Som jeg tidligere har skrevet i denne bloggen: Det er ikke noe galt med sødme i tyske rieslinger (se «Tyske viner: en innledning», og «Tørr riesling?»). I motsetning til mange andre viner der hint av sødme ikke er ønsket, kan vel-lagede tyske rieslinger snu sødmen til en styrke. Om vinen er omsorgsfullt balansert av andre kvaliteter, som en livlig syrlighet, kan du få oppleve et balansenummer på høy line der spenningen mellom sødme og syre blir forfriskende og spennende.
Les mer
Snøen smelter. Gradestokken beveger seg mot +10. Det går mot vår. Der mange lengter etter den første utepilsen, gleder jeg meg til den første Rieslingen på terrassen.
Vår i Mosel
Som regel er det en delikat, skarpskåren riesling fra Mosel jeg vil ha. De som har en liten restsødme, men er så nydelig balansert at totalinntrykket blir pur forfriskning.
Alsace lager selvfølgelig flotte rieslinger, kanskje noen av de kraftigste og flotteste i verden. I Østerrike lager de tørre, mineralrike rieslinger, i Australia kommer de opp med forbausende gode eksemplarer, og riesling er kanskje den druen som gir best hvitvin der. Flere andre land dukker opp med gode rieslinger. Men når det gjelder dedikasjon til druen, viner med en sjelden finesse, dybde og klarhet, balanse mellom skjørhet og intensitet, er det ingen som kan rivalisere Tyskland. Les mer
For 50 år siden elsket nordmenn tyske hvitviner. Det ble konsumert store mengder viner som Reiler vom heissen Stein, Blue Nun, Black Tower og Zeller Schwarze Katz. Men tidene og smaken har forandret seg, disse vinene blir ikke sett på som det de en gang ble, og salget har stagnert.
Les mer
Greco di Tufo er en litt spesiell, historisk italiensk hvitvin, med DOCG-benevnelse fra 2003. Den lages på vulkansk jordsmonn i noen landsbyer ved Tufo, ikke langt fra Avellino i Campania, i 450-500 meters høyde. Avellino ligger innover i landet, øst for Napoli. Det er druen Greco Bianco (som også kalles Greco di Tufo) som danner grunnlaget, men den kan blandes med inntil 15% Coda di Volpe – selv om stadig fler lager 100% Greco-utgaver.
Les mer
Málaga er en by og en provins ved den spanske Middelhavskysten. Der lages det vin i to avgrensede områder: Den ene nord og øst for Málaga by, den andre i
den sørvestlige delen av provinsen, med grense mot Sherry-distriktet. Området ble DO-klassifisert i 1937 med oppdatering 1976, og det har et eget underområde – DO Sierras de Málaga. Produksjonen er inndelt i 5 soner – Axarquía, Montes, Norte, Costa Occidental og Serranía de Ronda. Sentrum for produksjonen er Sierra de Almijara, sammen med Antequera, Archidona, San Pedro Alcantara, Velez Malaga og Competa. De viktigste av de 66 landsbyene som omfattes av reguleringen er Frigiliana og Velez. Les mer
Videre østover langs Loire-elven kommer vi til de sentrale vinmarkene – Sancerre, Pouilly-Fumé, med flere – Loire’s siste bastion. Disse ligger på en måte isolert fra resten av Loire. Og faktisk ligger Chablis, mot nordøst, og Côte d’Or, mot øst, nærmere enn de vi nettopp har snakket om. Og som en refleksjon av overgangen fra Loire til Burgund, har vi her Pinot Noir og Sauvignon Blanc i stedet for Loire’s store druer – Chenin Blanc og Cabernet Franc.
Les mer
Saumur kan være et fint utgangspunkt for å utforske vinmarkene i Loire, for det er et sentralt sted med mange overnattingsmuligheter. Rundt Saumur produseres det røde, hvite og søte viner, så vel som store mengder musserende vin som uten tvil er av stor økonomisk betydning, og som kan være av svært god kvalitet. Men det er nok de røde vinene som blir best, og de fra Saumur-Champigny er mest fristende.
Les mer
Savennières er en vakker landsby 15 km sørvest for Angers, der det produseres den fineste hvitvinen i Côteaux de la Loire, og som ligger i Anjou. De beste vingårdene er Coulée-de Serrant og Roche-aux-Moines. Andre ledende eiendommer er Bécherelle, Château d’Epiré, Château de Chamboureau og Château de Savennières. Det er såvisst ingen ny appellasjon.
Les mer
I skyggen av deres mer synlige nabo, Layon, ligger vinmarkene her langs Aubance, en liten sideelv til La Loire, men også de kommer fra Anjou-Coteaux de la Loire. De må tas med i betraktningen, for på begge steder lages det hvite viner i samme søte stil som i Coteaux du Layon, selv om de sjelden når det kvalitetsnivået som man ofte finner i Layon.
Les mer
Med en slik myriade av viner som det er i Loiredanen, er det ekstremt vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men om det er noen viner her som vil fortjene en plass blant de beste, er det de som kommer fra Coteaux du Layon (selv om Savennières kan sies å være en moderne, tørr utfordrer til den samme tronen). Derfor starter vi med denne, en av Loire’s beste søtvins-appellasjoner.
Les mer
Kommentarer