Det kan hende du aldri har hørt om Malcolm Gluck. Men i internasjonale vinkretser er engelskmannen godt kjent, av og til beryktet, for sine åpenhjertige, direkte og kontroversielle meninger om vin og, ikke minst, vinmaking.
Han er en av verdens mange vinskribenter. Men som sådan er han ganske spesiell, for han har fått ord på seg for å skrive i overkant åpenhjertig, rett fra leveren. Selv beskriver han seg som en beskytter av den vanlige vindrikkeren, som kjemper mot det som ofte oppfattes som snobberiet og oppblåstheten i vinens verden.
Les mer
Svindel med vin, spesielt dyre viner, er ikke noe nytt.
Nå er det et dansk par som har kommet i søkelyset for å ha svindlet for mangfoldige millioner.
Les mer
Om vi ønsker å lære mer om vin, er nok den mest lærerike måten å delta på en vinsmaking. Slike smakinger skjer med jevne mellomrom på offisielle tilstelninger der man kan melde seg på, men det kan også skje i langt mer avslappende omgivelser privat. Det kan være meget morsomt, og etter min erfaring oppnår man faktisk ofte det beste resultatet når man er flere venner sammen. Gjerne i en vinklubb. Da kan man diskutere og lære av hverandre. Jeg tror det er en forutsetning er alle er ærlige og det foregår på en usnobbete måte.
Les mer
Mangfoldet – en forsikring for fremtiden
Ved forrige århundreskifte ble det dyrket flere hundre forskjellige eplesorter i Norge. De fleste av dem er borte for alltid. Sammen med dem gikk et vell av ulike gener tapt. Mange står i fare for å forsvinne. Ta et av våre tidligere viktigste matepler, Ribston-eplet, som eksempel: Da de store, nye eplesortene nådde butikkenes hyller ville ingen ha denne sorten mer. Den var liten og grønn, med en blass farge. Den ser ikke så tiltalende ut, men har overlegne kvaliteter når det gjelder smak, lagring og foredlingsmuligheter. Dessuten har den tre ganger så mye C-vitaminer som et vanlig eple.
Utvalget av matplanter i verden har blitt kraftig strømlinjeformet i løpet av de siste 100 årene. Det er fastslått at 75% av mangfoldet blant matplantene er borte. For noen plantegrupper er tallet helt oppe i 85-90% (FAO-rapport). Men tapet av mangfold undervurderes ofte, og får ikke på langt nær samme oppmerksomhet som f.eks. klimaendringer. Det er liten forståelse blant folk flest om hva som skal til for å opprettholde et mangfold av matplanter. Og ikke minst – hvorfor. De som kommer etter oss vil klandre oss, og forundre seg over hvorfor så lite ble gjort.
Les mer
«Vi er landet for frie og vinforvirrede mennesker.», skrev Steven Washuta i vinbloggen «Terroirists». Han siktet til at det i lang tid nå har pågått en debatt der borte med en del ganske interessante problemstillinger i forbindelse med klassifikasjon og kvalitetsvurdering. Det har jeg lyst til å skrive litt om nå.
Velkommen til bioteknologiens vidunderlige verden.
Det har vokst fram en svær underskog av produkter som kan forbedre enhver vin (og andre næringsmidler, for den saks skyld). Meningen er selvsagt den beste: Man ønsker å lage et produkt som er slik konsumentene vil ha det.
Les mer
Det har i de senere årene dukket opp et nytt begrep i vinsammenheng.
Det er »naturvin«, eller »vin nature« som det heter i Frankrike, som er det landet der fenomenet har sin opprinnelse.
Men hva er det, og hvorfor har det oppstått?
Hvordan vin lages er et hissig diskusjonsemne blant mange av verdens vinprodusenter. De fleste vinhusene i dag benytter seg i større eller mindre grad av moderne dyrkingsmetoder og ny teknologi, ståltanker, temperaturmålere, osv. under vinfremstillingen. Dermed har de i stor grad muligheter til å rette opp feil og mangler i en årgang, og å kunne skape maksimalt vellykkede viner ut fra forutsetningene, viner som lever opp til forbrukernes kvalitetskrav.
Les mer
Måling av kvalitet
Tidligere har jeg skrevet om bedømmelse av vin her. Nå har jeg har lyst til å utdypet emnet litt mer, ikke minst fordi jeg ikke liker at «noen» (les: vineksperter) skal kunne styre din og min smak. Det hele ble så langt at jeg har funnet det riktig å dele det i to.
Gleden ved å drikke vin kan ofte oppleves som nesten fullstendig subjektiv, og selv om noen mennesker har ganer som er flinkere til å skille ut elementer enn andre, vil selv den mest erfarne og kunnskapsrike vindrikkeren bare være i stand til å gi sin egen (begrunnede) mening. Det er viktig å huske på at når vi smaker på en vin er våre ganer ikke noe universelt måleinstrument som med eksakt presisjon kan gi sammenlignbare svar. Selv ikke ekspertenes ganer. Jeg har opplevd en vinkjenner som kunne sirkle inn en vin helt presist – drue, område, produsent, helt fram til årgangen. Imponerende. Men hva hadde han å si om vinens kvalitet? Svært lite. Gjenkjennelse av dufter og smaker behøver slett ikke å ha noe med kvalitet å gjøre. Dessuten: Hvordan er det mulig at to mennesker som smaker den samme vinen kan ha helt diametralt motsatt mening om den? Det må da være slik at den ene tar feil, og den andre har rett? Jeg tror ikke det.
Les mer
Vi blir lett tiltrukket av medienes tendens til å rangere alt mulig rart ved hjelp av terninger eller andre skalaer og poengsystemer.
Også vin.
Dette er en internasjonal trend som ser ut til å bre om seg in absurdum. Den viktigste grunnen er selvsagt at slike rangeringer virker. Rangeringen på den andre siden av gjerdet – de reelle salgstallene – viser det. Med all mulig tydelighet.
Disse rangeringene behøver slett ikke å ha noe med kvalitet å gjøre, men er kanskje mer en form for forventet attraktivitet i et marked med mange nokså like konkurrenter.
Les mer
Kommentarer