Jeg har tidligere villet slå et slag for de mange gode vinene fra Argentina. De som er interessert kan f.eks. lese min introduksjon til det meget interessante vinlandet her. Som jeg har vært inne på lages det mange meget gode viner til en rimelig pris. Da snakker jeg ikke om de mange billige vinene man kan få tak i, men kvalitetsvinene som i forhold til liknende viner er tildels svært rimelige.
Les mer
Denne gangen skal vi se nærmere på Italias fineste drue, Nebbiolo, som står bak noen av de største og lengstlevende rødvinene i verden. Den kan gi alt fra bløte, hurtig modne viner til de rike, lagringsdyktige tappingene av Barolo og Barbaresco i Piemonte. De beste eksemplarene av disse igjen er ettertraktede objekter i vinsamlernes kjellere, og kan langsomt utvikle seg i tredve år eller mer i de store årgangene.
Men samtidig er det ingen annen klassisk rød drue som har hatt så store vanskeligheter med å finne seg til rette utenfor sitt hjemmeområde. Mens Cabernet Sauvignon, Pinot Noir og Syrah alle har oppnådd verdensomspennende suksess, virker det som om Nebbiolos karakter er sterkt avhengig av det hjemlige terroir i det nordvestre Italia.
Les mer
Landskap i Lazio
Vinene som lages i området sør for Roma kalles samlet for Castelli Romani.
Det er ni vinproduserende kommuner i Albanerhøydene rett utenfor Roma, i regionen Lazio. Vinmarkene i dette området ligger på fra 60 til 350 meters høyde. Jordsmonnet er veldrenert og vulkansk. Klimamessig har Middelhavet en viss innflytelse, men det er mer påvirket av fjellene som omkranser distriktet.
Frascati er det mest kjente av områdene i Castelli Romani. Det har i flere hundre år hatt et viden kjent ry som den behagelige hvitvinen som ble servert på kaféene i Roma, og som ikke gjorde forsøk på å være stort annet enn det. Men potensialet er langt større.
Les mer
Gjennom vinen Poggio d’Oro 2007 produsert av Le Calle di Catocci vil jeg i dag rette fokus mot en lite kjent, men utmerket vin fra DOC-distriktet Montecucco i Toscana, Italia.
Les mer
Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.
Snøen smelter. Gradestokken beveger seg mot +10. Det går mot vår. Der mange lengter etter den første utepilsen, gleder jeg meg til den første Rieslingen på terrassen.
Vår i Mosel
Som regel er det en delikat, skarpskåren riesling fra Mosel jeg vil ha. De som har en liten restsødme, men er så nydelig balansert at totalinntrykket blir pur forfriskning.
Alsace lager selvfølgelig flotte rieslinger, kanskje noen av de kraftigste og flotteste i verden. I Østerrike lager de tørre, mineralrike rieslinger, i Australia kommer de opp med forbausende gode eksemplarer, og riesling er kanskje den druen som gir best hvitvin der. Flere andre land dukker opp med gode rieslinger. Men når det gjelder dedikasjon til druen, viner med en sjelden finesse, dybde og klarhet, balanse mellom skjørhet og intensitet, er det ingen som kan rivalisere Tyskland. Les mer
For 50 år siden elsket nordmenn tyske hvitviner. Det ble konsumert store mengder viner som Reiler vom heissen Stein, Blue Nun, Black Tower og Zeller Schwarze Katz. Men tidene og smaken har forandret seg, disse vinene blir ikke sett på som det de en gang ble, og salget har stagnert.
Les mer
Blant nyhetene i Vinmonopolets Mars-April 2011-liste finner vi to sprudlende alternativ fra Burgund, Delorme Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut 2008, og Brun Crémant de Bourgogne Charme Blanc de Blancs Extra Brut 2008. Da får vi et påskudd til å se nærmere på AOC Crémant de Bourgogne.
Greco di Tufo er en litt spesiell, historisk italiensk hvitvin, med DOCG-benevnelse fra 2003. Den lages på vulkansk jordsmonn i noen landsbyer ved Tufo, ikke langt fra Avellino i Campania, i 450-500 meters høyde. Avellino ligger innover i landet, øst for Napoli. Det er druen Greco Bianco (som også kalles Greco di Tufo) som danner grunnlaget, men den kan blandes med inntil 15% Coda di Volpe – selv om stadig fler lager 100% Greco-utgaver.
Les mer
I Piemonte lages det mer DOC/G viner enn i noen annen italiensk region, og nesten 84% av druearealet kommer inn under en DOC/G betegnelse. Til gjengjeld er det ingen IGT klassifikasjon (Indicazione Geografica Tipica), som f.eks. er tilfellet i Toscana der IGT viner, eller såkalte Supertoskanere utgjør en ikke ubetydelig del regionens vinproduksjon, hvertfall på eksportsiden. En del druetilknyttede viner lages med både druenavnet og byen (eller landsbyen) på etiketten, f.eks. Barbera d’Alba, Barbera d’Asti, Dolcetto di Dogliani, Freisa di Chieri, m.fl.
Kommentarer