Det er økende interesse for, men mye forvirring omkring, organisk vin for tiden.
Interessen stammer fra det stigende antallet viner som hevder seg å være organiske på Vinmonopolets hyller, og fra vindrikkere som ønsker organiske alternativer til vanlig vin. Mesteparten av forvirringen har å gjøre med merkingen av disse vinene, dvs. – spørsmålet er: i hvor stor grad kan man egentlig stole på det som oppgis?
En av de vanskeligste oppgavene en som vil formidle noe om vin har, er å kunne kommunisere på en måte som gjør at de som lytter forstår det man forsøker å formidle. En av de viktigste skribentene i bransjen, Eric Asimov fra The New York Times, har sett seg lei på de stadig mer fantasifulle ordene som brukes i vinanmeldelser, og mener at det ikke kan hjelpe konsumentene noe som helst, tvert i mot. Han sier dessuten at jo mer spesifikk beskrivelsen av en vin forsøker å være, desto mindre brukbar er informasjon som formidles. Han tar til orde for en sterk forenkling.
Les mer
Snøen smelter. Gradestokken beveger seg mot +10. Det går mot vår. Der mange lengter etter den første utepilsen, gleder jeg meg til den første Rieslingen på terrassen.
Vår i Mosel
Som regel er det en delikat, skarpskåren riesling fra Mosel jeg vil ha. De som har en liten restsødme, men er så nydelig balansert at totalinntrykket blir pur forfriskning.
Alsace lager selvfølgelig flotte rieslinger, kanskje noen av de kraftigste og flotteste i verden. I Østerrike lager de tørre, mineralrike rieslinger, i Australia kommer de opp med forbausende gode eksemplarer, og riesling er kanskje den druen som gir best hvitvin der. Flere andre land dukker opp med gode rieslinger. Men når det gjelder dedikasjon til druen, viner med en sjelden finesse, dybde og klarhet, balanse mellom skjørhet og intensitet, er det ingen som kan rivalisere Tyskland. Les mer
For 50 år siden elsket nordmenn tyske hvitviner. Det ble konsumert store mengder viner som Reiler vom heissen Stein, Blue Nun, Black Tower og Zeller Schwarze Katz. Men tidene og smaken har forandret seg, disse vinene blir ikke sett på som det de en gang ble, og salget har stagnert.
Les mer
Blant nyhetene i Vinmonopolets Mars-April 2011-liste finner vi to sprudlende alternativ fra Burgund, Delorme Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs Brut 2008, og Brun Crémant de Bourgogne Charme Blanc de Blancs Extra Brut 2008. Da får vi et påskudd til å se nærmere på AOC Crémant de Bourgogne.
Málaga i Andalucía ville for de fleste av oss ikke komme særlig høyt opp på listen over de beste vinproduserende områdene i Spania. Men det mange ikke har lagt merke til enda, er at provinsen stadig forbedrer sitt rykte i vinverdenen, for det skjer i det stille. De har ikke noe stort markedsføringsbudsjett, ingen storslåtte presentasjoner og reklamesendinger på TV, ingen fanfarer fra lydrike basuner.
Les mer
Jeg ble litt nysgjerrig på denne vinen da jeg, nokså tilfeldig, fant den på et Vinmonopol nær meg. Prisen var 130 kr, og den kom fra Calatayud i Spania, vest i regionen Aragon. Det er ikke et spesielt fokusert område, men det er interessant.
Greco di Tufo er en litt spesiell, historisk italiensk hvitvin, med DOCG-benevnelse fra 2003. Den lages på vulkansk jordsmonn i noen landsbyer ved Tufo, ikke langt fra Avellino i Campania, i 450-500 meters høyde. Avellino ligger innover i landet, øst for Napoli. Det er druen Greco Bianco (som også kalles Greco di Tufo) som danner grunnlaget, men den kan blandes med inntil 15% Coda di Volpe – selv om stadig fler lager 100% Greco-utgaver.
Les mer
Blant hvitvinene i Piemonte er det Cortese og Moscato som er de mest brukte druesortene, sammen med noe Favorita, men det har begynt å dukke opp Chardonnay også.
Cortese vokser for det meste omkring Alessandria og i åsene omkring Gavi.
I Piemonte lages det mer DOC/G viner enn i noen annen italiensk region, og nesten 84% av druearealet kommer inn under en DOC/G betegnelse. Til gjengjeld er det ingen IGT klassifikasjon (Indicazione Geografica Tipica), som f.eks. er tilfellet i Toscana der IGT viner, eller såkalte Supertoskanere utgjør en ikke ubetydelig del regionens vinproduksjon, hvertfall på eksportsiden. En del druetilknyttede viner lages med både druenavnet og byen (eller landsbyen) på etiketten, f.eks. Barbera d’Alba, Barbera d’Asti, Dolcetto di Dogliani, Freisa di Chieri, m.fl.
Kommentarer