Jeg har lenge hatt interesse av å følge med på kartleggingen av det genetiske materialet i vindruer ved hjelp av DNA, og konsekvensene av det.
Utgangspunktet er jo planteslekten vitis (drueplanter) som inneholder 60 arter, de fleste knyttet til den nordlige halvkule. Den viktigste heter vitis vinifiera, som det finnes mellom 5000 og 10.000 varianter av, og det er blant dem vi finner de fleste av de druene vi kjenner til i vinproduksjonen. Man mener den stammer fra fuktige, varme skogkledde dalfører fra Turkestan i Asia, gjennom Armenia til Trakia (deler av Bulgaria, Hellas og Tyrkia). Derfra spedte den seg til Egypt og Fønikia, og fra Hellas til resten av middelhavsområdet. Og det var hovedsaklig romerne som brakte den oppover elvedalene i Frankrike og Tyskland.
Det ettefølgende har jeg sakset fra en pressemelding fra vinimportøren Non Dos, som satser på ”naken vin”, dvs. vin som dyrkes økologisk med minst mulig tilsettinger. Dette er jo et tema jeg har tatt opp i andre sammenhenger. Denne gangen dreier det seg om en hvitvin fra Østerrike, laget på druen Grüner Veltliner.
Vinverdenen er i økende grad i ferd med å bli polarisert mellom kommersielle ’merkevarer’ der sluttproduktet i stor grad blir bestemt i styrerommet ut fra markedsanalyser, og viner som har sin egen historie og sin egen tradisjon å fortelle.
For noen år siden var det noen psykologer som kunne konstatere at ved å spille visse typer musikk kan en vinopplevelse endres.
I en studie ved Heriot Watt Universitetet i Edinburgh, Skotland, fant man ut at deltakerne i eksperimentet rangte viner med opp til 60% forskjell, avhengig av hva slags musikken de fikk høre.
Undersøkelsen omfattet 250 studenter ved universitetet. De ble ført inn i fem forskjellige rom, med forskjellig musikk, eller ingen musikk, men ble servert de samme vinene blindt, og skulle rangere dem.
Hjerneteori
Fire typer musikk ble spilt – innledningen (”O Fortuna”) til «Carmina Burana» av Carl Orff («mektig og tung»), «Blomstervalsen» fra «Nøtteknekkeren» av Tchaikovsky («subtil og forfinet»), «I Just Can’t Get Enough» med Nouvelle Vogue (”livlig og forfriskende») og «Slow Breakdown» med Michael Brook (”innsmigrende og bløt»).
De hvite vinene ble vurdert til 40% mer livlig og forfriskende når den musikken ble spilt, men bare 26% mer innsmigrende og bløt når musikken i den kategorien ble hørt.
De røde ble endret 25% ved innsmigrende og frisk musikk, men 60% med mektig og tung musikk.
Resultatene viser at musikken får hjernen til å respondere på vinen på en spesiell måte.
Forskerne sa at Cabernet Sauvignon ble mest påvirket av «mektig og tung» musikk, og Chardonnay av ”livlig og forfriskende».
Vinmakere burde kanskje heretter anbefale at visse typer musikk bør spilles til spesielle viner.
Undersøkelsen ble utført for den chilenske vinmakeren Aurelio Montes, som faktisk spiller gregoriansk sang for sine modnende viner. Han sa det derfor var en naturlig utvidelse av konseptet å fastslå hvilken virkning musikk har på hvordan vin smaker.
Tidligere har samme forskergruppe gjort en undersøkelse på supermarkeder der de fant at det var fem ganger mer sannsynlig at folk kjøpte franske viner framfor tyske dersom det ble spilt fransk trekkspillmusikk i bakgrunnen.
Men dersom tysk ompa-musikk ble spilt, solgte det tyske produktet mer enn det franske i forholdet to til en.
Her er Aurelio Montes anbefalinger:
Til Cabernet Sauvignon:
”All along the Watchtower” med Jimi Hendrix, ”Honky Tonk Woman” med Rolling Stones, ”Live and let die” med Paul McCartney og Wings, ”Won’t get foole again” med The Who.
Til Chardonnay:
”Atomic” med Blondie, «Rock DJ” med Robbie Williams, ”What’s love got to do with it” med Tina Turner, ”Spinning around” med Kylie Minogue.
Til Syrah:
”Nessun dorma” av Puccini, «Orinoco flow” med Enya, ”Charions of fire” med Vangelis, ”Canon” av Pachelbel.
Til Merlot:
”Sitting on the Dock of the Bay” med Otis Redding, ”Easy” med Lionel Richie, ”Over the Rainbow” med Eva Cassidy, ”Heartbeats” med José Gonzales.
Noe sier meg at hans musikkanbefalinger har noe med hans alder å gjøre (født 1948).
De som ønsker å gå litt mer i dybden kan starte med å dykke ned i http://wineandmusic.com/. Forskningsrapporten som var utgangspunktet finner du f.eks. her http://www.wineanorak.com/musicandwine.pdf
Kommentarer