Arkiv

Arkiv for ‘Bedømmelse av vin’ Kategorien

Gluck, Gluck, Gluck

27. juni 2014 Ingen kommentarer

Det kan hende du aldri har hørt om Malcolm Gluck. Men i internasjonale vinkretser er engelskmannen godt kjent, av og til beryktet, for sine åpenhjertige, direkte og kontroversielle meninger om vin og, ikke minst, vinmaking.
Han er en av verdens mange vinskribenter. Men som sådan er han ganske spesiell, for han har fått ord på seg for å skrive i overkant åpenhjertig, rett fra leveren. Selv beskriver han seg som en beskytter av den vanlige vindrikkeren, som kjemper mot det som ofte oppfattes som snobberiet og oppblåstheten i vinens verden.

Les mer

Keiserens nye klær

24. mai 2014 Ingen kommentarer

Svindel med vin, spesielt dyre viner, er ikke noe nytt.
Nå er det et dansk par som har kommet i søkelyset for å ha svindlet for mangfoldige millioner.

Les mer

Vinsmaking

12. mai 2014 Ingen kommentarer

Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk  ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.

Les mer

Klassifisering eller regulering: Amerikansk vin i krise?

18. juli 2013 Ingen kommentarer

«Vi er landet for frie og vinforvirrede mennesker.», skrev Steven Washuta i vinbloggen «Terroirists». Han siktet til at det i lang tid nå har pågått en debatt der borte med en del ganske interessante problemstillinger i forbindelse med klassifikasjon og kvalitetsvurdering. Det har jeg lyst til å skrive litt om nå.

Reality-show og vinspekulasjon

27. mai 2013 Ingen kommentarer

Nok en uke med En primeur-salg av uferdig vin er over i Bordeaux. Stort sett endte prisene for de mest kostbare prmier cru-vinene på et noe lavere nivå enn i fjor. Men fortsatt ligger de skyhøyt over det nivået de hører hjemme på, noe man kan registrere i forholdet mellom pris og kvalitet  blant de vinslottene/vingårdene som ikke hører med blant de priviligerte (de klassifiserte).
Les mer

Vinkjemi – vin og pH

26. desember 2012 Ingen kommentarer

PH-verdien – et undervurdert kjennetegn på en vins kvalitet

pH er et mål på en oppløsnings syreinnhold og er analog med Richter-skalaen som brukes for å måle intensiteten på jordskjelv, siden begge skalaer er logaritmiske. For eksempel vil en vin med en pH på 3 være 10 ganger så syrerik som en vin med pH på 4. Det som det er viktig å huske om pH er at jo høyere pH, desto mindre syre, og jo lavere pH, jo mer syre. Så en vin med pH på 4.0 er MINDRE syrerik enn en med en pH på 3.6. Selv om totalsyre og pH er relatert,  representerer de forskjellige måter å måle syre i vin på. pH kan måles med en pH-måler, et instrument som raskt og enkelt bestemmer pH-verdien. Den viser den aktive syren i vinen. Dersom pH i en vin er for høy, la oss si fra 4.0 og oppover, blir vinen ustabil i forhold til mikroorganismer. Lav pH hindrer mikroorganismer å vokse. Tartarsyre tilsettes av og til den gjærende druesaften i varmere land for å sikre at man kan oppnå en akseptabel pH til slutt, siden noe av syren forsvinner under gjæringen. Man får en reduksjon av den totale syren, og heving av pH-verdien.
Seriøse biovinmakere ønsker å gripe minst mulig inn i prossessene når vinen skapes. Derfor arbeider de biologisk på vinmarkene, for å kunne produsere så sunne og modne druer som mulig. Bare av sunne druer kan man få en most som ikke gjør det nødvendig med inngrep i prossessene. Dette gjør de for å oppnå en lavest mulig naturlig pH-verdi i den ferdige vinen. Gjennom erfaring kan de smake det allerede i druene på vinstokkene, og merker det derfor ofte tidligere enn konvensjonelle vinmakere eller ønologer, som tester sukkerinnholdet og totalsyren. For engasjerte, kvalitetsorienterte vinmakere, enten de driver biologisk eller konvensjonelt, har pH-verdiene blitt viktige kjennemerker for kvalitet, god smak og mikrobiologisk stabilitet i vinen.

Les mer

Er det greit?

