Montilla er en god, usedvanlig, og altfor lite kjent vin. Den lages av Pedro Ximénez-druen som vokser i et område med tørre kalkfjell omkring landsbyene Montilla og Los Moriles sør for Córdoba i Spania, i fjellvingårder under en ubarmhjertig sol, og den holder 15-16% naturlig alkohol (opp mot grensen for det som er mulig gjennom direkte gjæring). Tidligere ble en del av produksjonen sendt til Jerez og solgt som Sherry. Begrepet Amontillado som vi kjenner fra sherryer betyr egentlig Sherry av Montilla-typen. Dette er ikke lenger lovlig, og Montilla-Los Moriles har nå sitt eget D.O.
Les mer
Dette er faktisk innlegg nr 200, så det er et lite jubileum. Og det feirer jeg med å drikke en vin jeg ikke vet noe som helst om, bare for å understreke at å skrive denne bloggen har vært en utrolig spennende reise.
Filosofia della terra, radici sulla terra, radici nella terra – Walter Massa
Jeg vet bare at vinen er italiensk, at årgangen er 2012, at den finnes på noen få polutsalg, og koster 150 kr.
Siden jeg liker italiensk vin (denne inkludert), og synes det er spennende å utvide mitt vinøse univers, begynte jeg å undersøke litt. Da er det utrolig å ha Internet til hjelp.
Les mer
Enkelte viner er ikke å få i Norge, men jeg synes det er verd å nevne dem likevel, når de er av interesse. Dette er om en liten håndfull slike viner:
Sayalonga
Vi befinner oss i Sør-Spania, og kjører oppover i Sierras de Málaga, vekk fra Costa del Sol, inn i det området som kalles Axarquía. På de slyngete veiene oppover i fjellene passerer vi landsbyen Sayalonga, en hvitmalt liten flekk i landskapet bare 4 mil fra Málaga by. Fra Algarrobokysten er det 9 km opp hit, og da er vi kommet opp i 350 m høyde. Her bor det 1500 mennesker, og stemningen er fredlig og rolig. Landsbyen har de samme trange brosteinsbelagte gatene som slynger seg mellom hvitkalkede hus prydet med bugnende planter og trær, som alle de andre små landsbyene i området. Midt i husklyngen ligger 1500-talls-kirken Iglesia de Santa Catalina, og den typiske andalusiske hovedplassen med sine jakarandatrær og solparasoller over restaurantens uteserverings-bord.
Rett etter denne landsbyen, på veien videre til Cómpeta, passerer vi et lite skilt på høyre side av veien som ikke er lett å få øye på: Bodegas Bentomiz står det, og det peker mot en støvete vei oppover i åssiden. Det som skiltet ikke sier noe om er at denne lille bodegaen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine meget gode høykvalitetsviner.
Les mer
Kommentarer