Den italienske IGT-betegnelsen – Indicazione Geografica Tipica – ble innført ved lov i 1992. I dag er det 117 av disse vinene spredt over det meste av landet. Før det var det VdT – Vino di Tavola (Italias laveste benevnelse) – som var den eneste kategorien de kunne puttes i. Super-Toscanerne er et klassisk eksempel på IGT viner som har blitt gjenstand for mye glamour, et skinn av opprør mot det bestående, og en fritenkende tilnærming til vinmaking ved å sette seg opp mot de strenge appellasjonslovene. Loven fra 1992 var ment å skulle innlemme disse vinene som ikke kunne tilpasses DOC- og DOCG-systemene, på et riktigere sted i det italienske vinhierarkiet.
Les mer
Beskrivelse av vin
For mange er det vanskelig å forstå at det går an å like noe som smaker som ‘gammelt lær’ eller ‘asfalttjære’. Det er det ikke vanskelig å skjønne, men desto vanskeligere å forklare.
En rekke av de ordene som mest nøyaktig beskriver dufter og smaker i vin er ikke ord som vi vanligvis forbinder med noe spiselig (eller drikkelig). Eik, sedertre og pinje, for eksempel. Mose, blader og gress. Ja, selv tjære og lær.
For å dra det ut i det ekstreme ble det på 1700-tallet i Frankrike sagt om Burgund-vin at den hadde en aroma som kunne minne om kloakk. Det ble til og med ment som et kompliment, noe vi har store vanskeligheter med å forstå, før vi kommer til å tenke på hva enkelte modne franske oster faktisk lukter, og hvor glade franskmenn (og forsåvidt mange av oss) er i dem.
Les mer
Marsala er en av de best kjente italienske hetvinene. Vi kjenner den ikke minst fra den tradisjonelle retten Kylling i Marsala (Chicken Marsala). Italienerne liker også å lage en Marsalasaus til kyllingretter med risotto. Men mest kjent er den kanskje i den tradisjonelle italienske desserten Zabaglione, en form for eggedosis med Marsala som ofte serveres med friske frukter som jordbær, blåbær, fersken, fiken, osv.
Les mer
Del 2
Jeg fortsetter dette lille dykket ned i vinprisenes tilsynelatende mystiske verden, der man spør seg: Hvorfor er det så stor forskjell på prisene på vin? Er du ikke ekspert på vinsmaking og viner, kan det virke nokså umulig å vurdere om du får en riktig vin til den prisen du har tenkt å betale.
Eller hva? Behøver du virkelig være ekspert for å finne en god vin til en fornuftig pris?
Det er ofte ikke så enkelt som at prisen helt er relatert til kvaliteten, for det er mange andre faktorer som spiller inn, f.eks. kan visse områders, druesorters eller produsenters popularitet gi en høyere pris uten at kvaliteten er særlig mye bedre enn andre tilsvarende viner.
Les mer
Del 1
Vinskribenten Jancis Robinson refererer til en «undersøkelse» som noen sikkert finner interessant:
Tidligere i år (på en Science Festival i Edinburgh) ble 578 mennesker bedt om å smake noen viner og si hvilke av dem som kostet under £5 og hvilke som kostet mellom £10 og £30 pr flaske. At resultatet ble at forsøkspersonene hadde rett kun i 50% av tilfellene, eller omtrent samme resultat man ville ha fått om man valgte helt på slump, førte til overskrifter som ‘Vindrikkere kaster bort pengene sine på kostbare viner». En psykologiprofessor sier i den forbindelse: «Folk greide ikke å skille mellom dyre og billige viner, og i disse vanskelige finanstider blir meldingen klar – de billige vinene smaker like godt som de dyre.»
Les mer
Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.
Les mer
Vinjournalisten Jamie Goode sier i sin vinblogg:
«Jeg elsker temaet terroir: Forestillingen om at et spesielt jordsmonn, og et lokalt klima på en vinmark skal kunne tilføre en vin som produseres der en distinkt lokal karakter.
Jeg elsker det faktum at dette fortsatt er ganske myteomspunnet. Vi vet at noen voksesteder er meget spesielle, og at det kan lages store viner der, men vi vet ikke nøyaktig hvorfor, på tross av meget omfattende vitenskapelige undersøkelser.
På den ene siden er det bare et vidunderlig mysterium at kombinasjonen av spesielle steder og druer som passer akkurat der, kan gi store viner på måter vi ikke kan forutsi, og at det ikke er så mange steder på jorden hvor det kan skje. På den andre siden skulle jeg ønske vi hadde måter å finne fram til nye ‘store’ vinmarker på, for å gjøre store viner mer tilgjengelige, og dermed ikke så utilgjengelig kostbare.»
Les mer
Det er økende interesse for, men mye forvirring omkring, organisk vin for tiden.
Interessen stammer fra det stigende antallet viner som hevder seg å være organiske på Vinmonopolets hyller, og fra vindrikkere som ønsker organiske alternativer til vanlig vin. Mesteparten av forvirringen har å gjøre med merkingen av disse vinene, dvs. – spørsmålet er: i hvor stor grad kan man egentlig stole på det som oppgis?
Les mer
En av de vanskeligste oppgavene en som vil formidle noe om vin har, er å kunne kommunisere på en måte som gjør at de som lytter forstår det man forsøker å formidle. En av de viktigste skribentene i bransjen, Eric Asimov fra The New York Times, har sett seg lei på de stadig mer fantasifulle ordene som brukes i vinanmeldelser, og mener at det ikke kan hjelpe konsumentene noe som helst, tvert i mot. Han sier dessuten at jo mer spesifikk beskrivelsen av en vin forsøker å være, desto mindre brukbar er informasjon som formidles. Han tar til orde for en sterk forenkling.
Les mer
For 50 år siden elsket nordmenn tyske hvitviner. Det ble konsumert store mengder viner som Reiler vom heissen Stein, Blue Nun, Black Tower og Zeller Schwarze Katz. Men tidene og smaken har forandret seg, disse vinene blir ikke sett på som det de en gang ble, og salget har stagnert.
Les mer
Kommentarer