25. juli 2012 Ingen kommentarer

Velkommen til bioteknologiens vidunderlige verden.
Det har vokst fram en svær underskog av produkter som kan forbedre enhver vin (og andre næringsmidler, for den saks skyld). Meningen er selvsagt den beste: Man ønsker å lage et produkt som er slik konsumentene vil ha det.

Les mer

Solens vin

31. mai 2012 Ingen kommentarer

Jeg har i flere omganger trukket fram min støtte til, og tro på organiske viner. Her er hva jeg skrev om Marcel Deiss, og om Olivier Cousin, to franske vinmakere. En artikkel har fokus på tilsetningsstoffer i vin. På bakgrunn av flere tilbakemeldinger som kan sammenfattes med at disse vinene kan være nokså krevende, og i noen tilfeller omtales det som kalles «naturviner» mindre tiltalende, ser jeg det som en glede å trekke fram to organiske viner fra Spania. De er begge temmelig enkle – de utfordrer ikke, men er behagelige, lette viner. For meg er det også spesielt gledelig at de kommer fra de underfokuserte områdene i Spania, nemlig omkring Toledo, og DO Almansa.

Den første heter «300 Dias de sol» (300 soldager) fra Bodega Ecológica Bruno Ruiz som ligger på den store La Mancha-sletten midt i Spania, i Quero ved byen Toledo. Familien rår over 75 ha vinmarker i 600 meters høyde som dyrkes økologisk. Hoveddrue er Tempranillo. Navnet på vinen henspeiler (selvfølgelig) på det faktum at dette området i gjennomsnitt har 300 soldager i året. Her er det ingen smak av (eike)fat, ikke noe noe røyk, lær, krutt, og andre mer eller mindre eksotiske avskygninger, bare en rund, lett, frisk vin, med hentydninger til kirsebær og blomster, og den kjøligheten jeg foretrekker mer og mer. Den er spontangjæret (ingen tilsatt gjær), og klares ikke, og den tappes ufiltrert. Her er vi inne på et av kjernepunktene i min egen vurdering av slike viner. Når viner lages på slik måte, får man et produkt som i stor grad gjenspeiler produsentens jordbrukskunnskaper mer enn kunnskaper om kontrollert vinmaking, tilsetningsstoffer og kjemi.
Det er en kompleksitet her, men den er ikke knyttet til bastante og vedtatte normer for hvordan Tempranillo skal smake. Jeg tror det er en type vin som vokser med gjentatte møter, og er ganske sikker på at det er mange som vil finne ut at den kan være en hyggelig hverdagsvin. For prisen er ikke avskrekkende – kr. 111,-

Den andre er en vin som jeg ser mange trekker fram i disse dager, nemlig «Sarada» fra Agricolas Aguaza i Almansa. (Her kan du lese hva Aperitif skriver). Det er flere ting jeg synes er meget interessant her: De to brødrene som driver foretaket har satset biodynamisk (ennå ikke sertifisert, for det tar ti år), vinstokkene er mellom 20 og 50 år gamle, og her er det ikke snakk om tradisjonelle spanske druer. Etiketten sier Garnacha tintorea, og da vil vel mange tro at det dreier seg om Garnacha/Grenache. Det gjør det ikke – for det er et annet navn på den franske Alicante Bouschet som mange kjenner fra en del interessante portugisiske viner. Det morsomme er nå at den begynner å få noe som likner en kultstatus i Australia. Alicante Bouschet er en såkalt hybriddrue – det vil si at den er et resultat av kontrollerte krysninger av drueplanter, der en av «foreldrene» ganske riktig er Grenache (eller Garnacha som spanjolene sier), men det er ikke mye Grenache-preg tilbake. De to andre druene som ble brukt var to lokale, i dag temmelig ukjente, sørvest-franske druer, Aramon og Teinturier du Cher. I begynnelsen fikk denne druen ingen annen betydning enn som «fargetilsetning» til altfor lyse viner. Første gang Henri Bouschet fikk druer av den nye planten var i 1866. Og ut over fargen var det lite som virket spesielt lovende. Men med årene er det flere som har greid å «temme» denne druen og å få fram dens potensial. Spesielt var det portugisere som greide det.

