Mer enn halvparten av all tysk vin som lages med Pinot Noir-druen (her ofte kalt Spätburgunder) produseres i Baden, noe som gjør området til en av verdens ledende produsenter av denne druen. Og Baden er virkelig Pinotland: størsteparten av vinmarkene er kultivert med enten Pinot Noir, Pinot Gris eller Pinot Blanc. Noen hevder at dette er tyskernes best skjulte vinhemmelighet.
Gaul i det 1. århundret e.Kr.
Fra Middelhavskysten dro Romerne oppover Rhônedalen, til områder der oliven og fiken ikke vokste, men der eiketrærne trivdes. Som et resultat av erfaringene fra nordøst-Italia, visste Romerne at områder der Quercus ilex fantes var klimaet tilstrekkelig varmt til at druene deres ble fullt modne. Plinius skrev at bosettingene ved Vienne (ved det som i dag kalles Côte-Rôtie AOC) ble det produsert en kvaeduftende vin som oppnådde høye priser i Roma. Vinhistorikeren Hanneke Wilson skriver at denne Rhône-vinen var den første franske vinen som oppnådde internasjonal anerkjennelse.
Grunnleggelsen av Frankrikes andre store vinregioner er ikke fullt så klare. Romernes hang til å plante i åssidene har etterlatt seg arkeologiske spor etter Gallo-Romanske vinmarker i kalkåsene ved Sancerre. På 300-tallet hadde keiser Julian en vingård i nærheten av Paris i Montmartre-bakken, og i en utgravd villa fra 400-tallet i det som i dag er Épernay ser man tegn på romersk innflytelse i Champagne-regionen.
Den romerske broen ved Trier krysser Mosel-elven. Her fant romene ut at de kunne plante vinstokker i de bratte breddene langs elven der det var nok solvarme til at druene kunne modnes.På tross av militære fiendtligheter var Germaniske nabostammer som Alemanni-stammen (i det sørlige Rhin-området) og Frankerne ivrige kjøpere av Germansk vin til det ble forbudt på 400-tallet å selge vin utenfor de romerske bosettingene.
Sølvfat som viser Baccus funnet i Mildenhall
Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg at ”Blue Nun” som ble elsket på 1950- ’60- og ’70-tallet, men utskjelt siden, har gjennomgått en ganske omfattende transformasjon i de senere årene. Den har f.eks blitt en Riesling- og ikke en Liebfraumilch-blanding.
Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her.
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.
Kart over Rheinhessen
Rheinhessen er det største vinområdet i Tyskland, og etter manges mening kanskje også det beste. Det ligger sørvest i landet, på utløperne fra Taunusfjellene vest for Wiesbaden, skrått over for Mainz på Rhinens motsatte bredd. De viktigste områdene er Bingen, Nierstein og Wonnegau. I distriktet finner vi byene Worms, Alzey, Mainz og Bingen. Terrenget er småkupert, jordsmonnet er variert, og druetypene er mange. Ofte kalles området ”De 1000 bakkers land”, og enkelte av disse bakkene er svært bratte. Arealet er på over 26.000 ha, og det inndeles ofte i 24 stormarker (Grosslagen) og hele 442 enkeltmarker (Einzellagen). Dette gir distriktet stor bredde i produksjonen. 68% av produksjonen er hvitvin, og rødvin lages stort sett bare omkring Ingelheim og i Bereich Wonnegau. Det har vært dyrket druer her fra Romertiden, og Karl den Store oppmuntret bøndene i området til å satse mer på vinproduksjon etter å ha smakt hva regionen kunne frembringe. Riesling ble først dyrket her fra 1435. Da ble vinene fra området kalt «Wein aus Gau», og hadde et godt rykte. Historisk sett har området vært viktig, og her ligger både Bingen [Hildegard von Bingen] og Worms [Martin Luther], og det var en del av storhertugdømmet Hesse-Darmstadt.
Skal det være en tørr tysk hvitvin?
Vi har lært oss å tro at tyske viner alltid har restsukker i seg, alt fra litt til mye. Dette stemmer nok ofte, men ikke alltid: De fleste vinene fra Franken er nemlig tørre.
Tyske vinlover tillater 9 g/l restsukker i tørre viner, men fortsatt bruker mange tyske vinmakere uttrykket Fränkisch trocken (Franken-tørr) for viner med 5 g/l restsukker eller mindre. Det sier en del om disse vinenes spesielle plass i Tyskland. Les mer
Engelsk: Icewine eller Ice wine
Tysk: Eiswein
Fransk: Vin de glace
Dette er en spesialitet ikke minst i tysk og kanadisk vinproduksjon som lages av druer som om høsten får stå ute og fryse til is, og som høstes og presses i frossen tilstand. Det kan først gjøres når temperaturen er under -8°C. Oftest plukkes de om natten for å kunne dra fordel av nattekulden. Dette gjør at vannet kan fjernes fra mosten ved at det blir til iskrystaller, og resultatet er at saften blir meget tykk og konsentrert. Dette konsentrerer ikke bare sukkeret, men også smaken. Mange bruker små, bærbare druepresser for å kunne gjøre arbeidet ute slik at druene ikke skal kunne tine.
Les mer
Et av minnene jeg har fra mine yngre dager, er smaken av noen syrlige drops med sitronsmak, som jeg husker jeg likte svært godt. Plutselig en dag kom denne smaken tilbake, representert ved en Riesling fra produsenten Dönnhoff i Nahe, nemlig deres billigste vin – den som bare heter Riesling. Den har mye sødme (25 g/l) men også en fin syreryggrad, og begge bidrar til å få fram denne sitrondrops-kvaliteten. Her er det mye fin syrlighet, den er frisk og ren, og har god dybde i smaken. En utmerket vin for gode sommerkvelder ute i frisk luft. Ren nytelse.
Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.
Kommentarer