Beskrivelse av vin
For mange er det vanskelig å forstå at det går an å like noe som smaker som ‘gammelt lær’ eller ‘asfalttjære’. Det er det ikke vanskelig å skjønne, men desto vanskeligere å forklare.
En rekke av de ordene som mest nøyaktig beskriver dufter og smaker i vin er ikke ord som vi vanligvis forbinder med noe spiselig (eller drikkelig). Eik, sedertre og pinje, for eksempel. Mose, blader og gress. Ja, selv tjære og lær.
For å dra det ut i det ekstreme ble det på 1700-tallet i Frankrike sagt om Burgund-vin at den hadde en aroma som kunne minne om kloakk. Det ble til og med ment som et kompliment, noe vi har store vanskeligheter med å forstå, før vi kommer til å tenke på hva enkelte modne franske oster faktisk lukter, og hvor glade franskmenn (og forsåvidt mange av oss) er i dem.
Les mer
Marsala er en av de best kjente italienske hetvinene. Vi kjenner den ikke minst fra den tradisjonelle retten Kylling i Marsala (Chicken Marsala). Italienerne liker også å lage en Marsalasaus til kyllingretter med risotto. Men mest kjent er den kanskje i den tradisjonelle italienske desserten Zabaglione, en form for eggedosis med Marsala som ofte serveres med friske frukter som jordbær, blåbær, fersken, fiken, osv.
Les mer
Jeg har tidligere villet slå et slag for de mange gode vinene fra Argentina. De som er interessert kan f.eks. lese min introduksjon til det meget interessante vinlandet her. Som jeg har vært inne på lages det mange meget gode viner til en rimelig pris. Da snakker jeg ikke om de mange billige vinene man kan få tak i, men kvalitetsvinene som i forhold til liknende viner er tildels svært rimelige.
Les mer
Del 2
Jeg fortsetter dette lille dykket ned i vinprisenes tilsynelatende mystiske verden, der man spør seg: Hvorfor er det så stor forskjell på prisene på vin? Er du ikke ekspert på vinsmaking og viner, kan det virke nokså umulig å vurdere om du får en riktig vin til den prisen du har tenkt å betale.
Eller hva? Behøver du virkelig være ekspert for å finne en god vin til en fornuftig pris?
Det er ofte ikke så enkelt som at prisen helt er relatert til kvaliteten, for det er mange andre faktorer som spiller inn, f.eks. kan visse områders, druesorters eller produsenters popularitet gi en høyere pris uten at kvaliteten er særlig mye bedre enn andre tilsvarende viner.
Les mer
Del 1
Vinskribenten Jancis Robinson refererer til en «undersøkelse» som noen sikkert finner interessant:
Tidligere i år (på en Science Festival i Edinburgh) ble 578 mennesker bedt om å smake noen viner og si hvilke av dem som kostet under £5 og hvilke som kostet mellom £10 og £30 pr flaske. At resultatet ble at forsøkspersonene hadde rett kun i 50% av tilfellene, eller omtrent samme resultat man ville ha fått om man valgte helt på slump, førte til overskrifter som ‘Vindrikkere kaster bort pengene sine på kostbare viner». En psykologiprofessor sier i den forbindelse: «Folk greide ikke å skille mellom dyre og billige viner, og i disse vanskelige finanstider blir meldingen klar – de billige vinene smaker like godt som de dyre.»
Les mer
Denne gangen skal vi se nærmere på Italias fineste drue, Nebbiolo, som står bak noen av de største og lengstlevende rødvinene i verden. Den kan gi alt fra bløte, hurtig modne viner til de rike, lagringsdyktige tappingene av Barolo og Barbaresco i Piemonte. De beste eksemplarene av disse igjen er ettertraktede objekter i vinsamlernes kjellere, og kan langsomt utvikle seg i tredve år eller mer i de store årgangene.
Men samtidig er det ingen annen klassisk rød drue som har hatt så store vanskeligheter med å finne seg til rette utenfor sitt hjemmeområde. Mens Cabernet Sauvignon, Pinot Noir og Syrah alle har oppnådd verdensomspennende suksess, virker det som om Nebbiolos karakter er sterkt avhengig av det hjemlige terroir i det nordvestre Italia.
Les mer
Landskap i Lazio
Vinene som lages i området sør for Roma kalles samlet for Castelli Romani.
Det er ni vinproduserende kommuner i Albanerhøydene rett utenfor Roma, i regionen Lazio. Vinmarkene i dette området ligger på fra 60 til 350 meters høyde. Jordsmonnet er veldrenert og vulkansk. Klimamessig har Middelhavet en viss innflytelse, men det er mer påvirket av fjellene som omkranser distriktet.
Frascati er det mest kjente av områdene i Castelli Romani. Det har i flere hundre år hatt et viden kjent ry som den behagelige hvitvinen som ble servert på kaféene i Roma, og som ikke gjorde forsøk på å være stort annet enn det. Men potensialet er langt større.
Les mer
Gjennom vinen Poggio d’Oro 2007 produsert av Le Calle di Catocci vil jeg i dag rette fokus mot en lite kjent, men utmerket vin fra DOC-distriktet Montecucco i Toscana, Italia.
Les mer
Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.
Les mer
Vinjournalisten Jamie Goode sier i sin vinblogg:
«Jeg elsker temaet terroir: Forestillingen om at et spesielt jordsmonn, og et lokalt klima på en vinmark skal kunne tilføre en vin som produseres der en distinkt lokal karakter.
Jeg elsker det faktum at dette fortsatt er ganske myteomspunnet. Vi vet at noen voksesteder er meget spesielle, og at det kan lages store viner der, men vi vet ikke nøyaktig hvorfor, på tross av meget omfattende vitenskapelige undersøkelser.
På den ene siden er det bare et vidunderlig mysterium at kombinasjonen av spesielle steder og druer som passer akkurat der, kan gi store viner på måter vi ikke kan forutsi, og at det ikke er så mange steder på jorden hvor det kan skje. På den andre siden skulle jeg ønske vi hadde måter å finne fram til nye ‘store’ vinmarker på, for å gjøre store viner mer tilgjengelige, og dermed ikke så utilgjengelig kostbare.»
Les mer
Kommentarer