Og nå står vi altså overfor en spansk 100% Alicante Bouchet fra Albacete, øst i Castilla (altså nok en gang La Mancha – den som vil vite mer om La Mancha kan lese her). Nå har jeg sett at en del utenlandske skribenter mener den innholde Monastrell i tillegg til Alicante Bouchet. Jeg har en mistanke om at de har rett, men for meg er det bare en fordel, for jeg er stor tilhenger av Monastrell. Vel – Vingården ligger i 800 meters høyde, og jordsmonnet domineres av kalk og stein. Også denne vinen er spontangjæret, og den har ligget og modnet på bunnfallet i store ståltanker. Og det er en behagelig, tiltalende vin. Ikke på noen måter utfordrende, men derimot innsmigrende og lettdrikkelig. Og prisen? Kr. 101,- Behøver jeg si mer?

Kvalitet i vin – del 1

16. januar 2012 Ingen kommentarer

Måling av kvalitet

Tidligere har jeg skrevet om bedømmelse av vin her. Nå har jeg har lyst til å utdypet emnet litt mer, ikke minst fordi jeg ikke liker at «noen» (les: vineksperter) skal kunne styre din og min smak. Det hele ble så langt at jeg har funnet det riktig å dele det i to.

Gleden ved å drikke vin kan ofte oppleves som nesten fullstendig subjektiv, og selv om noen mennesker har ganer som er flinkere til å skille ut elementer enn andre, vil selv den mest erfarne og kunnskapsrike vindrikkeren bare være i stand til å gi sin egen (begrunnede) mening. Det er viktig å huske på at når vi smaker på en vin er våre ganer ikke noe universelt måleinstrument som med eksakt presisjon kan gi sammenlignbare svar. Selv ikke ekspertenes ganer. Jeg har opplevd en vinkjenner som kunne sirkle inn en vin helt presist – drue, område, produsent, helt fram til årgangen. Imponerende. Men hva hadde han å si om vinens kvalitet? Svært lite. Gjenkjennelse av dufter og smaker behøver slett ikke å ha noe med kvalitet å gjøre. Dessuten: Hvordan er det mulig at to mennesker som smaker den samme vinen kan ha helt diametralt motsatt mening om den? Det må da være slik at den ene tar feil, og den andre har rett? Jeg tror ikke det.

Les mer

Malolaktisk gjæring

3. oktober 2011 1 kommentar

Dette er et uttrykk vi ofte kan støte på i vinsammenheng, men ikke alle vet hva det er, eller skjønner hva det innebærer. Derfor vil jeg forsøke å forklare noe av det viktigste knyttet til denne prosessen.

Gjæring
Det vitenskapelige grunnlaget for gjæring ble bevist og forklart av Louis Pasteur i 1857. Han demonstrerte hvordan gjæring ble forårsaket av levende organismer, og var den første til å isolere og skille mellom forskjellige typer gjær (f.eks. saccharomyces apiculatus og saccharomyces elipsoideus). Pasteur fant ut at noen gjærtyper er mer effektive når det gjelder konvertering av sukker til alkohol enn andre. Noen vil stoppe ved omtrent 6% alkohol, mens andre vil fortsette til opp til et nivå på 16-17%. Selv blant de effektive typene er det mange forskjellige sorter og hver vitikulturell region synes å ha sin spesielle lokale type. Han la også merke til at høye temperaturer dreper gjær.
Pasteurs oppdagelser gjorde det mulig å sterilisere mosten, og drepe de uønskede gjærcellene ved å varme mosten opp til kokepunktet og etterpå tilsette en ønsket gjærtype. Moderne vinteknikker bruker ikke lenger pasteurisering, men tilsetter ofte litt svovel for å hindre villgjær i å starte opp. Moderne vingjærkulturer gir forutsigbare resultater og kommer i en lang rekke versjoner som er spesialiserte for forskjellige formål. I tillegg til ulike toleranser overfor temperatur og alkohol, finnes det sorter som produserer aromaer av de fleste typer, produserer mer kropp og tekstur, gir lettere eller mer kompakt bunnfall, osv. Bruken av naturlig gjær har blitt mer utbredt i de siste 10-15 årene, men gjennom det risikerer produsentene en feilslått årgang, og de fleste produsentene bruker nå kulturgjær.

(Les det jeg har skrevet om Jean-Michel Deiss og bruken av naturlige metoder).

Les mer