Siden det fortsatt er jul, og mange kommer i kontakt med søte viner i juledagene – her kommer en oversikt over en del forskjellige typer, både hetviner og vanlige viner.
Som oftest lages hetvin ved at druesprit tilsettes en gjærende vin, og de finnes i mange varianter fra tørre til søte. De fleste har et ganske høyt alkoholinnhold (ca. 17-20%) og kan oppbevares mye lenger etter at de har blitt åpnet enn vanlig vin.
Enkelte vanlige vintyper produseres i tillegg med vilje søte. De lages innenfor stiler som ofte har lange tradisjoner. Før i tiden var det desidert mest søte viner.
Les mer
Så er det jul igjen, og noen av oss vil ha vin til julematen.
Da er det noen grunnleggende ting man må tenke på i utgangspunktet:
Sødme svekker effekten av syre og bitterhet (tanniner) og omvendt.
Litt salt på søtt øker følelsen av sødme.
Fett maskerer bitterhet og omvendt.
Bitterhet forsterker bitterhet.
Syre forsterker syre.
Les mer
Tysk vinlovgivning kan for mange fortone seg som temmelig vanskelig å sette seg inn i. Ikke bare er navngivingen annerledes enn vi er vant til, men de forskjellige kategoriene inkluderer høyst forskjellige viner. I særdeleshet er Auslese en kategori det er vanskelig å forstå. Det finnes mange forskjellige typer, og det er dem vi skal se litt nærmere på her.
Spesielt i gode årganger, som i de senere årene synes å komme nesten hvert eneste år, er det ikke uvanlig at de beste vineiendommene produserer mange ulike Auslese-viner. Av og til kan vi finne så mange som fem eller seks fra samme vinmark. De lages etter “tradisjonelt” mønster, d.v.s. de kan være søte, fruktige, halvtørre eller tørre. For å gjøre det enda mer komplisert, finnes det ikke noen generelle retningslinjer for hvordan produsentene skiller mellom disse svært forskjellige Auslesene. Det er opp til dem selv. Om man vil ha en rimelig god peiling på hva man kan forvente av en spesiell vin, må man derfor kjenne den enkelte produsentens kode for hvordan man skal tolke etiketten og/eller kapselen. For mange vindrikkere kan disse merkingene og vurderingen av dem virke nesten uforståelige og være til hinder for utforsking av dem. Men kvaliteten på sluttproduktet – vinene i seg selv – vil kunne gjøre at denne innsatsen er verd det.
Les mer
Albana di Romagna er en ganske unik (i betydningen uvanlig) hvitvin som lages i tre utgaver – tørr, halvtørr eller søt (dolce). Den er temmelig rik på alkohol, og produseres av Albana-druen i traktene omkring Emilia i Sentral-Italia, i nærheten av Bologna.
Opprinelsen til denne druen og denne vinstilen er omgitt av dunkelhet og mystikk. Man mener den stammer fra de gamle Romerriket, og mener navnet på druen stammer fra albus=hvit. En DNA-test utført i våre dager 
avslører et nært slektskap med Garganega og en rekke andre høyst lokale druer. Man har dessuten funnet et visst slektskap til den gamle tyske druen Elbling (fra Moseldalen).
I tidligere tider var det en legendarisk vin.
Det fortelles at i året 435 e.Kr. var Galla Placida, hersker over det Vestre Romerriket, på vei til Ravenna. Hun stoppet med hele sitt følge i en liten landsby underveis, og ble der servert et glass av den lokale hvitvinen i en mindre elegant kopp. ”Å, gyldne vin”, sa hun, ”du er altfor fin til å drikkes av slike kopper. Skulle jeg gi deg den ære du fortjener, skulle jeg ha drukket deg av et gullbeger!” Av dette kom Bertinoro (drikke-deg-i-gull), som er navnet på hovedbyen for produksjonen av denne vinen.
Den fikk rett til DOCG betegnelse i 1986, den første som ble gitt en hvitvin i Italia. De beste av disse vinene kommer nettopp fra landsbyen Bertinoro nær Forlí, bare noen få km fra Adriaterhavet. DOCG sonen (som totalt er på 1800 ha) inkluderer deler av provinsene Bologna, Forlí og Ravenna, og de nest beste Albana-vinene kommer nesten utelukkende fra den røde leirjorden i bakkene mellom Faenza og elven Ronco øst for Forlí. Vinmarkene i dette området ligger ca. 120-270 m.o.h.
Les mer
Et av minnene jeg har fra mine yngre dager, er smaken av noen syrlige drops med sitronsmak, som jeg husker jeg likte svært godt. Plutselig en dag kom denne smaken tilbake, representert ved en Riesling fra produsenten Dönnhoff i Nahe, nemlig deres billigste vin – den som bare heter Riesling. Den har mye sødme (25 g/l) men også en fin syreryggrad, og begge bidrar til å få fram denne sitrondrops-kvaliteten. Her er det mye fin syrlighet, den er frisk og ren, og har god dybde i smaken. En utmerket vin for gode sommerkvelder ute i frisk luft. Ren nytelse.
Les mer
Kommentarer