hovedregionene for vin i Chile. Området er oppkalt etter Sør-Amerikas høyeste fjell, med en topp på 6962 m. Dette fjellet, som er 1000 m høyere enn Kilimanjaro og over 2000 m høyere enn Mont Blanc, ligger faktisk i Mendoza-regionen i Argentina, på grensen mot San Juan. Men hovedelven derfra (som heter Aconcagua) renner vestover, gjennom Chiles midtre del, og ut i Stillehavet (men: det er Chiles nordligste vinområde). Regionen Aconcagua strekker seg fra kysten – et område for Pinot Noir, Sauvignon Blanc og Chardonnay, og østover mot Andesfjellene. Det ligger 65 km nord for Santiago, øst for Valparaiso. Regionen er ca 100 km lang, og omfatter Casablanca-dalen (Valle de Casablanca), Aconcagua-dalen og Leyda-dalen. Så regionen går fra 50 m i vest til 1000 m i øst i høyde over havet. I kartsammenheng ligger området langs breddegraden 32°S, noe som tilsvarer Algeire og Tunisia i Nord-Afrika.
Les mer
Chardonnay er en av verdens mest kjente hvite druer, kanskje bare overgått av Riesling. Man kan reise til enhver vinregion i verden og finne minst en produsent som har en Chardonnay i utvalget sitt. Den kan være alt fra simpel til kongelig, lagret i lang tid eller ment å skulle drikkes med en gang.
Les mer
Det finnes mange typer musserende viner i Italia, og de kan være til dels meget forskjellige. Men det er lett å blande dem sammen.
En av grunnene til den økende suksessen til italienske musserende viner er at de har blitt mer strukturerte og er tørrere enn før. Klimaendringene (som har ført til bedre druemodning) sammen med forbedrete vingårds- og innhøstings-metoder, har gjort at mange har fått øynene opp for dem. De beste er elegante og tørre, fine til forretter, fisk og pasta, mens de mer komplekse, lagrede versjonene også går bra med lette kjøttretter og fjærkre. De fleste produsentene bruker Chardonnay og Pinot Noir eller en blanding av de to, men mange lager nå krispe, fulltonende musserende viner av lokale druer.
Les mer
Mer enn halvparten av all tysk vin som lages med Pinot Noir-druen (her ofte kalt Spätburgunder) produseres i Baden, noe som gjør området til en av verdens ledende produsenter av denne druen. Og Baden er virkelig Pinotland: størsteparten av vinmarkene er kultivert med enten Pinot Noir, Pinot Gris eller Pinot Blanc. Noen hevder at dette er tyskernes best skjulte vinhemmelighet.
Les mer
Det er nok ganske mange som har falt for 3-liters-boksen med portrettet av et esel på forsiden – ”Asinoi”. På piemontedialekt betyr Asino ”esel» og noi betyr ”oss”. Det henspeiler på at de som driver gården, i tillegg til å lage bl.a. vin og øl, også driver oppdrett av esler. De ti eslene på gården er nærmest som familiemedlemmer å regne.
“Eselvingården” Carussin i Piemonte i Italia lager upretensiøse viner med et stort bruksområde på en naturlig måte. Til tross for at den er et lite familieforetak har de i årevis gjort stor suksess på det norske markedet med ”eselvinen” sin. Nå er de her med en ny vin – Completo. Den kommer i litersflaske, og med skrukork.
Det betyr at du til prisen av en vanlig flaske får en liter biodynamisk Barbera, en uhøytidelig hverdagsvin som er leskende frisk og saftig med lite tanniner. Den har dessuten et relativt lavt alkoholinnhold (11.5%).
Les mer
Med jevne mellomrom dukker det opp artikler i media som tar for seg helse-fordelene og -risikoene ved det å drikke vin. Det vises til studier – ofte metastudier, der man samler mange forsknings-rapporter – som mange ganger har diametralt motsatte konklusjoner. Ikke minst gjelder det overskrifter i aviser, som forsøker å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Vi har sett alt fra «Et glass vin om dagen kan forlenge livet ditt med 5 år» til «Beklager, men å drikke alkohol er ikke bra for hjertet». En professor hevder at helsegevinsten av vin er «hypet» opp, og rødvin er slett ikke så sunt som vi skal ha det til. Så kommer det en studie som sier at personer med et moderat alkoholkonsum har bedre helse enn de som ikke drikker, eller drikker mye, men like etter blir det avbåst med «Alkohol har ingen positive helseeffekter».
Les mer
Det er vel ganske mange av oss som har vokst opp med kombinasjonen ost og vin når vi skal kose oss sammen med gode venner. Men det vi sjelden tenkte så mye over var at vi burde vært nøyere med hvilken vin vi serverer til hvilken ost.
Les mer
Nerello er et navn som brukes på to røde druetyper på Sicilia og Sardinia. De vokser på de måneliknende, harde lavaskråninger rundt Etna, Europas største og mest aktive vulkan. Utbrudd på Etna skjer skremmende ofte, ikke bare fra de fem store kraterne nær toppen på 3,350 meter, men også fra mindre kratere helt ned til noen få hundre meter over havet. Det er ikke sjelden man kan oppleve skyer av grå aske komme nedover, som viser at dette ikke er noe vanlig fjell å dyrke vindruer i.
Les mer
Jeg har begynt å fatte interesse for et mindre kjent spansk vinområde med en fin utvikling, nemlig det som ligger helt nordøst i Spania, og som grenser mot Roussillon i Frankrike – DO Empordà. Det heter Empordà på katalansk, og Ampurdan på spansk.
Empordà ligger i et barskt og fjellrikt område opp mot Pyreneene, og er kun skilt fra Frankrikes Roussillon av landegrensen. Området er på 2.050 ha i provinsen Girona, et av de minste i Spania, og det består av 423 registrerte vindyrkere og 45 gårder (Bodegas). Klimaet er varmt og tørt om sommeren, mens vintrene er milde. Det faller ca. 400 mm nedbør i året. Jordsmonnet er som regel mørkt med noen innslag av kalkstein. Det er løst, har god drenering og lite organisk materiale. Det finnes noe granitt nær kysten og i fjellregionen nær den franske grensen.
Les mer
Dette er en metode i vinproduksjonen som i økende grad brukes spesielt for tankprodusert vin, som det kan være greit å vite litt om. Den går ut på å tilføre oksygen i ørsmå mengder mens vinen er i tanken, som gir en effekt som er omtrent den samme som dersom den ble modnet i et fat. Målet er å gi en forbedret munnfølelse (kropp og tekstur), forbedret fargestabilitet, økt oksydativ stabilitet, og å minske vegetative aromaer. Resultetet blir en bløtere, åpnere og rikere vin som er tilgjengelig i ung alder, uten at lagringspotensialet dermed reduseres. Etterhvert som prossessen skrider fram kan man merke en mer intens aroma, og en mer kompleks vin. Tanninene blir bløtere, og vinen blir rundere. Men oksyderingen kan også medføre økt bitterhet.
Les mer
Kommentarer