Région del Aconcagua er en en av de fem hovedregionene for vin i Chile. Området er oppkalt etter Sør-Amerikas høyeste fjell, med en topp på 6962 m. Dette fjellet, som er 1000 m høyere enn Kilimanjaro og over 2000 m høyere enn Mont Blanc, ligger faktisk i Mendoza-regionen i Argentina, på grensen mot San Juan. Men hovedelven derfra (som heter Aconcagua) renner vestover, gjennom Chiles midtre del, og ut i Stillehavet (men: det er Chiles nordligste vinområde). Regionen Aconcagua strekker seg fra kysten – et område for Pinot Noir, Sauvignon Blanc og Chardonnay, og østover mot Andesfjellene. Det ligger 65 km nord for Santiago, øst for Valparaiso. Regionen er ca 100 km lang, og omfatter Casablanca-dalen (Valle de Casablanca), Aconcagua-dalen og Leyda-dalen. Så regionen går fra 50 m i vest til 1000 m i øst i høyde over havet. I kartsammenheng ligger området langs breddegraden 32°S, noe som tilsvarer Algeire og Tunisia i Nord-Afrika.
Les mer
Idag skal jeg skrive litt om Merlot, en drue vi kan spore tilbake til det første århundret i Frankrike, men som den Bordeaux-druen vi kjenner dukker den ikke opp før på 17-1800-tallet.
Les mer
Det er kanskje ikke så mange som har fått med seg at ”Blue Nun” som ble elsket på 1950- ’60- og ’70-tallet, men utskjelt siden, har gjennomgått en ganske omfattende transformasjon i de senere årene. Den har f.eks blitt en Riesling- og ikke en Liebfraumilch-blanding.
Les mer
Denne uken vil jeg fokusere på en ekspanderende og ganske spennende vinregion på New Zealand,
Hawke’s Bay. Den ligger er på østkysten av North Island, rundt byene Napier, Hastings og Havelock North.
Den sørlige breddegraden tilsvarer omtrent Spania i nord (og dermed også Rhônedalen).
Klima og jordsmonn er meget variert, og bidrar til å gjøre denne regionen til en av New Zealans mest spennende.
Denne gangen skal jeg skrive om en vin jeg hadde gleden av drikke sammen med gode venner, og som ga meg svært mye, på tross av at den tilhører en vinstil der jeg (altfor) ofte tenker med meg selv: «Dette er greit, men ikke mer», nemlig (relativt rimelige) viner fra Bordeaux i Frankrike. (De dyre tenker jeg ikke på en gang).
Da er det spesielt godt for meg å kunne fokusere på den vinen mine venner hadde valgt ut: Clos des Quatre Vents 2001 fra Margaux.
Det er ingen billig vin – nesten tvert imot – for selv i Frankrike må du ut med € 40-50. Men i forhold til de vinene den settes i klasse med, f.eks Château Palmer, er den et varp, prismessig. For dette er en bemerkelsesverdig vin fra en temmelig unik vinmark midt i Margaux’s «smørøye».
Les mer
I min gjennomgang av vinstiler i Nord-Italia har turen kommet til Alto Adige.
Dette området dekker den nordlige – eller øvre – delen av Adige-bassenget i regionen Trentino-Alto-Adige, og omfatter provinsen Bolzano og dalføret videre innover mot grensene til Østerrike og Sveits. Det var en del av Østerrike-Ungarn fram til 1921.
I dalene som strekker seg oppover mot Brennerpasset er jordsmonnet ofte mineralrik, kalkholdig morenejord med innslag av sand og grus. De fruktbare dalene og åssidene i dette fjellrike Tyrolerland har vært berømt for sin vin siden romernes dager, og de produserte en lett, duftrik, ytterst behagelig og ofte utmerket bordvin. Mer enn halvparten av produksjonen blir idag eksportert til Sveits, Østerrike og Tyskland. Etter den 2. verdenskrigen startet en viktig utvikling med å etablere disse vinene på et høyere kvalitetsnivå. Man kan også legge merke til at området står for 1% av Italia’s totale vinproduksjon, men 10% av all grappa (det særegne italienske brennevinet) som lages i Italia.
Les mer
«God vin handler ikke om de temmelig nedslående salgsscenariene for en primeur rødviner. Det handler om begavede mennesker som lager store viner fra de beste terroirs. Det er mange av dem for tiden, over hele verden. Jeg ønsker bare å kunne gi dem den kredit de fortjener.» Jamie Goode på sin vinblogg.
Jeg er meget enig i dette, og det er nok en av grunnene til at jeg såpass ofte skriver om viner og områder som ikke regnes blant de bestselgende. Jeg mener min misjon ikke er å støtte opp under de mest populære og best kjente vinene, men å ha et fokus på de mange gode vinene fra områder som ligger litt under horisonten for de fleste som kommer inn i en eller annet form for vinutsalg og ikke vet hva de skal velge.
I dag skal det dreie seg om New Zealand, et land på en stille, kontinuerlig frammarsj. I mange vinelskeres bevissthet har det brent seg inn med sine faste, klare, smaksmettede hvitviner, men i det seneste tiåret har det også kommet på banen med stadig bedre rødviner.
Les mer
Det har vært skrevet en god del små hjertesukk på vinbloggsider i de siste månedene. Mange av dem tar utgangspunkt i den forbausende store flokken av veletablerte vinskribenters uforbeholdne støtte til Bordeaux’ en primeur-salg av vin. Hvis du ikke vet hva dette en primeur-salget dreier seg om, så går det i korthet ut på at en del av de store slottene i Bordeaux selger den nygjærede vinen sin LENGE FØR den er ferdig. (Det franske uttrykket en primeur kan oversettes med «på forhånd»). Dette er et spill få her i Norge har mulighet til å delta i, men det kan jo være greit å vite litt om det.
På disse en primeur-smakingene stiller en stor hop av de mest profilerte vinskribentene fra hele verden opp, og bestemmer seg for om den uferdige vinen de blir presentert prøver av, kommer til å bli verd en investering eller ikke. Så følger en lang rekke med mer eller mindre euforiske artikler i magasiner, aviser, på blogger, Facebook, Twitter, osv. Det skapes en overdreven interesse for et produkt bare et mindretall av det vindrikkende publikum kommer til å ha noen befatning med, eller noen glede av.
Les mer
Kommentarer